FN anbefaler at alle stater bør ha en uavhengig institusjon som jobber for å sikre menneskerettighetene. I Norge fikk NIM denne oppgaven fra 2015.
Etableringen av en nasjonal institusjon
I Norge ble det internasjonale begrepet «nasjonal institusjon for menneskerettigheter» introdusert da regjeringen i 1999 la frem den første, og hittil eneste, nasjonale handlingsplanen for menneskerettigheter. Handlingsplanen inneholdt mer enn 300 tiltak for hvordan Norge skulle styrke gjennomføringen av menneskerettighetene både nasjonalt og internasjonalt. Ett av de foreslåtte hovedtiltakene var å etablere en nasjonal institusjon for menneskerettigheter.
I 2001 ble det derfor etablert en slik institusjon, som organisatorisk ble lagt til Senter for menneskerettigheter (SMR) ved Universitetet i Oslo. I 2006 ble institusjonen ved SMR tilkjent «A-status,» som er et internasjonalt anerkjent kvalitetsstempel som gis til nasjonale institusjoner som oppfyller Paris-prinsippene fullt ut. I henhold til Paris-prinsippene skal nasjonale institusjoner for menneskerettigheter være offentlig oppnevnte, uavhengige organer som har som hovedformål å fremme og beskytte menneskerettigheter. De skal blant annet bistå myndighetene, frivillige organisasjoner og enkeltmennesker med rådgivning, utredning og informasjon knyttet til saksfelt eller enkeltsaker som har menneskerettslige aspekter.
Selv om institusjonen oppnådde A-status i 2006, mente både universitetet og akkrediteringskomiteen etter ti års drift, at institusjonen ikke hadde tilstrekkelige rammebetingelser til å oppfylle Paris-prinsippene. Etter anbefaling fra komiteen ble dermed institusjonen nedgradert fra A-status til B-status i 2011. Dette førte til at institusjonen mistet sin møte- og talerett i FN, i tillegg til å ikke lenger ha stemmerett i det internasjonale og det europeiske nettverket for nasjonale institusjoner.
Stortinget vedtar å opprette NIM
To år senere vedtok Stortinget enstemmig, etter et representantforslag fra daværende stortingspresident Olemic Thommesen, å etablere en ny nasjonal institusjon for menneskerettigheter, administrativt tilknyttet Stortinget. Ett av målene med en reetablering var at institusjonen igjen skulle være i full overensstemmelse med Paris-prinsippene og tilfredsstille kravene til A-status. Det ble forutsatt at den nye institusjonen skulle være samlokalisert og ha noen administrative fellestjenester med Sivilombudet. På grunnlag av en rapport fra en arbeidsgruppe utnevnt av Stortinget (Dokument 16 2014-2015) ble lov og instruks om Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter enstemmig vedtatt 22. mai 2015.
NIM ble formelt opprettet 1. juli 2015, men startet sin virksomhet i nye lokaler i 2016. Stortinget utnevnte Petter Wille som den første direktøren i NIM. I januar 2017 ble Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter, innlemmet i NIM. Det innebar at NIM fikk økt kompetanse på urfolksrettigheter, og et eget kontor i Kautokeino. Vedtaket om å slå sammen Gáldu og NIM ble fattet av Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2017.
I juni 2017 nådde NIM en viktig milepæl, da den nyetablerte institusjonen fikk innvilget A-status av styret i Det internasjonale nettverket for nasjonale institusjoner for menneskerettigheter (GANHRI). Vedtaket om å gi A-status til NIM oppfylte Stortingets formål da det vedtok å opprette en ny nasjonal institusjon i Norge. Det var samtidig en anerkjennelse av innsatsen fra mange aktører, og en viktig anerkjennelse av det arbeidet som gjøres med å fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge.
Ny direktør, evaluering og oppdatering av NIM-loven
I mars 2019 ble Adele Matheson Mestad oppnevnt av Stortinget som direktør i NIM etter Petter Wille. Mestad hadde vært assisterende direktør under Wille siden 2016, og konstituert direktør siden september 2018.
I 2020 ble det igangsatt en evaluering av NIM, som hadde vært planlagt siden etableringen. Der ble det konkludert med at NIM oppfyller mandatet sitt på en faglig god og effektiv måte. Det ble også fremmet noen forslag til tiltak, blant annet ble det foreslått at direktøren hos NIM bør utnevnes av institusjonens styre, og ikke av Stortinget. Parallelt med evalueringen av NIM i 2020 gjorde Harberg-utvalget sin gjennomgang av alle Stortingets kontrollfunksjoner. Anbefalinger fra den eksterne evalueringen og Harberg-utvalget medførte at Stortinget vedtok en ny NIM-lov i desember 2022. Der overføres blant annet ansvaret for å rekruttere NIMs direktør fra Stortingets presidentskap til styret, og NIM-forskriften ble opphevet slik at institusjonens mandat, oppbygning og oppgaver nå kun reguleres av NIM-loven. Fra og med 1. januar 2023 var den nye NIM-loven gjeldende, og NIM endret offisielt navn fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter til Norges institusjon for menneskerettigheter.
Et tiår med menneskerettighetsarbeid: Jubileum, ny direktør og fornyet A-status
I 2022 gjennomgikk NIM nok en akkrediteringsprosess, og fikk for andre gang innvilget A-status av styret i GANHRI. A-status blir innvilget for en periode på fem år, før GANHRI gjennomfører en ny akkreditering.
I mai 2025 feiret NIM sitt 10-års jubileum med et fagseminar i Oslo. Bidragsytere fra både Stortinget, regjeringen, akademia, domstolene, sivilsamfunnet og representanter fra noen av NIMs søsterorganisasjoner i andre land var til stede, og det ble holdt en rekke foredrag, innlegg og paneldiskusjoner. Den globale politiske situasjonen, og det økende behovet for å beskytte menneskerettigheter både i Norge og resten av verden, var rammeverket for jubileumsseminaret.
I juni 2025 fikk NIM ny direktør, Kai Spurkland, den tredje i rekken. Han overtok etter at avtroppende direktør, Adele Matheson Mestads åremål gikk ut våren 2025. Spurkland ble ansatt av NIMs styre, og skal lede institusjonen de neste seks årene.