Oppfølging – gjennomføring av retten til et effektivt rettsmiddel
NIM sendte i 2019 et brev til Justis- og beredskapsdepartementet om gjennomføringen av et effektivt rettsmiddel etter EMK artikkel 13. NIM mente at departementet burde igangsette en utrednings- og lovgivningsprosess slik at mulighetene for å kreve erstatning for ikke-økonomisk tap som følge av menneskerettighetskrenkelser reguleres i lov. Det nye brevet minner om og fastholder denne anbefalingen, også i lys av nyere rettspraksis fra EMD.
Fri sakførsel ved påstand om brudd på EMK
NIM har sendt brev til Statens sivilrettsforvaltning og bedt om en nærmere redegjørelse for praktiseringen av reglene for fri sakførsel i saker om brudd på EMK.
Forespørsel om møte med ny justis- og beredskapsminister
NIM har sendt brev til justis- og beredskapsministeren hvor temaet er en rekke forhold NIM håper statsråden vil prioritere i videre arbeid, slik som forholdene for innsatte i norske fengsler, ivaretakelse av barns rettigheter, erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av menneskerettighetene, og endring av vergemålssystemet i tråd med FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser (CRPD).
Forslag til regulering av «konverteringsterapi»
NIM mener at departementets forslag til forbud mot «konverteringsterapi» er innenfor rammene av Norges menneskerettslige forpliktelser. Vi mener også at menneskerettighetene gir rom for å gå noe lengre enn forslaget legger opp til.
Forlengelse av midlertidig lov om tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv.
NIM har avgitt høringsuttalelse om forlengelse av midlertidig lov om tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv. Rimelig forutberegnelighet om når retten kan anvende regelverket som utfyller, supplerer og fraviker de alminnelige reglene har vesentlig betydning for den enkelte. NIM mener adgangen til å anvende regelverket i den midlertidige loven bør rammes inn mer presist enn det departementet skisserer og redegjør for noen mulige måter å gjøre det på.
Om synliggjøring av krav til menneskerettslige vurderinger i utredningsinstruksen og veileder til utredningsinstruksen
NIM har sendt brev til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring om behovet for å synliggjøre krav til menneskerettslige utredninger i utredningsinstruksen og veileder til utredningsinstruksen. NIM peker også på behovet for en egen utredningsinstruks for krisetider, som er illustrert gjennom koronapandemien.
NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt – Domstolene i endring
NIM synes at Domstolkommisjonen har gjort gode vurderinger av menneskerettighetene i utredningen. Den har etter NIMs syn utarbeidet en grundig utredning med sikte på hvordan domstolene også fremover skal fylle sin funksjon i rettsstaten, herunder for å sikre oppfyllelsen av menneskerettighetene.
Forespørsel om møte mellom NIM og rettssikkerhetsutvalget for barnevernet
NIM har sendt et brev til utvalget som skal vurdere tiltak for å styrke kvalitet og rettssikkerhet i barnevernet hvor vi foreslår et møte for bl.a. å diskutere de menneskerettslige utfordringene på feltet.
Forslag om endringer i prosessregelverket (signaturløsninger, forkynnelse mv.)
NIM har i denne høringsuttalelsen enkelte merknader til høringsnotatets punkt 6 om adgangen til fjernmøter og fjernavhør, særlig hva gjelder retten til å følge rettsforhandlinger etter Grunnloven § 100 femte ledd. Vårt høringssvar kan ikke forstås uttømmende.
NOU 2020: 6 Frie og hemmelige valg – Ny valglov
NIM synes at valglovutvalget har gjort gode vurderinger av menneskerettighetene i utredningen. Våre merknader i denne høringsuttalelsen knytter seg til utvalgets drøftelse av tilgjengelighet og tilrettelegging, endringene i klageordningen for valgtvister og den foreslåtte beredskapshjemmelen i Grunnloven. NIM stiller seg positive til opprettelsen av en uavhengig juridisk klageordning for valgtvister, og støtter forslaget om ny bestemmelse i Grunnloven om fravikelse av Grunnlovens regler om Stortingsvalg ved ekstraordinære forhold. Vi mener at nettopp praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) er egnet til å fastlegge noen generelle utgangspunkter for når en situasjon er «ekstraordinær», samtidig som kriteriet om at en vesentlig del av velgerne er forhindret eller vil bli forhindret fra å stemme avgrenser anvendelsen og vil kunne bidra til å forhindre misbruk.