Regjeringens lovforslag legger blant annet opp til innføring av et system for at E-tjenesten skal kunne masseinnsamle, lagre og søke i elektronisk kommunikasjon som krysser den norske grensen, såkalt tilrettelagt innhenting.

Menneskerettslig byr et slikt system på utfordringer og vanskelige avveininger, med personvernet og ytringsfriheten (kildevernet) på den ene siden mot nasjonale sikkerhetsinteresser på den andre. Menneskerettslig er dette et område som er rettslig uavklart, men i utgangspunktet er det ikke noe absolutt forbud mot et slikt system. Men innføringen forutsetter at det med systemet følger gode kontrollmekanismer og tydelig lovregulering for å minske risikoen for misbruk/vilkårlighet/formålsutglidning og for å styrke rettssikkerheten. NIM mener forslaget er endret i klart riktig retning her, f.eks. gjennom EOS-utvalgets mulighet til å begjære stansing og sletting for tingretten, men at det fortsatt har et forbedringspotensial i dette henseende. NIM har særlig tre anbefalinger til Stortinget om hvordan menneskerettslige krav bedre kan ivaretas: Sikre domstolskontroll for kildevern og fortrolig kommunikasjon, sikre at kontrollmekanismene blir så reelle og effektive som mulig og at det legges til rette for en fremtidig evaluering.

NIM deltar på høring på Stortinget 28. mai 2020.