Forslag til endringer i utlendingsforskriften § 7-5 a om midlertidig kollektiv beskyttelse – innstramming for menn i vernepliktig alder
NIM har levert en høringsuttalelse om forslaget om å stramme inn ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse for ukrainske menn mellom 18 og 60 år. NIM peker på tre typer risiko som må vurderes grundig ved retur til et land i krig: risiko for overgrep fra russiske styrker, risiko for umenneskelig eller nedverdigende behandling under militærtjeneste, og risiko for slik behandling ved straff for nektelse av militærtjeneste. NIM ber departementet tydeliggjøre hvordan forslaget er forenlig med diskrimineringsvernet og utlendingsloven § 34, særlig ved forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn og for menn mellom 18 og 22 år som ikke er mobiliseringspliktige i Ukraina.
Onnee Kväänikansan päiväle! Gratulerer med Kvenfolkets dag!
16. mars er Kvenfolkets dag og NIM ønsker å gratulere Kvener/norskfinner med dagen.
Forslag til endringer i politiloven § 17 d – utvidelse av PSTs hjemmel for bruk av tvangsmidler i forebyggende øyemed
NIM har levert høringssvar til forslag om endringer i politiloven § 17d). Forslaget går ut på å utvide PSTs hjemmel for bruk av tvangsmidler i forebyggende øyemed. NIM har forståelse for at den geopolitiske situasjonen og kriminalitetsbildet kan skape behov for nye lovbestemmelser. Det er samtidig viktig at regelverk som tillater skjulte tvangsmidler rammes inn av gode rettssikkerhetsgarantier, ettersom slike tvangsmidler utgjør sterke inngrep i retten til privatliv. NIM har også innspill til håndteringen av materiale som kan inneholde kildesensitivt materiale eller advokatkorrespondanse.
Oppdatert kunnskap om klimaendringenes konsekvenser for Norge – hvordan påvirkes menneskerettighetene?
Varmere vær, issmelting og mer nedbør – slik har klimaet i Norge endret seg de siste årene. Framskrivninger viser at Norge vil oppleve stadig mer ekstremvær som styrtregn, tørke og regnflommer. Jo høyere utslipp, desto mer alvorlige og omfattende vil konsekvensene bli for natur, miljø og mennesker. Klimaendringene truer flere menneskerettigheter og staten plikter derfor å beskytte innbyggerne mot klimaforårsaket skade ved blant annet utslippskutt og klimatilpasningstiltak. Manglende tiltak kan utgjøre risiko for brudd på disse menneskerettighetene.
Saarivuoma-dommen: for første gang har EMD behandlet en sak mot Norge som gjelder samisk reindrift
I dag publiserte Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) avgjørelse i en erstatningssak Saarivuoma sameby i Sverige hadde anlagt mot Norge. EMD konkluderte med at Norge ikke hadde krenket eiendomsvernet eller diskrimineringsvernet til den svenske samebyen.
Tolldomskunst
«2026. Året der en forklaring av poenget med lover fremstår nesten magisk.» Kronikk av Anine Kierulf, UiO og NIM. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 28. februar 2026.
NIM med innspill til Høyesterett i sak om blinde meddommere
NIM har skrevet et skriftlig innlegg til Høyesterett i en sak om blinde personer skal kunne oppnevnes som meddommere. Saken skal behandles av Høyesterett 19. mars.
NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt – Domstolene i endring – oppdatert uttalelse
NIM har gitt et oppdatert høringsinnspill til NOU 2020:11 («domstolkommisjonen»), der vi særlig fokuserer på nyere utviklinger i rettspraksis og hva det krever for å sikre domstolenes uavhengighet, og kommenterer en del av de konkrete lovforslagene til kommisjonen nærmere. NIM mener generelt at det er gode forslag som vil styrke domstolenes og dommeres uavhengighet.
Endringer i regelverket om miljø- og kulturmiljøkriminalitet
Klima- og miljødepartementet har foreslått å gjøre endringer i regelverket om miljø- og kulturmiljøkriminalitet blant annet ved å heve strafferammene. Formålet er å styrke den strafferettslige oppfølgingen. NIM støtter økt innsats mot miljøkriminalitet og viser til at effektiv håndheving er viktig for å sikre retten til et levelig miljø. Samtidig understreker NIM at strengere strafferammer alene ikke er tilstrekkelig, og at utfordringer knyttet til kompetanse, prioritering og ressurser også må følges opp videre.
Får vi en FN-konvensjon om eldres rettigheter?
I tillegg til generelle menneskerettighetskonvensjoner som gjelder for alle mennesker, har FN vedtatt flere konvensjoner som beskytter enkelte grupper, som kvinnekonvensjonen, barnekonvensjonen og konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. I fjor vedtok FNs menneskerettighetsråd enstemmig å opprette en arbeidsgruppe som skal utarbeide et forslag til en egen FN-konvensjon om eldres rettigheter.