Veileder for utredning av menneskerettslige problemstillingerKilder, tolkning, metode
Innhold
- Forkortelser
- 1. Introduksjon til veilederen
- 2. De menneskerettslige rettskildene
- 2.1 De viktigste menneskerettslige rammeverkene
- 2.1.1 Grunnloven
- 2.1.2 Menneskerettsloven
- 2.1.3 EØS-loven og EØS-retten
- 2.1.4 Andre lover
- 2.1.5 Menneskerettighetskonvensjoner
- 2.1.6 Norske oversettelser av konvensjoner
- 2.2 Kategorisering av menneskerettighetene
- 2.2.1 Rettigheter kan kategoriseres på flere måter
- 2.2.2 Negative og positive forpliktelser
- 2.2.3 Betydningen av kategorisering
- 3. De menneskerettslige plikt- og rettighetssubjektene
- 3.1 Hvem har rettigheter og plikter etter menneskerettighetene?
- 3.1.1 Hvem har rettigheter?
- 3.1.1.1 Naturlige personer
- 3.1.1.2 Juridiske personer
- 3.1.2 Hvem har plikter?
- 3.1.2.1 Statens sentralmakter
- 3.1.2.2 Regionale statsenheter (kommuner)
- 3.1.2.3 Private aktører (sikringsplikt og horisontale plikter)
- 3.1.2.4 Nærmere om næringslivets menneskerettighetsansvar
- 3.1.2.5 Menneskerettighetsvurderinger i forbindelse med offentlige anskaffelser
- 3.2 Hvor gjelder menneskerettighetene?
- 3.2.1 Jurisdiksjon eller myndighetsområde
- 3.2.2 Ekstraterritoriell jurisdiksjon i særlige tilfeller
- 4. Tolkning av menneskerettigheter
- 4.1 Tolkning av menneskerettigheter i Grunnloven
- 4.1.1 Innledning
- 4.1.2 Forholdet mellom grunnlovsbestemmelser og internasjonale konvensjonsbestemmelser
- 4.2 Tolkning av menneskerettigheter i internasjonale konvensjoner
- 4.2.1 Folkerettens kilder
- 4.2.2 Folkerettens generelle regler om traktattolkning
- 4.2.2.1 Innledning
- 4.2.2.2 Ordlyd, kontekst samt gjenstand og formål
- 4.2.2.3 Hva omfatter «kontekst»?
- 4.2.2.4 Etterfølgende avtaler og praksis og andre regler som gjelder mellom partene
- 4.2.2.5 Rettspraksis
- 4.2.2.6 Forarbeider anvendes i begrenset grad
- 4.2.3 Metodiske særtrekk ved tolkning av EMK
- 4.2.3.1 Innledning
- 4.2.3.2 Formålsorientering
- 4.2.3.3 Dynamisk tolkning
- 4.2.3.4 Europeisk konsensus
- 4.2.3.5 Subsidiaritet og skjønnsmargin
- 4.2.4 Metodiske særtrekk ved tolkning av FNs menneskerettighetskonvensjoner
- 4.2.4.1 Innledning
- 4.2.4.2 Betydningen av generelle kommentarer/anbefalinger
- 4.2.4.3 Uttalelser i individklagesaker
- 4.2.4.4 Avsluttende merknader til statene
- 4.3 Tolkning av menneskerettigheter i EØS-retten
- 4.3.1 Generelle tolkningsprinsipper for EØS-retten og primærretten
- 4.3.2 Særlig om menneskerettighetene og kilder til menneskerettslige prinsipper
- 5. Adgangen til å gjøre inngrep i menneskerettigheter
- 5.1 Innledning
- 5.2 Inngrep i rettigheter («relative» menneskerettigheter)
- 5.2.1 Grunnvilkår for å gjøre inngrep i rettigheter
- 5.2.2 Når foreligger det et inngrep
- 5.2.2.1 Utgangspunkt og hovedregel
- 5.2.2.2 Straff som inngrep
- 5.2.2.3 Anbefalinger som inngrep
- 5.2.2.4 Inngrep i rettigheter som bare følger av nasjonal rett
- 5.2.2.5 Frivillig avkall på rettigheter
- 5.2.3 Hjemmel i lov
- 5.2.4 Legitimt formål
- 5.2.5 Forholdsmessighet
- 5.2.5.1 Om testen
- 5.2.5.2 Egnethet
- 5.2.5.3 Nødvendighet
- 5.2.5.4 Forholdsmessighet (stricto sensu)
- 5.2.6 Inngrep i rettighetenes «kjerne»
- 5.2.7 Avveiing av rettigheter mot hverandre – eller rettighetskollisjoner
- 5.3 Rettigheter uten inngrepsadgang (absolutte rettigheter)
- 5.3.1 Kan absolutte rettigheter begrenses?
- 5.3.2 Absolutte rettigheter i Grunnloven
- 5.3.3 Absolutte rettigheter i EMK
- 5.3.4 Absolutte rettigheter i SP
- 5.3.5 Kvalifiseringer eller unntak
- 5.3.5.1 Innledning
- 5.3.5.2 Retten til liv
- 5.3.5.3 Forbudet mot tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff
- 5.3.5.4 Forbud mot slaveri, tvangsarbeid mv.
- 5.3.5.5 Frihet og sikkerhet
- 5.3.5.6 Rettferdig rettergang
- 5.3.5.7 Legalitetsprinsippet
- 5.3.5.8 Rett til effektive rettsmidler
- 5.4 Derogasjon – tilsidesettelse av rettigheter i nødssituasjoner
- 5.4.1 Derogasjon fra Grunnlovens rettigheter (konstitusjonell nødrett)
- 5.4.2 Derogasjon fra menneskerettighetskonvensjonene
- 5.4.2.1 Innledning
- 5.4.2.2 Vilkårene for derogasjon
- 5.4.2.3 Ikke-derogerbare rettigheter
- 5.4.3 Derogasjon fra rettigheter i EØS-avtalen
- 6. Diskrimineringsvern
- 6.1 Innledning
- 6.1.1 Retten til ikke-diskriminering
- 6.1.2 Diskrimineringsvernets individuelle og strukturelle side
- 6.1.3 Hvor er diskrimineringsvernet forankret?
- 6.2 Hva er diskriminering?
- 6.2.1 Termen diskriminering
- 6.2.2 Diskrimineringsgrunnlag
- 6.2.2.1 Nasjonale minoriteter
- 6.2.3 Selvstendige og aksessoriske diskrimineringsvern
- 6.3 Diskrimineringsvurderingene
- 6.3.1 Når foreligger diskriminering?
- 6.3.1.1 Forskjellsbehandling av like tilfeller eller likebehandling av ulike tilfeller
- 6.3.1.2 Direkte eller indirekte forskjellsbehandling?
- 6.3.1.3 Er forskjellsbehandlingen knyttet til et diskrimineringsgrunnlag?
- 6.3.1.4 Er forskjellsbehandlingen saklig og forholdsmessig?
- 6.4 Positiv særbehandling
- 7. Barns rettigheter
- 7.1 Innledning
- 7.2 Barnekomiteens vektlegging av fire prinsipper
- 7.3 Barnets beste som et grunnleggende hensyn
- 7.3.1 Generelt
- 7.3.2 Fremgangsmåte for utredning av barnets beste i tråd med artikkel 3
- 7.3.3 Vekting av hensynet til barnets beste
- 7.4 Barns rett til medvirkning i saker som angår dem
- 7.4.1 Generelt
- 7.4.2 Medvirkning i utredningsprosesser
- 8. Funksjonshemmedes rettigheter
- 8.1 Innledning
- 8.2 CRPDs status i norsk rett
- 8.3 CRPD – en utdyping og spesifisering av diskrimineringsvernet
- 8.3.1 Paradigmeskiftet
- 8.3.2 Hovedprinsipper i konvensjonen
- 8.3.3 Medvirkning (ingenting om oss uten oss)
- 8.3.4 Fokus på ikke-diskriminering
- 8.3.5 Forholdet mellom bestemmelser i CRPD og andre menneskerettighetsbestemmelser
- 8.3.6 Praksis fra CRPD-komiteen
- 9. Urfolk
- 10. Miljø og klima
- 10.1 Innledning
- 10.1.1 Sammenhengen mellom klima, miljø og menneskerettigheter
- 10.2 Utredningsplikten for lovforslag eller andre tiltak
- 10.2.1 Utredningsplikt for lovforslag
- 10.2.2 Utredningsplikt for andre offentlige tiltak.
- 10.2.3 Utredningsplikt etter andre regler
- 10.3 Når aktiveres utredningsplikten?
- 10.4 Krav til utredningens innhold
- 10.4.1 Overordnede krav
- 10.4.2 Eksisterende og ny informasjon
- 10.4.3 Hvem er ansvarlig for å gjennomføre utredningen?
- 10.4.4 Når må utredningen foreligge?
- 11. Praktiske tips om hvor man finner ulike rettskilder og andre dokumenter
- Stikkordregister
- Utgitt:
- Sider: 147
- Vis hele rapporten på en side
- Last ned pdf (best for utskrift)