Statistisk sentralbyrå har publisert de første resultatene av en kartlegging av menneskerettighetsrelevant statistikk i Norge. Forprosjekt på indikatorer for menneskerettigheter er et resultat av et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Målet er å kartlegge statistikk som kan si noe om situasjonen for menneskerettighetene i norsk sammenheng. Hensikten med å utvikle indikatorer er å kunne måle tilstand og utvikling på ulike menneskerettighetsområder over tid. I tillegg vil det ivareta statistikkbehov etterspurt av FNs menneskerettslige overvåkingsorganer.
SSB har gjennomgått et omfattende statistisk materiale og sett dette i sammenheng med menneskerettslige standarder. Kartleggingen dekker menneskerettigheter i sin tematiske bredde og sier noe om det statistiske mulighetsrommet. SSB har med dette gitt oss et første bilde på statistikk som kan være kandidater til et menneskerettighetsrelevant utvalg av indikatorer på sikt. Kartleggingen sier også litt om svakhetene i eksisterende statistikk, herunder mangelfulle data om ulike minoriteter og diskrimineringsgrunnlag.
Vårt mandat
NIM skal bidra til å styrke gjennomføringen av menneskerettighetene, særlig ved å overvåke og rapportere om menneskerettighetenes stilling i Norge og å legge frem anbefalinger for å sikre at Norges menneskerettslige forpliktelser oppfylles (NIM-loven § 3 (a)).
Det er viktig for oss å gjøre dette på et kunnskapsgrunnlag som er tillitsvekkende både nasjonalt i dialogen med myndigheter og det sivile samfunn, og internasjonalt i forbindelse med rapportering til FNs overvåkingsorganer.
Vi ser også et stort behov blant statlige institusjoner og sivile samfunnsaktører for å ha tilgang til slike indikatorer i deres arbeid med menneskerettighetene.
Systematisk overvåking av kvalitative kilder
NIM overvåker menneskerettighetssituasjonen ved en systematisk innsamling av informasjon for å identifisere ulike menneskerettslige utfordringer i Norge, det være seg utfordringer av rettslig, institusjonell og/eller praktisk karakter.
Den systematiske innsamlingen av informasjon gjelder hele bredden av vårt mandat og følger en strukturert metodikk som er utviklet over lengre tid. Metoden innebærer løpende innsamling av bestemte informasjonskilder som viser både rettsutvikling og den faktiske situasjonen med hensyn til gjennomføringen av menneskerettighetene i Norge. Disse kildene inkluderer alt fra lovforslag, avgjørelser i domstolene og rapporter fra ombud, frivillige organisasjoner og forskningsinstitusjoner i tillegg til internasjonale kilder som avgjørelser fra EMD og anbefalinger fra ulike FN-organer.
Vi har derfor et godt grunnlag for å forstå menneskerettighetssituasjonen og hvilke utfordringer vi står overfor her og nå. Supplert av nærmere undersøkelser i form av høringsuttalelser og temarapporter har vi et godt grunnlag for å gi råd og anbefalinger til ansvarlige myndigheter.
Systematisk overvåking av endring over tid
Vi har derimot begrenset kunnskap om og mulighet for å måle hvordan situasjonen endrer seg over tid og om ulike tiltak fra myndighetenes side har den ønskede effekt. I den sammenheng er utvikling av indikatorer basert på statistikk og kvantifiserbare data et viktig og nødvendig supplement til vår kvalitative metode.
For å utvikle en systematisk og tillitsvekkende tilnærming til statistisk informasjon har vi innledet et samarbeid med SSB som er den sentrale innsamleren, produsenten og formidleren av norsk offisiell statistikk. I tillegg har SSB den nasjonale koordineringsrollen for andre offisielle statistikkprodusenter.
NIM har utredet ulike metoder for systematisk bruk av indikatorer som er utviklet og brukt av internasjonale, regionale og nasjonale menneskerettighetsorganer. Utredningen omfattet FNs høykommissær for menneskerettigheter, EU og EUs Fundamental Rights Agency (FRA), samt nasjonale institusjoner i land som Storbritannia, New Zealand og Danmark. FNs arbeid på menneskerettighetsindikatorer var den mest avanserte metoden, og ble utgangspunkt for kartleggingen.
Veien videre
Dette forprosjektet er første del av et helhetlig arbeid for utvikling av menneskerettighetsindikatorer. Det statistiske mulighetsrommet som omtales i dette notatet skal suppleres og det best egnede indikatorsettet for å måle menneskerettighetene skal identifiseres og testes. På sikt bør oppdatert statistikk om menneskerettigheter være lett tilgjengelig for alle.
Myndighetene har gjerne en politisk ambisjon om endring til det bedre i sitt løpende arbeid på menneskerettighetsfeltet. Endring over tid er også det FNs overvåkingsorganer etterspør når Norge regelmessig skal rapportere på tingenes tilstand. I perioden 2017-2020 fikk Norge 123 anbefalinger fra FNs traktatorganer. Vi står nå foran en ny rapporteringssyklus. Menneskerettslig statistikk kan gi verdifull oversikt og informasjon om forbedringer og gjenstående utfordringer i norsk sammenheng.
Dette er informasjon som vil være til nytte for myndighetene og alle andre aktører med interesse og engasjement for menneskerettighetene. I beste fall kan det bidra til en omforent forståelse av situasjonen og lette den nasjonale dialogen om veien fremover.