Oversendelse av kurs og verktøy for å styrke kommunenes arbeid med menneskerettigheter
NIM har sendt brev til landets statsforvaltere. Formålet med brevet er å aktualisere kommunenes menneskerettighetsansvar, og oversende NIMs kurs og ressurser for å styrke kommunenes arbeid med menneskerettigheter.
Forespørsler om møter med politisk ledelse i syv av landets største kommuner
NIM har sendt brev til politisk ledelse i syv av landets største byer. Formålet med brevet er å orientere om NIMs arbeid med kommuners menneskerettsansvar, og be om et møte om hvordan kommunen kan styrke sitt arbeid med å sikre menneskerettighetene ytterligere.
Sakskostnader og reell tilgang til domstolene i miljøsaker
NIM har sendt brev til Justis- og beredskapsdepertementet og Klima- og miljødepartementet om sakskostnader og reell tilgang til domstolene i miljøsaker, og kartlegging av idømte sakskostnader ved tap i siste instans i sivile miljøsaker anlagt av allmennheten etter 2.5.2003.
Innspill i forbindelse med behandlingen av forslag til ny lokal forskrift om politivedtekt for Bergen kommune
NIM har sendt brev til Bergen kommune hvor vi anbefaler at de vurderer et overnattingsforbud i politivedtektene opp mot retten til privatliv etter Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8, og forbudet mot nedverdigende og umenneskelig behandling i Grunnloven § 93 og EMK artikkel 3. Det er etter NIMs syn nødvendig for å sikre en betryggende oppfyllelse av menneskerettighetene.
Prop. 42 L (2023-2024) Endringer i straffeloven mv (påvirkning fra fremmed etterretning)
Det skal være muntlig høring i Stortingets justiskomite om lovforslaget den 27. februar. I forkant av høringen har NIM skrevet en uttalelse til komiteen om forslagets menneskerettslige sider. Etter NIMs syn bør forslaget rammes bedre inn for å sikre at det straffebelagte forbudet ikke får en uheldig nedkjølende effekt på legitime aktiviteter som journalistikk, akademisk og diplomatisk virksomhet, samt kommersiell virksomhet. NIM har også enkelt konkrete forslag til slik innramming.
Gjenåpning av sivile krav etter opphevelse av straffedommer – forslag til endringer i straffeprosessloven (unntak fra lengstefristen for begjæring av gjenåpning i sivile saker)
NIM ser positivt på at gjenåpning av sivile krav etter opphevelse av straffedommer reguleres. Ikke minst tilsier uskyldspresumsjonen at den som er straffedømt med urette, ofte må kunne få prøvet erstatningskrav basert på det samme på nytt. Slike regler reiser likevel kompliserte spørsmål, og NIM er blant annet kritisk til at adgangen til gjenåpning vil avhenge av hvilken prosessform saken føres i. NIM har også reist spørsmål ved et forslag om at gjenåpning av erstatningskrav bare skal kunne skje hvor straffesaken gjaldt spesielt alvorlige straffebud, siden uskyldspresumsjonen gjelder generelt.
NOU 2023: 18 Genteknologi i en bærekraftig fremtid
Genteknologiloven regulerer fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer (GMO) med unntak av mennesker, og et samlet utvalg mener organismer og produkter utviklet med genteknologi bør vurderes etter en standard om «etisk forsvarlighet». Begrepet foreslås å inkludere prinsippene nytte, bærekraft, rettferdig fordeling og åpenhet. NIM går ikke inn i utvalgets konkrete forslag til endringer, men løfter frem noen menneskerettslige rammer etter Grunnloven og Århuskonvensjonen for fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer departementet bør hensynta i sin oppfølgning av NOU-en.
Endring i straffegjennomføringsforskriften, påtaleinstruksen, politiregisterforskriften og forskrift om konfliktrådsbehandling (gjennomføring av elektronisk kontroll ved varetekt og ungdomsstraff mv.)
NIM ha avgitt høringsuttalelse om gjennomføring av elektronisk kontroll ved varetekt og ungdomsstraff. NIM har fremholdt at barneververnet bør ha plikt til å tilby barna en institusjonsplass dersom hjemmet ikke er egnet for gjennomføring av varetekt. Videre bør det sikres i regelverket at kontrollen ved gjennomføring av varetekt og ungdomsstraff ved elektronisk kontroll skal skje på en barnevennlig måte, blant annet med hensyn til andre barn i hjemmet.
Forslag til endringer i barnetrygdloven
NIM har innspill til enkelte av de menneskerettslige vurderingene i høringsnotatet om forslag til endringer i barnetrygdloven. Våre innspill knytter seg til struktur og forholdet til rettigheter i barnekonvensjonen og ØSK. NIM løfter blant annet at vurderinger av barns rettigheter må ta utgangspunkt i hele barnekonvensjonens rettighetskatalog. I tillegg knytter vi enkelte bemerkninger til veiledning om frister.
Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte og forskrift om endring i forskrift om godkjenning for utdanningsstøtte i Norge
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) støtter departementets forslag om å gjøre særskilt unntak fra kravet om at utdanning i sørsamisk språk i utlandet skal være på fulltid. Forslaget bidrar til å gjennomføre Grunnlovens målsetning om å utvikle samisk språk. NIM har ingen ytterligere merknader.