Hva: Sommeren 2017 gikk det en langvarig og bred debatt i avisen Dagens Næringsliv om menneskerettsjussen som en demokratisk utfordring. Temaet var
menneskerettighetenes plass i skjæringspunktet juss/politikk, både nasjonalt, europeisk (EMK) og internasjonalt (FN). NIM deltok i debatten, med det mål å opplyse om hvordan menneskerettighetene reelt sett fungerer rettslig i dag – og hvilke implikasjoner de har for det politiske handlingsrom. Vi valgte også å gjøre menneskerettsdebatten til tema for det årlige NIM-seminaret Fra fag til folk i desember i anledning FNs menneskerettighetsdag, og inviterte avisskribentene til debatt for åpen sal. Den ble innledet av Norges dommer i EMD, Erik Møse, og ledet av NIMs fagdirektør Anine Kierulf.

Hvorfor: Menneskerettighetene verner enkeltmennesker mot statlige inngrep i grunnleggende rettigheter og setter skranker for det politiske handlingsrom. Skrankene har demokratisk forankring, ettersom de er vedtatt av våre folkevalgte, enten i Grunnloven eller via tilslutning til internasjonale menneskerettskonvensjoner. Når skrankene hindrer ønsket politikk i praksis – for eksempel ved at politisk forankrede vedtak underkjennes av domstoler – fremstår menneskerettighetene likevel tidvis som udemokratiske. Juridiske beslutninger kan fremstå som politikk når de har politiske konsekvenser, selv om de ikke er politisk begrunnet. Når skjønnspregede rettighetsbestemmelser håndheves av ikke-valgte dommere, utfordrer slik «politisk» overprøving folks demokratifølelse. Et trekk som blir særlig synlig ved rettsanvendelse av grunnrettigheter, er dynamikken i domstolshåndhevet rettighetsjuss: Detaljene i de generelt formulerte rettighetene utpensles i hver sak – de generelle normene må tolkes ved hjelp av faglig skjønn for å kunne anvendes i enkelttilfeller. Folkerettens «dynamiske» tolkningsstil gjør at det «skapende» elementet i rettsanvendelsen fremstår som enda sterkere. Dette gir lett et inntrykk av at EMD og Høyesterett fjerner seg fra det rettighetene «egentlig» betyr, eller det de i sin tid ble vedtatt for å beskytte. Slik kan man få et inntrykk av en svekkelse av den demokratiske tilslutning til grunnlov, konvensjoner og domstolsmakt. Spenningen mellom juss og politikk er vedvarende, og tiltakende i en tid med økende rettsliggjøring. Generelt, og kanskje særlig på menneskerettighetenes område, er det ulike syn på hvordan disse to størrelsene forholder seg – og bør forholde seg – til hverandre.

Mer info: Opplysninger om debatten og seminaret kan finnes på vår nettside. På nettsiden finner du også kronikkene NIM skrev i DN i anledning debatten (første kronikk ble publisert 4. juli 2017). Les også mer under temaet Nasjonal gjennomføring av menneskerettighetene i 2017 årsmeldingens del 1.