Innspill til representantforslag om å innføre en ordning med rett til informasjon, for å beskytte kvinner mot voldelige partnere

NIM har sendt et innspill til representantforslag 8:50 S (2025–2026) om å innføre en ordning med rett til informasjon, for å beskytte kvinner mot voldelige partnere. Forslaget aktualiserer viktige spørsmål om kvinners krav på beskyttelse mot vold, men også dømte personers rett til privatliv. Formålet med NIMs innspill var å belyse noen av disse menneskerettslige sidene, og fremheve noen spørsmål som bør utredes grundig dersom en slik ordning vurderes innført.

Til: Stortingets justiskomité
NIM-H-2026-005

Forslag til endringer i politiregisterloven og politiregisterforskriften – regulering av politiets bruk av KI til etterfølgende biometrisk fjernidentifikasjon

NIM har sendt inn høringssvar til forslag til endringer i politiregisterloven og politiregisterforskriften – regulering av politiets bruk av KI til etterfølgende biometrisk fjernidentifikasjon. NIM har flere merknader til forslaget. Bruk av kunstig intelligens til å identifisere personer utgjør et inngrep i EMK artikkel 8. Etter NIMs syn bør forslaget inneholde tydeligere vilkår for når systemet kan benyttes. NIM mener også flere deler av forslaget bør forklares og drøftes nærmere, herunder særlig diskrimineringsvernet og forholdet til ytrings- og forsamlingsfriheten.

Til: Justis- og beredskapsdepartementet
NIM-H-2026-003

NOU 2025: 8 Folkehelse – verdier, kunnskap og prioritering

NIM ønsker utredningen om prioritering av folkehelsetiltak velkommen. En viktig målsetting med folkehelsetiltak er å realisere retten til høyest oppnåelige helsestandard. På den annen side kan tiltak som begrenser innbyggernes autonomi, innebære inngrep i menneskerettigheter, for eksempel i retten til bevegelsesfrihet eller retten til privatliv. NIM vil understreke at menneskerettighetene, utover å utgjøre et verdigrunnlag, gir konkrete forpliktelser for norske myndigheter i utarbeidelsen og gjennomføringen av folkehelsetiltak. I den videre utarbeidelsen av prioriteringskriterier for folkehelsetiltak, er det viktig at menneskerettslige føringer, blant annet om inngrep og avveiing mellom rettigheter, tas inn i arbeidet.

Til: Helse- og omsorgsdepartementet
NIM-H-2025-056

Forslag til ny lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold

NIM har avgitt høringsuttalelse til Arbeids- og inkluderingsdepartementets forslag til ny lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.

Myndighetene også har en plikt til å beskytte privatpersoner mot vold, overgrep og omsorgssvikt fra andre privatpersoner.  På denne bakgrunn støtter NIM at de som har ansvaret for den særskilte innsatsen for å forebygge handlinger som kan stride mot menneskerettighetene, får en tydeligere rettslig regulering. Samtidig mener NIM at det er visse utfordringer i lov- og forskriftsforskriftsforslaget om deling av taushetsbelagte opplysninger og behandling av personopplysninger i relasjon til retten til privatliv. NIMs høringssvar er derfor ikke nødvendigvis uttømmende når det gjelder menneskerettslige spørsmål forslaget kan reise.

Til: Arbeids- og inkluderingsdepartementet
NIM-H-2025-055

Invitasjon til innspill – evaluering av etterretningstjenesteloven

NIM har gitt innspill til utvalget som er oppnevnt for å evaluere etterretningstjenesteloven. Utvalget er nedsatt på bakgrunn av at Stortinget ba om en slik evaluering da loven ble vedtatt. NIM skriver blant annet at utvalgets mandat har en rekke begrensninger, og at det etter NIMs syn er nødvendig å vurdere praktiseringen av loven opp mot menneskerettslige krav.

Til: Utvalget for evaluering av Etterretningstjenesteloven
NIM-H-2025-053

Finansforetaks informasjonsdeling for å bekjempe økonomisk kriminalitet

NIM har skrevet høringsuttalelse om utvidet adgang til å dele informasjon mellom finansforetak, politi og andre, for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Slik kriminalitet er et samfunnsproblem som må bekjempes, også med informasjonsdeling. NIM har likevel pekt på at dette må balanseres mot vern av privatlivet, noe som tilsier at det bør vurderes nærmere om typen av informasjon kan avgrenses bedre, og klargjøres hvordan et krav til forholdsmessighet skal ivaretas.

Til: Finansdepartementet
NIM-H-2025-049

Høring – utveksling av opplysninger mellom helsetjenesten og politiet og PST om personer med psykiske lidelser og antatt voldsrisiko

NIM har levert høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets høring om utveksling av opplysninger mellom helsetjenesten og politiet og PST om personer med psykiske lidelser og antatt voldsrisiko. Departementene foreslår en rekke endringer i psykisk helsevernloven og endringer i politiloven. I høringssvaret søker NIM å supplere departementenes gjennomgang av sakens menneskerettslige sider.

NIM-H-2025-046

Forskrift om automatisert saksbehandling i forvaltningen

NIM har vurdert departementets invitasjon til innspill om forskrift for automatisert saksbehandling i offentlig forvaltning, men har ikke hatt kapasitet til å gå grundig inn i de omfattende temaene innen høringsfristen. Det understrekes at myndighetsutøvelse som kan gripe inn i menneskerettighetene, stiller krav til beslutningsprosessen, og at ny teknologi reiser nye spørsmål knyttet til menneskerettigheter, særlig ved bruk av automatisert saksbehandling og kunstig intelligens. NIM viser til egen rapport fra 2022 om ny teknologi og menneskerettigheter, samt relevante ressurser fra den danske søsterorganisasjonen, Institut for Menneskerettigheder.

Til: Justis- og beredskapsdepartementet
NIM-H-2025-042

Forslag til lov om aldersgrenser for bruk av sosiale medier

NIM har levert høringsuttalelse til forslag om aldersgrenser for bruk av sosiale medier. NIM berømmer regjeringen for viljen til og forsøket på å gjøre noe med utfordringene barn møter når de er på sosiale medier. Samtidig mener NIM at forslaget reiser en rekke menneskerettslige og andre spørsmål som bør utredes nærmere før det eventuelt fremmes for Stortinget.
Forslaget berører bl.a. barns rett til ytrings- og informasjonsfrihet, organisasjonsfrihet, privatliv, ikke-diskriminering. Forslaget reiser også spørsmål knyttet til voksenes rett til ytringsfrihet og privatliv. NIM mener det er behov for en nærmere utredning og klargjøring av hvilken betydning Grunnlovens forhåndssensurforbud vil ha for forslaget. Videre peker NIM på at hvilken aldersverifiseringsløsning man lander på, kan ha betydning for spørsmålet om hvordan regelverket ivaretar retten til privatliv/personvern og om forslaget får en nedkjølende effekt på ytringsfriheten.
NIM anbefaler at det foretas ytterligere vurderinger, særlig knyttet til virkningene forslaget kan ha for ulike grupper barn. Videre bes departementet vurdere nærmere effekten av andre tiltak for å ivareta barns rett til beskyttelse.NIM etterlyser også nærmere vurderinger av hvordan forslaget forholder seg til Grunnlovens forbud mot forhåndssensur, behovet for sikre og personvernvennlige aldersverifiseringsløsninger, samt om andre mindre inngripende tiltak kunne være tilstrekkelige. Institusjonen påpeker at forslaget må sees i sammenheng med både barns rett til beskyttelse og deres rett til deltakelse, informasjon og utvikling. NIM anbefaler at det foretas ytterligere utredninger, særlig knyttet til virkningene for ulike grupper barn og til alternative tiltak, før lovforslaget eventuelt fremmes.

NIM-H-2025-041

Utlevering av IP-data til forebygging av alvorlig kriminalitet

Regjeringen har sendt på høring et lovforslag som vil åpne for å utlevere IP-data for å forebygge kriminalitet. I dag kan man kun få utlevert slik informasjon som ledd i etterforsking av allerede begått kriminalitet. NIM har levert inn høringssvar. Etter NIMs syn er forslaget vidtgående, og det bør justeres og rammes inn av tydeligere rettssikkerhetsmekanismer.

Til: Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
NIM-H-2025-040