NIM har levert høringsinnspill til Kommunal- og distriktsdepartementet om Kommunekommisjonens første delutredning, NOU 2026: 1 En bærekraftig kommunesektor. Kommisjonen skal foreslå endringer i statens styring av kommunesektoren for å legge til rette for god ressursbruk, fleksibel bruk av personell og effektiv oppgaveløsning. NIM mener det er flere viktige hensyn som må tas i oppfølgingen av kommisjonens utredning for å ivareta menneskerettighetene.
Varmere vær, issmelting og mer nedbør – slik har klimaet i Norge endret seg de siste årene. Framskrivninger viser at Norge vil oppleve stadig mer ekstremvær som styrtregn, tørke og regnflommer. Jo høyere utslipp, desto mer alvorlige og omfattende vil konsekvensene bli for natur, miljø og mennesker. Klimaendringene truer flere menneskerettigheter og staten plikter derfor å beskytte innbyggerne mot klimaforårsaket skade ved blant annet utslippskutt og klimatilpasningstiltak. Manglende tiltak kan utgjøre risiko for brudd på disse menneskerettighetene.
I dag publiserte Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) avgjørelse i en erstatningssak Saarivuoma sameby i Sverige hadde anlagt mot Norge. EMD konkluderte med at Norge ikke hadde krenket eiendomsvernet eller diskrimineringsvernet til den svenske samebyen.
«I dag feirer vi samenes nasjonaldag. På denne dagen ønsker jeg å fremheve organisasjonsfriheten som en viktig menneskerettighet og hvor viktig sivilsammfunet er og har vært for Sapmi.» Tale holdt av seniorrådgiver i NIM Anders Broderstad under markering av samenes nasjonaldag 6. februar på Samisk høgskole i Kautokeino.
NIM har levert sitt innspill til Europarådets ekspertorgan GREVIO. Organet skal evaluere Norges gjennomføring av Istanbulkonvensjonen som har særlig fokus på voldsutsattes rettigheter.
NIM har sendt inn høringsuttalelse om Sametingets rettslige rammevilkår. NIM går ikke detaljert inn i de to forlagene til modell for rettslig status for Sametinget, men støtter en grunnlovsbestemmelse som vil sikre Sametingets eksistens på grunnlovs nivå.
Sametinget åpnes i Karasjok i dag. Dette blir den tiende fireårsperioden for Sametinget siden opprettelsen i 1989. Kongen og Kronprinsen vil være til stede under åpningen. NIM deltar ved direktør Kai Spurkland og seniorrådgiver Anders Broderstad. Åpningen av Sametinget markerer starten på en ny sametingsperiode og et nytt politisk år for det samiske folk. Sametinget er en viktig garantist for realiseringen av samers menneskerettigheter.
Høyesterett frifant i dag 13 aksjonister som ble bøtelagt for å ha satt seg ned i resepsjonen i Olje- og energidepartementet ved 500-dagers markeringen av Fosen-dommen.
NIM har levert skriftlig innspill til Stortingets familie- og kulturkomité om endringer i krisesenterlova – Prop. 122 L (2024-2025). Overordnet tar NIM blant annet opp behovet for ytterligere tiltak for å styrke krisesentertilbudet, inkludert gjennom økt finansiering, styrket internkontroll og tilsyn og tiltak for å redusere reiseveien i områder med store avstander. I høringsinnspillet tar NIM opp forslagene om å lovfeste en plikt til å sikre likeverdige alternative krisesentertilbud til brukere som ikke kan benytte seg av det ordinære tilbudet, synliggjøring av samiske rettigheter i loven og tydeliggjøring av ansvarsfordelingen i reetableringsfasen. I tillegg etterlyser NIM behovet for justeringer i tilretteleggingsplikten i krisesenterlova § 3.
NIM har tidligere levert høringsuttalelse til NOU 2022:8 om ny minerallov. Departementet har ikke valgt å lovfeste Høyesteretts tolkning av inngrepsterskelen fra Fosen-dommen og NIM påpeker i dette skriftlige innspillet viktigheten av å utvikle en veileder for kommuner om inngrep i samiske områder. NIM kommenterer også forslaget om fordeling av urfolksvederlag, hvor det er foreslått at 75 prosent av vederlaget skal gå til de berørte sidaer og 25 prosent skal fordeles av departementet. Sametinget har uttrykt at de ønsker å forvalte hele vederlaget. NIM ber Stortinget om å begrunne eventuelle beslutninger som gir departementet ansvaret for å administrere urfolksvederlaget.