Tolldomskunst
«2026. Året der en forklaring av poenget med lover fremstår nesten magisk.» Kronikk av Anine Kierulf, UiO og NIM. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 28. februar 2026.
NIM med innspill til Høyesterett i sak om blinde meddommere
NIM har skrevet et skriftlig innlegg til Høyesterett i en sak om blinde personer skal kunne oppnevnes som meddommere. Saken skal behandles av Høyesterett 19. mars.
NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt – Domstolene i endring – oppdatert uttalelse
NIM har gitt et oppdatert høringsinnspill til NOU 2020:11 («domstolkommisjonen»), der vi særlig fokuserer på nyere utviklinger i rettspraksis og hva det krever for å sikre domstolenes uavhengighet, og kommenterer en del av de konkrete lovforslagene til kommisjonen nærmere. NIM mener generelt at det er gode forslag som vil styrke domstolenes og dommeres uavhengighet.
Skriftlig innlegg til Høyesterett i sak om blinde personer skal kunne være meddommere
NIM har skrevet et innlegg til Høyesterett i en sak om blinde personer skal kunne gjøre tjeneste som meddommere i tingretten. I saken som skal behandles i Høyesterett har en person klaget over at han ble strøket fra listen over meddommere, fordi han er blind. Han ble strøket fordi retten mente at det å være blind ofte ville volde slike vansker at de ikke kan gjøre tjeneste «i en ikke ubetydelig andel av sakene».
NIM har blant skrevet om hvilken betydning FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) har ved slike vurderinger. Konvensjonen er nylig inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven. Blant annet peker NIM på at det i utgangspunktet må skje individuelle og konkrete vurderinger av dommeres egnethet, som skal være lik for alle mennesker.
NIM er ikke selv part i denne saken, men prosessloven åpner for at tredjeparter kan skrive slike innlegg til «belysning av allmenne interesser».
Innspill til GREVIO i forbindelse med komiteens evaluering av Norges forpliktelser etter Istanbulkonvensjonen (første tematiske evalueringsrunde)
NIM har levert sitt innspill til Europarådets ekspertorgan GREVIO. Organet skal evaluere Norges gjennomføring av Istanbulkonvensjonen som har særlig fokus på voldsutsattes rettigheter.
Forslag til endringer i politiloven og våpeninstruksen – bevæpning av politiet i daglig tjeneste (generell bevæpning)
NIM har sendt høringssvar til Forslag til endringer i politiloven og våpeninstruksen – bevæpning av politiet i daglig tjeneste (generell bevæpning). NIM har i utgangspunktet ikke synspunkter på om politiet bør bevæpnes i daglig tjeneste. NIM mener likevel at generell bevæpning av politiet krever en vurdering av om dagens rutiner for opplæring, trening, oppfølging m.m. er tilstrekkelige. NIM etterlyser ytterligere tiltak for å beskytte psykisk syke, og en særlig omtale av våpenbæring og bruk i massetjeneste
Forslag til ny lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold
NIM har avgitt høringsuttalelse til Arbeids- og inkluderingsdepartementets forslag til ny lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.
Myndighetene også har en plikt til å beskytte privatpersoner mot vold, overgrep og omsorgssvikt fra andre privatpersoner. På denne bakgrunn støtter NIM at de som har ansvaret for den særskilte innsatsen for å forebygge handlinger som kan stride mot menneskerettighetene, får en tydeligere rettslig regulering. Samtidig mener NIM at det er visse utfordringer i lov- og forskriftsforskriftsforslaget om deling av taushetsbelagte opplysninger og behandling av personopplysninger i relasjon til retten til privatliv. NIMs høringssvar er derfor ikke nødvendigvis uttømmende når det gjelder menneskerettslige spørsmål forslaget kan reise.
Om endringer i grenseloven og utlendingsloven med tilhørende forskrifter for å gjennomføre screeningforordningen
NIMs har inngitt høringsuttalelse til justis- og beredskapsdepartementets forslag om endringer i grenseloven og utlendingsloven med tilhørende forskrifter for å gjennomføre screeningforordningen. NIM knytter noen kommentarer til Screeningforordningens artikkel 12 om sårbarhetssjekk, fordi gjennomføring av denne bestemmelsen vil kunne ha betydning for oppfølgningen av visse sårbare gruppers menneskerettigheter. Våre merknader knytter seg særlig til hvordan myndighetene kan synliggjøre hvilke plikter staten har overfor statsløse etter Statsløsekonvensjonen, som NIM tidligere har redegjort for. Videre fremhever NIM at retningslinjer for hvordan sårbarhetssjekken skal gjennomføres bør prioriteres. I tillegg til retningslinjer overfor barn, som departementet peker på, mener vi at det også bør gis retningslinjer for gjennomføring av sårbarhetssjekk overfor personer som er fysisk eller psykisk syke.
Invitasjon til innspill – evaluering av etterretningstjenesteloven
NIM har gitt innspill til utvalget som er oppnevnt for å evaluere etterretningstjenesteloven. Utvalget er nedsatt på bakgrunn av at Stortinget ba om en slik evaluering da loven ble vedtatt. NIM skriver blant annet at utvalgets mandat har en rekke begrensninger, og at det etter NIMs syn er nødvendig å vurdere praktiseringen av loven opp mot menneskerettslige krav.
Høring – utveksling av opplysninger mellom helsetjenesten og politiet og PST om personer med psykiske lidelser og antatt voldsrisiko
NIM har levert høringsuttalelse til Justis- og beredskapsdepartementets og Helse- og omsorgsdepartementets høring om utveksling av opplysninger mellom helsetjenesten og politiet og PST om personer med psykiske lidelser og antatt voldsrisiko. Departementene foreslår en rekke endringer i psykisk helsevernloven og endringer i politiloven. I høringssvaret søker NIM å supplere departementenes gjennomgang av sakens menneskerettslige sider.