Forslag til ny lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold

NIM har avgitt høringsuttalelse til Arbeids- og inkluderingsdepartementets forslag til ny lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.

Myndighetene også har en plikt til å beskytte privatpersoner mot vold, overgrep og omsorgssvikt fra andre privatpersoner.  På denne bakgrunn støtter NIM at de som har ansvaret for den særskilte innsatsen for å forebygge handlinger som kan stride mot menneskerettighetene, får en tydeligere rettslig regulering. Samtidig mener NIM at det er visse utfordringer i lov- og forskriftsforskriftsforslaget om deling av taushetsbelagte opplysninger og behandling av personopplysninger i relasjon til retten til privatliv. NIMs høringssvar er derfor ikke nødvendigvis uttømmende når det gjelder menneskerettslige spørsmål forslaget kan reise.

Til: Arbeids- og inkluderingsdepartementet
NIM-H-2025-055
Stine Langlete og Pernille Borud

Ansatte i barnehage og skole må ha kunnskap for å beskytte mot overgrep

«Når de som har omsorgen for barna våre tror at barna kan bli utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt, må de handle. Derfor må de også få kunnskapen som gjør det mulig.» Kronikk av Stine Langlete og Pernille Borud, seniorrådgivere i Norges institusjon for menneskerettigheter. Opprinnelig publisert i Utdanningsnytt 7. oktober 2025.

Prop. 122 L (2024-2025) Endringar i krisesenterlova (tydeliggjering av det kommunale ansvaret og grunnlag for behandling av personopplysningar)

NIM har levert skriftlig innspill til Stortingets familie- og kulturkomité om endringer i krisesenterlova – Prop. 122 L (2024-2025). Overordnet tar NIM blant annet opp behovet for ytterligere tiltak for å styrke krisesentertilbudet, inkludert gjennom økt finansiering, styrket internkontroll og tilsyn og tiltak for å redusere reiseveien i områder med store avstander. I høringsinnspillet tar NIM opp forslagene om å lovfeste en plikt til å sikre likeverdige alternative krisesentertilbud til brukere som ikke kan benytte seg av det ordinære tilbudet, synliggjøring av samiske rettigheter i loven og tydeliggjøring av ansvarsfordelingen i reetableringsfasen. I tillegg etterlyser NIM behovet for justeringer i tilretteleggingsplikten i krisesenterlova § 3.

Til: Stortingets familie- og kulturkomité
NIM-H-2025-028

Vær en god nabokjerring – det er din plikt!

«Når den som mistenker vold og overgrep ikke sier ifra, kan det få alvorlige konsekvenser. Én av fire vet ikke at man har en rettslig plikt til å avverge alvorlig vold og overgrep.» Kronikk av NIMs seniorrådgiver Stine Langlete. Opprinnelig publisert i diverse lokalaviser.

Endringer i integreringsloven mv.

NIM har gitt høringsinnspill til endringer i integreringsloven mv. NIM kommenterer en av de foreslåtte endringene i integreringsloven, nemlig utvidelse av aldergruppen med rett og plikt for introduksjonsprogram fra 55 til 60 år. Vi påpeker at en utvidelse av aldersgrensen også kan bidra til større sjanse for å komme ut av voldsrelasjoner for gruppen som omfattes av introduksjonsprogrammet og dermed bidra til oppfølging av menneskerettighetene.

Til: Stortingets kommunal og forvaltningskomité
NIM-H-2025-021
Stine Langlete og Pernille Borud

Vold i nære relasjoner – hva kan vi gjøre?

«Antallet anmeldelserav vold i nære relasjoner har i 2024 økt med 13 prosent. NIM vil fremheve to ting som vil styrke beskyttelsen av voldsutsatte.» Kronikk av Stine Langlete og Pernille Borud, seniorrådgivere, NIM. Opprinnelig publisert i Trønderdebatt 8. mars 2025.

Vold i nære relasjoner og menneskerettigheter

Selv om vold og overgrep oftest begås mellom enkeltpersoner, er det likevel myndighetenes ansvar å bekjempe det. Derfor er vold i nære relasjoner også et menneskerettighetsproblem. Et alvorlig samfunnsproblem Vold i nære relasjoner har store konsekvenser, i form av psykiske, fysiske og sosiale konsekvenser, både for den enkelte utsatte og for samfunnet. Anslagsvis kostet vold […]