Ifølge FNs spesialrapportør for ekstrem fattigdom og menneskerettigheter vil klimaendringer ha størst negativ påvirkning på mennesker i ekstrem fattigdom, og i tillegg utgjøre en trussel mot både demokrati og menneskerettigheter.
NIM og OECDs Kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv arrangerer et seminar i Karasjok om urfolksrettigheter og næringsliv, for å diskutere urfolksrettigheter og næringsutvikling med fokus på samiske interesser.
Planene om gruvedrift ved Repparfjorden-Riehpovuotna i Finnmark har ført til stort engasjement og debatt, særlig rundt de negative miljømessige konsekvensene. Men hva med sakens menneskerettslige sider?
NIM støtter flere av varslingsutvalgets forslag til forbedringer av varslingsinstituttet, både når det kommer til endringer i arbeidsmiljøloven, opprettelsen av et eget «varslingsombud» og behovet for opplæringstiltak.
Klimasøksmålet stiller grunnleggende spørsmål om retten til et levelig miljø og retten til kunnskap om naturinngrep etter Grunnlovens § 112. Miljøparagrafen står i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. Hvordan bestemmelsen tolkes og brukes har betydning for både innholdet og rekkevidden av rettighetene. NIM gir her en oppdatering på hvor saken står.
Forslaget Stortinget skal drøfte er hvorvidt det bør stå en eksplisitt henvisning i retningslinjene for SPU, til ILO konvensjon 169 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, som grunnlag for SPUs etiske retningslinjer for investeringer. I gjeldende retningslinjer står det at et selskap kan utelukkes der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker eller […]
Dette er den første årsmeldingen til Stortinget fra Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM). NIMs mål er å bidra til å styrke gjennomføringen av menneskerettighetene i Norge. Dette fordrer et faglig solid kunnskapsgrunnlag, som vi vil innhente gjennom systematisk og etterprøvbar overvåking over tid av menneskerettslige forpliktelser i full bredde.
Årbok om menneskerettigheter i Norge 2015 er et supplement til vår første halvårsmelding til Stortinget. Årboken redegjør for menneskerettighetenes stilling i Norge det siste året på grunnlag av dommer, dokumenter og publikasjoner som er relevante i et menneskerettslig perspektiv.