Eiendom

Den private eiendomsretten er beskyttet av menneskerettighetene. Sammenlignet med en del andre menneskerettigheter, er eiendomsretten en rettighet som myndighetene har en relativt vid adgang til å gripe inn i.

Eiendom

Retten til privat eiendom kan komme i konflikt med andre rettigheter. For eksempel gir allemannsretten enhver mulighet til å bruke strandsonen, så lenge området er i rimelig avstand fra bebodd hus eller hytte. Denne stranden i Risør ligger omtrent 30 meter fra huset. Foto: Åshild Eidem

Den private eiendomsretten er vernet av både Grunnloven § 105 og Den europeiske menneskerettskonvensjonens (EMK) første tilleggsprotokoll artikkel 1. Også Grunnloven § 97, som forbyr tilbakevirkende lovgivning, kan ha betydning for eiendomsvernet – ettersom den setter rammer for myndighetsinngrep i etablerte eierposisjoner. Uttrykket «eiendom» omfatter fast eiendom, løsøre og andre formuesverdier. Det vil si at for eksempel både en tomt, en bil og et bankinnskudd er vernet av eiendomsretten.

Eiendomsretten er ikke absolutt. Myndighetene kan på nærmere vilkår regulere den av hensyn til andre privatpersoner eller samfunnsinteresser. Hvor balansen skal gå mellom eiendomsretten og andre interesser vil bero på en forholdsmessighetsvurdering, der myndighetene har et stort politisk handlingsrom.

En kjent form for myndighetsinngrep i eiendomsretten er ekspropriasjon. Ekspropriasjon innebærer at man må gi fra seg fast eiendom til myndighetene mot at man får erstatning. Et eksempel er når myndighetene ønsker å rive eiendommer for å bygge et nytt jernbanespor.

Den norske tomtefesteordningens forhold til det menneskerettslige eiendomsvernet, er en særskilt problemstilling som har fått en del oppmerksomhet i de senere år. Problemstillingen har både blitt behandlet av Høyesterett og Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD). I EMD-saken Lindheim m.fl. v. Norge fra 2012, kom EMD til at den daværende norske tomtefesteordningen krenket grunneieres eiendomsrett og var i strid med EMK. På bakgrunn av EMD-dommen ble tomtefesteloven endret i 2015 med formål om å finne en mer rimelig balanse mellom interessene til grunneiere og festere.