NIM har sendt inn høringssvar til Lovforslag om visitasjonssoner for våpenkontroll. Slike soner kan gripe inn i retten til privatliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 8. Det er viktig at lovhjemmelen inneholder tilstrekkelige rettssikkerhetsmekanismer i tråd med praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen, og at det arbeides systematisk for å motvirke diskriminering og etnisk profilering.
NIM har gitt høringsinnspill til forslag om ny psykisk helsevernforskrift. I innspillet fremhever NIM behovet for og gir innspill om et tydelig regelverk som ivaretar pasienters rettssikkerhet, personvern og menneskerettigheter ved bruk av tvang i psykisk helsevern.
NIM har sendt skriftlig innspill til Stortingets behandling av Prop. 86 L (2025-2026) Endringer i barnevernsloven (bedre beskyttelse av barn på institusjon). Vi vurderer at departementet har gjort grundige menneskerettslige vurderinger på flere punkter, men understreker viktigheten av lovforslaget følges opp med tiltak som sikrer at disse vurderingene blir lagt til grunn i praksis.
Samtidig minner vi om at FNs barnekomité generelt oppfordrer til å styrke arbeidet med forebygging, fremfor økt bruk av tvang og inngrep. I lys av forslaget, og av at departementet varsler utredning av ytterligere inngrepshjemler knyttet til barn på institusjon, varsler NIM at vi vil følge med på det samlede inngrepstrykket fremover.
NIM har sendt et innspill til representantforslag 8:50 S (2025–2026) om å innføre en ordning med rett til informasjon, for å beskytte kvinner mot voldelige partnere. Forslaget aktualiserer viktige spørsmål om kvinners krav på beskyttelse mot vold, men også dømte personers rett til privatliv. Formålet med NIMs innspill var å belyse noen av disse menneskerettslige sidene, og fremheve noen spørsmål som bør utredes grundig dersom en slik ordning vurderes innført.
NIM har sendt inn høringssvar til forslag til endringer i politiregisterloven og politiregisterforskriften – regulering av politiets bruk av KI til etterfølgende biometrisk fjernidentifikasjon. NIM har flere merknader til forslaget. Bruk av kunstig intelligens til å identifisere personer utgjør et inngrep i EMK artikkel 8. Etter NIMs syn bør forslaget inneholde tydeligere vilkår for når systemet kan benyttes. NIM mener også flere deler av forslaget bør forklares og drøftes nærmere, herunder særlig diskrimineringsvernet og forholdet til ytrings- og forsamlingsfriheten.
NIM ønsker utredningen om prioritering av folkehelsetiltak velkommen. En viktig målsetting med folkehelsetiltak er å realisere retten til høyest oppnåelige helsestandard. På den annen side kan tiltak som begrenser innbyggernes autonomi, innebære inngrep i menneskerettigheter, for eksempel i retten til bevegelsesfrihet eller retten til privatliv. NIM vil understreke at menneskerettighetene, utover å utgjøre et verdigrunnlag, gir konkrete forpliktelser for norske myndigheter i utarbeidelsen og gjennomføringen av folkehelsetiltak. I den videre utarbeidelsen av prioriteringskriterier for folkehelsetiltak, er det viktig at menneskerettslige føringer, blant annet om inngrep og avveiing mellom rettigheter, tas inn i arbeidet.
NIM har avgitt høringsuttalelse til Arbeids- og inkluderingsdepartementets forslag til ny lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.
Myndighetene også har en plikt til å beskytte privatpersoner mot vold, overgrep og omsorgssvikt fra andre privatpersoner. På denne bakgrunn støtter NIM at de som har ansvaret for den særskilte innsatsen for å forebygge handlinger som kan stride mot menneskerettighetene, får en tydeligere rettslig regulering. Samtidig mener NIM at det er visse utfordringer i lov- og forskriftsforskriftsforslaget om deling av taushetsbelagte opplysninger og behandling av personopplysninger i relasjon til retten til privatliv. NIMs høringssvar er derfor ikke nødvendigvis uttømmende når det gjelder menneskerettslige spørsmål forslaget kan reise.
NIM har gitt innspill til utvalget som er oppnevnt for å evaluere etterretningstjenesteloven. Utvalget er nedsatt på bakgrunn av at Stortinget ba om en slik evaluering da loven ble vedtatt. NIM skriver blant annet at utvalgets mandat har en rekke begrensninger, og at det etter NIMs syn er nødvendig å vurdere praktiseringen av loven opp mot menneskerettslige krav.
NIM har skrevet høringsuttalelse om utvidet adgang til å dele informasjon mellom finansforetak, politi og andre, for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Slik kriminalitet er et samfunnsproblem som må bekjempes, også med informasjonsdeling. NIM har likevel pekt på at dette må balanseres mot vern av privatlivet, noe som tilsier at det bør vurderes nærmere om typen av informasjon kan avgrenses bedre, og klargjøres hvordan et krav til forholdsmessighet skal ivaretas.
NIM har levert høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets høring om utveksling av opplysninger mellom helsetjenesten og politiet og PST om personer med psykiske lidelser og antatt voldsrisiko. Departementene foreslår en rekke endringer i psykisk helsevernloven og endringer i politiloven. I høringssvaret søker NIM å supplere departementenes gjennomgang av sakens menneskerettslige sider.