Forskningsprosjekt – barns rett til digitalt privatliv

NIM har fra 2022 et forskningsprosjekt om barns rett til digitalt privatliv. Prosjektet utforsker barns rettigheter knyttet til privatlivs- og personvernbeskyttelsen i det digitale samfunn.

NIM har i perioden 2022-2026 fått støtte fra Norges Forskningsråd gjennom ordningen Offentlig Sektor-PhD. Prosjektet går ut på at en av NIMs ansatte bruker deler av sin kapasitet på å ta en doktorgradsutdanning og skrive en avhandling innenfor rettsvitenskap.

Samarbeidspartner for prosjektet er Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Kandidaten som utfører prosjektet er NIMs seniorrådgiver Kirsten Kolstad Kvalø. Veileder ved Universitetet i Oslo er professor Kirsten Sandberg, mens NIMs spesialrådgiver Anine Kierulf er biveileder (intern veileder fra NIM).

Forenklet prosjektsammendrag

Barns rett til digitalt privatliv reiser en rekke spørsmål: Kan foreldre dele hva de vil om barna sine på sosiale medier? Er mobilforbud på skolene i strid med barns rettigheter? Plikter redaktørstyrte medier å vurdere selvstendig om barnets rett til privatliv er ivaretatt også der foreldrene samtykker i publiseringen av en sak?

Retten til beskyttelse mot inngrep i privatlivet har alltid vært utfordret av ny teknologi – fra de første fotografiene via utviklingen av overvåkningsutstyr til dagens heldigitale hverdag. I vår tid går utviklingen svært raskt, og omfatter også barn og unge.

Informasjonsteknologi omkranser i dag barns liv fra de er helt små. Ni av ti barn mellom 9 og 11 år har en smarttelefon, og omtrent alle unge er aktive på sosiale medier fra de er 13 år. Barns egen bruk av digitale kommunikasjonsformer medfører mye positivt, som kontakt med venner, læring og kreativ utfoldelse, men også mange utfordringer, som mobbing og uønsket bildedeling. Truslene som barn opplever på nett kan føre til behov for tiltak som igjen kan stå i et spenningsforhold til barns rett til privatliv, som for eksempel foreldrekontroll gjennom apper, eller totalforbud mot mobiltelefoner på skolen.

Også andres bruk av digitale plattformer kan utfordre barns rett til privatliv. Et klassisk eksempel er foreldre som deler informasjon om barna. En undersøkelse viser at 74 % av foreldre i Norge deler bilder og videoer av barn på sosiale medier. Andre kan krenke barnas rett til privatliv gjennom deling av ulik informasjon.

Prosjektets hovedformål er å gi et rettsvitenskapelig bidrag til forståelsen av barns rett til privatlivsbeskyttelse som menneskerettighet, og hvordan denne rettigheten skal tolkes og anvendes i møte med både dagens teknologi og teknologi vi ennå ikke kjenner.

For nærmere informasjon om prosjektet, ta kontakt med NIMs seniorrådgiver Kirsten Kolstad Kvalø på telefon 93660061 eller epost kirsten.kvalo@nhri.no.

Publikasjoner, forskningsformidling o.l. fra prosjektet:

Kronikker:

Podkaster:

Juridisk artikkel:

Utvalgte foredrag: