Viser 21–30 av 115 treff.

Endringer i politiloven og politiregisterloven

NIM avga uttalelse til Stortingets justiskomité om endringer i politilov og politiregisterlov, forut for muntlig høring den 17. januar 2023. Forslaget går blant annet ut på at PST skal få hjemmel til å samle all åpent tilgjengelig informasjon som ledd i innenlands etterretning. Informasjonen skal kunne analyseres ved hjelp av kunstig intelligens. Informasjonen kan dessuten inngå etterforskning innen PSTs ansvarsområde. NIM pekte særlig på at ordningen griper inn i privatliv og ytringsfrihet, og at rettssikkerhet og kontroll er svakt ivaretatt.

Til: Stortingets justiskomité
NIM-H-2023-001

NIMs supplerande rapport til FNs kvinnekomité

I rapporten tek NIM opp til saman elleve tema. Rapporten er utarbeida i samråd med Eldreombodet. Sentrale tema er etterforsking og straffeforfølging av vald mot kvinner, straffelova sine føresegner om seksuallovbrot, krisesentertilbodet, og vald mot utsette grupper av kvinner. I rapporten tek NIM også opp mellom anna hets og hatprat mot kvinner, reforma av Likestillings- og diskrimineringsombodet og Diskrimineringsnemnda, helserettar for papirlause kvinner, barnefattigdom, og oppfølging av tidlegare tilrådingar frå Kvinnekomitéen og andre menneskerettslege overvakingsorgan. Rapporten er skrive i forkant av den tiande høyringa av Noreg i FNs kvinnekomité den 9. februar 2021.

Til: FNs kvinnekomité
NIM-IR-2023-001
Bronsestatue av Justisia.

«Tengs-saken» – forrang i praksis

7. november startet rettssaken mot en ny tiltalt i saken om drapet på Birgitte Tengs, tre dager etter at Agder lagmannsrett opphevet erstatningsdommen mot «fetteren», siste rest av domstolenes behandling av ham som en mistenkt i saken.

Innspill til Straffelovrådets arbeid med å gjennomgå straffelovens kapittel om seksuallovbrudd

NIM har skrevet et innspill til straffelovrådet hvor vi gjør rede for hvilke krav menneskerettighetene stiller til lovgivning på straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd og en såkalt «samtykkelov». Et menneskerettslig krav er at individets fysiske og psykiske integritet og seksuelle selvbestemmelsesrett må sikres ved at ufrivillig seksuell omgang er kriminalisert i nasjonal lovgivning. Det er også klart, etter menneskerettighetene, at det ikke kan kreves fysisk motstand for at noe skal anses som voldtekt. Samtidig setter ikke menneskerettighetene spesifikke krav til hvordan lovteksten utformes for å ivareta disse menneskerettslige kravene. Videre er det et ufravikelig krav at det fremgår rimelig presist av lovgivningen hvilke handlinger som dekkes av straff. NIM mener menneskerettighetene tilsier at det er behov for at straffelovens bestemmelser om seksuallovbrudd endres slik at de i større grad fanger opp ufrivillig seksuell omgang. Situasjoner der en person verbalt eller gjennom annen kommunikasjon har avvist den seksuelle omgangen, er slik NIM ser det ikke tilstrekkelig dekket i dagens straffelovgivning.

Til: Straffelovrådet
NIM-H-2022-026

Skriftlig innspill til forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet

NIM har sendt rapporten «Rus og menneskerettigheter» som skriftlig innspill til Helse og omsorgsdepartementet. Rapporten er å regne som NIMs innspill til regjeringens planlagte forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet.

Til: Helse- og omsorgsdepartementet
NIM-H-2022-025
Fasaden på Høyesteretts hus i Oslo.

Høyesterettsdom i sak om transpersoners vern mot hatefulle ytringer

Høyesterett avsa i dag dom om hatefulle ytringer på grunn av kjønnsidentitet, hvor de fant at ytringene var straffbare. Høyesterettsddommen er den første av sitt slag etter at det strafferettslige vernet mot hatefulle ytringer rettet mot noen på grunn av deres kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet trådte i kraft.