Innspill til Norges rapportering om gjennomføring av århuskonvensjonen
NIM har gitt innspill til Norges rapportering om gjennomføring av Århuskonvensjonen. Her pekte vi på usikkerheter knyttet til gjennomføringen for hva gjelder straff overfor miljøforsvarere og særlig på de høye og uforutsigbare kostnadene i miljøsaker – som kan virke avskrekkende og forhindre en effektiv tilgang til rettsmidler.
Innspill til Stortingets behandling av Meld. St. 35 (2023-2024) Bærekraftig bruk og bevaring av natur – Norsk handlingsplan for naturmangfold (naturmeldinga
I innspillet minner NIM om at Norge gjennom Grunnloven har forpliktet seg til å sikre et levelig miljø der naturmangfoldet bevares. I naturmeldinga foreslår regjeringen flere tiltak for å følge opp naturavtalen som setter mål om bevaring av naturmangfoldet fram mot 2030 og 2050. NIM leser naturmeldinga slik at den gjennomgående setter lavere ambisjonsnivå for Norge enn det naturavtalen krever globalt. NIM oppfordrer derfor Stortinget til å nøye vurdere om naturmeldingen faktisk sikrer retten til et miljø der produksjonsevne og mangfold bevares som følger av Grunnloven. Naturmeldinga foreslår også flere tiltak for å bedre kartleggingen og overvåkningen av naturen både lokalt og nasjonalt. Dette mener NIM er positivt og kan bidra til å gjøre kunnskap om naturen og virkningene av foreslåtte tiltak mer tilgjengelig for borgerne. Det er viktig at disse verktøyene innrettes på en måte som også gir borgerne reell mulighet til å påvirke beslutningsprosessene.
Justering av saksbehandlingsprosessen knyttet til forbrenningsutslipp
NIM har avgitt høringssvar til Energidepartementets høring om justering av saksbehandlingsprosessen knyttet til forbrenningsutslipp. NIM mener det er viktig og riktig at departementet nå vil sikre konsekvensutredning av forbrenningsutslipp og sendte dette på høring. Det vil bidra til et bedre opplyst beslutningsgrunnlag, samt fremme borgernes rett til miljøinformasjon og medvirkning gjennom høringer i viktige beslutningsprosesser, i tråd med demokratiske prinsipper om borgernes medbestemmelse og Grl. § 112 andre ledd. NIM kommer med forslag til en ordlyd til veilederen som etter vårt syn bedre samsvare med plikten myndighetene har til å utrede forbrenningsutslipp. NIM kommenterer også forholdet til menneskerettslige vurderinger etter Grunnloven § 112 og FNs barnekonvensjon.
Innspill til representantforslag 76 S (2023–2024)
NIM sender et innspill til Stortingets kommunal- og forvaltningskomité for å løfte sidene nedbygging av norsk natur har til menneskerettighetene i forbindelse med representantforslag 76 S (2023–2024). For at myndighetene skal kunne iverksette treffsikre tiltak slik at naturens ressurser disponeres i tråd med Grunnlovens miljøparagraf 112, påpeker NIM at myndighetene må ha en helhetlig oversikt over hvordan naturen samlet sett påvirkes av enkeltinngrep over tid
Sakskostnader og reell tilgang til domstolene i miljøsaker
NIM har sendt brev til Justis- og beredskapsdepertementet og Klima- og miljødepartementet om sakskostnader og reell tilgang til domstolene i miljøsaker, og kartlegging av idømte sakskostnader ved tap i siste instans i sivile miljøsaker anlagt av allmennheten etter 2.5.2003.
NOU 2023: 18 Genteknologi i en bærekraftig fremtid
Genteknologiloven regulerer fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer (GMO) med unntak av mennesker, og et samlet utvalg mener organismer og produkter utviklet med genteknologi bør vurderes etter en standard om «etisk forsvarlighet». Begrepet foreslås å inkludere prinsippene nytte, bærekraft, rettferdig fordeling og åpenhet. NIM går ikke inn i utvalgets konkrete forslag til endringer, men løfter frem noen menneskerettslige rammer etter Grunnloven og Århuskonvensjonen for fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer departementet bør hensynta i sin oppfølgning av NOU-en.
NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp
NIM mener utvalget har levert en grundig utredning om veivalg for klimapolitikken frem mot klimalovens mål om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050 . NIM har i høringssvaret prioritert å gå nærmere inn på forslagene som enten reiser eller har side til sentrale materielle eller prosessuelle menneskerettslige spørsmål, særlig Grunnloven § 112. NIM mener utvalget har flere gode anbefalinger som bør følges opp raskt for å fremme og beskytte menneskerettighetene, særlig å (i) videreutvikle/styrke klimaloven og etablere et uavhengig klimapanel/klimaråd, (ii) styrke konsekvensutredning og vurderinger av klimaeffektene av forbrenningsutslipp i norsk petroleumsforvaltning og (iii) vurdere når plikten til å nekte PUD etter Grunnloven § 112 inntrer i en strategi for sluttfasen av norsk petroleumsvirksomhet, og ikke gi ytterligere PUD-tillatelser inntil en slik strategi og vurdering er ferdigstilt.
Oppfølgning av tidligere dialog om menneskerettslige vurderinger av tiltak som kan føre til klimagassutslipp
NIM har sendt et oppfølgende brev til Olje- og energidepartementet vedrørende dialog om menneskerettslige vurderinger av tiltak som kan føre til klimagassutslipp etter Grunnloven § 112 og HR-2020-2472-P.
Oppfølgning: spørsmål om petroleumsskatteloven § 11
NIM har sendt brev til Finansdepartementet med spørsmål om departementets vurderinger av klima- og miljøkonsekvenser ved endringen av petroleumsskatteloven § 11. NIM etterspør hvordan departementet vurderer virkningene av endringene av loven i tråd med Norges forpliktelser etter Grunnloven § 112 og Parisavtalen.
Oppfølgning av høring om endring av klimaloven 13.6.2023
NIM har sendt brev til Stortingets energi og miljøkomité som oppfølging etter høring om endring av klimaloven 13. juni, hvor vi gi mer utfyllende svar på spørsmålene som ble stilt av komiteen.