Viser 741–750 av 1244 treff.

Skriftlig innspill til endringer i sameloven mv. (konsultasjoner) (Prop. 86 L (2020-2021))

NIM ønsker velkommen en lovfesting av konsultasjonsretten/plikten. NIM mener at lovforslaget tilfredsstiller de prosessuelle kravene om konsultasjoner etter ILO-konvensjon 169 om urfolk (ILO 169), tilpasset norske og samiske forhold. Lovfesting av konsultasjonsretten/plikten har vært under vurdering siden samerettsutvalgets forslag i 2007, og bør snarest gjennomføres for å sikre god menneskerettslig etterlevelse.

Til: Stortingets kommunal og forvaltningskomité
NIM-H-2021-019

Tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet

NIM støtter forslaget om lovfesting av tverrfaglig helsekartlegging av barn under barnevernets omsorg. NIM mener imidlertid at forslaget reiser menneskerettslige spørsmål som ikke er utredet. Et sentralt spørsmål er hvorvidt kartleggingen skal gjøres rutinemessig, for alle barn som barnevernet overtar omsorgen for, eller om det skal gjøres individuelle vurderinger av behovet for kartlegging i den enkelte sak. NIM tar ikke stilling til denne konkrete problemstillingen, men peker på de faglige innvendingene mot forslaget som taler for å gjøre slik helsekartlegging obligatorisk, og stiller spørsmål om det er vurdert hvilken innretning på tiltaket som i størst grad realiserer barns rettigheter.

Til: Barne- og familiedepartementet
NIM-H-2021-018

Kunstneriske ytringer

Kunstnerisk ytringsfrihet er igjen satt på agendaen etter Charlie Hebdos karikatur av medlemmer av den britiske kongefamilien. Fritt Ord har nylig publisert en rapport om hvordan kunstnere i Norge vurderer spørsmål knyttet til ytringsfrihet.

Rett inn i offentligheten

Kronikk av Anine Kierulf, spesialrådgiver i NIM og førsteamanuensis ved UIO. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 12. mars 2021. Jurister kan være provoserende. Men det hender at provokasjon gir god diskusjon. «Det er synd dersom debatten om Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten?» ender opp som en diskusjon om ærekrenkelser og mat for advokater» mente Bergens […]

Oppdatering av klimalovens klimamål for 2030 og 2050.

De foreslåtte endringene i klimaloven innebærer å oppdatere klimalovens klimamål for 2030 og 2050. Endringsforslaget er av teknisk art, og har blant annet som formål å justere de lovfestede målene i klimaloven slik at de er i tråd med de siste klimamålene som ble meldt inn for 2030 under Parisavtalen. I høringssvaret etterlyser NIM vurderinger av menneskerettslige forpliktelser, og redegjør nærmere for disse.

Til: Klima- og miljødepartementet
NIM-H-2021-017

Enslige mindreårige asylsøkere som forsvinner fra mottak og mangelfull statistikk

I dette brevet påpeker NIM bekymring over manglende statistikk over enslige mindreårige asylsøkere som forsvinner fra mottak. I lys av den utsatte situasjonen til ungdommer som forsvinner, oppfordrer NIM justis- og beredskapsministeren til å sikre at det kontinuerlig innhentes statistikk over mindreårige som forsvinner fra mottak og at man finner alternative måter å føre statistikk overfor denne gruppen i tidsperioder hvor UDI oppgir at dette ikke er mulig.

Til: Justis- og beredskapsminister Monica Mæland
NIM-B-2021-006

Ivaretakelsen av menneskerettighetene ved utbruddet av covid-19 i Oslo kommune

I dette brevet retter NIM seg mot Oslo kommune, som landets største kommune, og som en av de kommunene som har vært alle hardest rammet av koronapandemien. Byrådet i Oslo kommune innførte ytterligere tiltak som vil gjelde fra 10. til 25. mars. Flere av tiltakene i Oslo kommune, både de som har vart en stund og de som ble truffet nylig, griper inn i befolkningens menneskerettigheter. Kommunene har en helt sentral rolle i den praktiske gjennomføringen av sentrale menneskerettigheter, og kommuners menneskerettighetsforpliktelser fremtrer spesielt tydelig i situasjoner der kommunen opptrer som offentlig myndighetsorgan. Inngrepene må være forholdsmessige, og det hører til denne vurderingen at befolkningen får informasjon om hvordan Oslo kommune har vurdert og fortsatt vurderer forholdsmessigheten ved at eksisterende tiltak videreføres og de nye tiltakene rettet mot barn og unge. NIM ønsker med dette brevet å opprette dialog med kommunen og stiller spørsmål for å få innsikt i deres pandemihåndtering og forholdet til menneskerettighetene.

Til: Oslo kommune
NIM-B-2021-005

Vaksinasjon og menneskerettigheter

Hvilke ulike virkemidler kan en stat kan ta i bruk for å sikre at befolkningen gjennomfører et ønsket vaksineprogram? I rapporten «Vaksinasjon og menneskerettigheter – en menneskerettslig analyse» går NIM gjennom relevant praksis i relasjon til vaksiner og menneskerettigheter.

NIM-R-2021-001

Vaksinasjon og menneskerettigheter

Kapittel: 5. Veien videre

Selv om det menneskerettslige handlingsrommet når det gjelder plikt til vaksinering ser ut til å være stort, er det liten grunn til å anta at norske myndigheter vil innføre noen plikt til å ta covid-19-vaksine. Dette er klart uttrykt gjentatte ganger fra norske helsemyndigheter. En slik plikt ville trolig bidra til å undergrave tilliten til helsemyndighetene, og […]