«Kritisk dekning av straffesaker er bra, også de royale. Men hvem vokter resten av den juridiske makt?» Kronikk av Anine Kierulf, UiO og NIM. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 19. juni 2026.
NIM har sendt inn høringssvar til Lovforslag om visitasjonssoner for våpenkontroll. Slike soner kan gripe inn i retten til privatliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 8. Det er viktig at lovhjemmelen inneholder tilstrekkelige rettssikkerhetsmekanismer i tråd med praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen, og at det arbeides systematisk for å motvirke diskriminering og etnisk profilering.
NIM har skrevet et innspill til Prop.89 S (2025-2026) Samtykke til ratifikasjon av konvensjonen om oppretting av ein internasjonal kravskommisjon for Ukraina og inngåing av avtale om deltaking i styringskomiteen for spesialtribunalet for Ukraina. NIM støtter regjeringens arbeid for å bidra til opprettelsen av et spesialtribunal for Ukraina og Norges deltakelse i styringskomiteen, men understreker samtidig at dette bør ses i sammenheng med Norges manglende ratifikasjon av Kampala-tillegget til ICC-vedtektene og fraværet av et eget straffebud om aggresjonsforbrytelsen i straffeloven kapittel 16. NIM mener det er uheldig at Norge ennå ikke har ratifisert Kampala-tillegget eller innført aggresjonsforbrytelsen i norsk rett, fordi dette kan svekke Norges evne til å straffeforfølge slike forbrytelser og Norges legitimitet i arbeidet mot straffrihet for alvorlige internasjonale forbrytelser.
NIM har sendt et kort skriftlig innspill til Stortingets justiskomité om representantforslag om ti tiltak for å forebygge og bekjempe voldtekt. NIM viser til Norges menneskerettslige forpliktelser etter blant annet EMK og Istanbulkonvensjonen, og understreker behovet for en helhetlig og systematisk innsats mot voldtekt, herunder forebygging, et tilgjengelig helsetilbud for utsatte og styrket prioritering av volds- og voldtektssaker i politiet og påtalemyndigheten. NIM fremhever også behovet for bedre gjennomføring av avvergings-, taushets- og opplysningsplikten, blant annet gjennom utredning av en nasjonal rådgivningstjeneste for ansatte i førstelinjen.
NIM har gitt innspill til den regjeringsoppnevnte kommunekommisjonen. Kommisjonen er nedsatt for å foreslå endringer i statens styring av kommunesektoren som legger til rette for god ressursbruk, fleksibel bruk av personell og effektiv oppgaveløsning i kommunesektoren. I tillegg skal kommisjonen foreslå tiltak knyttet til andre forhold som binder kompetanse unødvendig, bidrar til unødvendig høye kostnader eller lite effektiv oppgaveløsning i kommunesektoren.
Internasjonalt er demokratiet, rettstaten og menneskerettighetene under økende press. Selv om Norge er en av verdens mest velfungerende rettsstater, er heller ikke vi immune mot internasjonale strømninger. Det er på tide å styrke det rettslige vernet av en av våre bærende demokratiske institusjoner. «Av Kai Spurkland, direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter og Vidar Strømme, fagdirektør i Norges institusjon for menneskerettigheter. Opprinnelig publisert i Rett24 25. mars 2026.»
Onsdag 22. april kom Høyesterett til at blinde ikke kan utelukkes som meddommere på generelt grunnlag, men at dette må avgjøres fra sak til sak. Avgjørelsen er i tråd med skriftlige innspill fra NIM i saken. Dommen er en viktig milepæl for funksjonshemmedes rettigheter.
NIM har levert høringsinnspill til Kommunal- og distriktsdepartementet om Kommunekommisjonens første delutredning, NOU 2026: 1 En bærekraftig kommunesektor. Kommisjonen skal foreslå endringer i statens styring av kommunesektoren for å legge til rette for god ressursbruk, fleksibel bruk av personell og effektiv oppgaveløsning. NIM mener det er flere viktige hensyn som må tas i oppfølgingen av kommisjonens utredning for å ivareta menneskerettighetene.
NIM har gitt høringsinnspill til ny lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven). Departementet har gjort et godt arbeid med loven. NIM kommenterer særlig forslaget til en derogasjonshjemmel, som vi mener i stor grad er god og tilstrekkelig innrammet, men NIM gir likevel visse kommentarer til omtale, utforming og prosessen for vedtakelse av slike hjemler.
«2026. Året der en forklaring av poenget med lover fremstår nesten magisk.» Kronikk av Anine Kierulf, UiO og NIM. Opprinnelig publisert i Dagens Næringsliv 28. februar 2026.