Koronakrisen rammer bredt og ulikt, men for mange sårbare grupper aksentuerer krisen og tiltakene, som er iverksatt for å hindre spredning av smitte, allerede eksisterende menneskerettslige utfordringer

I en samlet uttalelse fra samtlige av FNs traktatorganer vises det til at myndighetene må ha et særlig fokus på sårbare grupper som eldre, personer med nedsatt funksjonsevne, minoriteter, urfolk, flyktninger og asylsøkere og marginaliserte grupper.  For øvrige uttalelser fra internasjonale organisasjoner, se NIMs samleside her.

NIM har gjennom koronakrisen hatt vedvarende oppmerksomhet rettet mot ivaretakelse av rettighetene til sårbare grupper. Disse inkluderer:

Innsatte

Under den pågående krisen, har staten en plikt etter menneskerettighetene til å ivareta fengselsinnsattes – men også ansattes – liv og helse, herunder å forebygge spredning av covid-19. Utbruddet av covid-19 er krevende å håndtere i kriminalomsorgen. I og med at mange av de innsatte i norske fengsler er i risikogrupper vil et smitteutbrudd i et fengsel kunne få store konsekvenser.  

Innsatte er i utgangspunktet underlagt sterke frihetsbegrensninger. Ytterliggere restriksjoner kan derfor få store konsekvenser. En særlig utfordring i fengslene er at innsatte i stor grad har psykiske lidelser og de er særlig sårbare for skadevirkninger av slike tiltak.  Videre vil isolasjon og karantene ramme mindreårige spesielt hardt.

Noen av tiltakene som Kriminalomsorgen iverksetter for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19, griper inn i beskyttede menneskerettigheter, slik som bruk av isolasjon og karantene av innsatte. Slike inngrep må ha hjemmel i lov, ivareta et lovlig formål og være nødvendige og forholdsmessige for å være lovlige.

Kriminalomsorgen har satt i verk tiltak for å forebygge spredning av Covid-19 i fengslene. NIM har i løpet av koronakrisen påpekt hvilke menneskerettslige problemstillinger disse tiltakene reiser. Noen av tiltakene innebærer adgang til karantene og isolasjon av innsatte der det foreligger en risiko for smitte, f.eks. ved nyinnsettelser. Videre er det inntil videre full besøksstopp. Kriminalomsorgen har satt inn avhjelpende tiltak, slik som mulighet for innsatte til å ha kontakt med omverdenen gjennom bruk av fjernteknologi. 

Personer med nedsatt funksjonsevne

Personer med funksjonsnedsettelser er en stor og uensartet gruppe i samfunnet. Følgelig rammes de av myndighetenes smitteverntiltak på veldig ulike måter. I mange helseinstitusjoner, kommunale omsorgsboliger og lignende bofellesskap har det blitt innført strenge utgangs- og besøksforbud for å hindre spredning av smitte. Mange personer med funksjonsnedsettelser og deres omsorgspersoner opplever at tilbud og tjenester som de har rett på har blitt kuttet eller kraftig innsnevret. NIM har i løpet av koronakrisen påpekt menneskerettslige problemstillinger som disse tiltakene reiser.

Brev til Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunaldepartementet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet om ivaretakelse av menneskerettighetene under COVID-19-pandemien.

Svarbrev fra Helsedirektoratet.

Eldre

Eldre rammes spesielt hardt av covid-19-pandemien. Internasjonal forskning viser at eldre er den klart viktigste risikogruppa for et alvorlig sykdomsforløp og derved et dødelig utfall.1FHI notat om forskning på dette. Av de 204 dødsfallene som hittil er registrert i Norge, var gjennomsnittsalderen 84 år og de fleste (60%) døde på sykehjem eller tilsvarende pleie- og omsorgsinstitusjon.2FHI dagsrapport 30.04.2020 Smitteverntiltak rettet mot eldre er derfor både legitime og nødvendige for å sikre retten til liv og helse. Spørsmålet er imidlertid om tiltakene må balanseres opp mot andre grunnleggende rettigheter som familie- og privatliv. Kommunale besøksforbud på sykehjem fratar beboere kontakt med pårørende i en situasjon med stor usikkerhet og angst. Redusert bemanning kan hindre oppfølging av underernæring og manglende aktivisering kan fremskynde redusert funksjonsnivå. For hjemmeboende eldre kan stengte dagsentertilbud forsterke ensomhet og i verste fall eksponere dem i større grad for voldsbruk fra nærstående. Smitteverntiltak som griper inn i menneskerettigheter bør om mulig avbøtes gjennom kompenserende tiltak.

Brev til Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunaldepartementet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet om ivaretakelse av menneskerettighetene under COVID-19-pandemien.

ØSK-anbefaling (pkt 37) fra 2.april, hvor myndighetene bes forsterke sin innsats for voldsutsatte eldre hjemme og på institusjon og underernæring blant eldre på institusjon.

Personer med rusproblemer

Smittevernstiltak har medført at en rekke tilbud for personer med rusproblemer har blitt utilgjengelige, noe som gjør situasjonen mer krevende og uoversiktlig for en allerede utsatt gruppe. Nedstengningen av lavterskeltilbud kan forårsake mer uformelle samlinger i området der lavterskeltilbudene ligger. Mange i denne gruppen har underliggende helseproblemer som gjør dem spesielt sårbare for en virusinfeksjon, og for en del av rusmidlene (blant annet opiater) medfører selve rusbruken at personen blir mer sårbar. Mangelen på tilgjengelig stoff i markedet grunnet mindre trafikk over riksgrensen stiller dessuten store krav til substitusjonsbehandlingen og andre avhjelpende tilbud til denne gruppen.

Kort tid før pandemiutbruddet anbefalte FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter at Norge lar være å strafflegge bruk av narkotika, og styrker tilgangen til hjelpetiltak, for å styrke gjennomføringen av retten til helse for denne sårbare gruppen.

Les ØSK-komiteens uttalelse her.

Barn

Barn er en særlig sårbar gruppe, og staten har både etter Grunnloven og menneskerettighetene en plikt til å sikre barn mot vold, overgrep og omsorgssvikt.  Informasjon tyder på at myndighetenes mulighet for å avdekke og sikre barn mot slike forhold i den situasjonen vi nå er i, er betydelig svekket. Når barn i stor grad er hjemme med familien, uten mulighet til å ferdes i sine vante miljø som barnehage, skole og fritidsaktiviteter, er det en vedvarende risiko for at langt færre sårbare barn fanges opp av utenforstående voksenpersoner som kan melde bekymring til barnevernet. Etter det NIM erfarer er det også færre barn som er i kontakt med helsevesenet, som også kan fange opp sårbare barn. Det er viktig at statens plikt til å beskytte disse barna mot skadelige oppvekstforhold tas grundig med i vurderingen av hvilke smitteverntiltak som iverksettes, og på hvilken måte, og at det legges klare føringer for kommuners og skolers sikringsplikter under den pågående krisen.

Urfolk og nasjonale minoriteter

Vi har så langt ikke noe grunnlag for å si at koronakrisen i Norge gir menneskerettslige utfordringer som spesielt rammer samer eller de som tilhører nasjonale minoriteter i landet. Det er imidlertid klart at sårbare grupper av ulike grunner kan rammes hardere av smitterisiko så vel som smitteverntiltak.

Alle som møter barn i sitt arbeid har både en mulighet og en forpliktelse til å bidra til å forebygge vold og overgrep mot barn. Et viktig forebyggingsmoment er kunnskap hos dem det gjelder – barna.

Tirsdag 25. februar, like før pandemien brøt ut, arrangerte NIM sammen med Redd Barna et lanseringsseminar av Redd Barnas undervisningsmateriell om vold og overgrep mot barn på samisk. Redd Barnas undervisningsmateriell  passer til den animerte TV-serien «Mu rumaš lea mu iežan / Kroppen min eier jeg», som kan sees på NRK Super eller på www.kroppenmineierjeg.no/.

På Redd Barnas hjemmesider finnes det også filmer og informasjon om blant annet «Voksne skal aldri slå» og andre temaer og tips til både barn og voksne. Formålet med seriene er å forebygge vold og overgrep. Ved å gi barn informasjon og å snakke med dem om vold og overgrep kan flere barn forstå at dette er feil, tørre å varsle om overgrep samt lære om sine og andres grenser. Vi anbefaler at både førskolelærere, lærere og foreldre ser disse sammen med sine barn.

NIM har tidligere i 2018 kommet med en rekke anbefalinger til myndighetene om behovet for økt fokus på vold og overgrep i samiske samfunn, se blant annet NIMs Temarapport 2018 – Vold og overgrep i samiske samfunn.

Den ekstraordinære situasjonen stiller krav til fortløpende vurderinger av om det kreves ytterligere tiltak for å sikre retten til den høyest oppnåelige helse for denne utsatte gruppen, jf. ØSK artikkel 12. Det vises også til at dette er en gruppe som det av ulike grunner kan være vanskelig å komme i kontakt med for det ordinære helsevesenet.