Eldres menneskerettigheter

Eldres menneskerettigheter er under press på en rekke områder, og i takt med den økende andelen eldre i samfunnet er NIM bekymret for at disse utfordringene blir enda større i fremtiden. På denne siden kan du lese om NIMs arbeid med eldres menneskerettigheter. Eldre er en mangfoldig gruppe, og vårt arbeid fokuserer i hovedsak på rettighetsutfordringer for særlig sårbare eldre på ulike samfunnsområder.

Sentrale rettigheter

Eldre er beskyttet av de samme menneskerettighetene som alle andre. Likevel møter mange eldre i Norge utfordringer med å få innfridd sine menneskerettigheter. Særlig retten til helse, privatliv og autonomi, og forbudet mot nedverdigende og uverdig behandling kan aktualiseres når sårbare eldre ikke blir godt nok ivaretatt av offentlige instanser.

1 av 4 er bekymret for digitalt utenforskap i alderdommen

Det viser en fersk undersøkelse fra NIM. Samtidig framkommer det at mange allerede opplever barrierer i møte med digitale offentlige tjenester.

1 av 4 kjenner til uverdig behandling i eldreomsorgen

Det viser en undersøkelse utført av Verian på oppdrag fra NIM i 2024. I tillegg fremkommer det at 48 prosent har liten tro på at eldreomsorgen vil være i stand til å ivareta dem på en god måte om de får behov for hjelp når de blir gamle.

Hvilke menneskerettslige utfordringer står eldre i Norge overfor?

Det finnes en rekke svakheter i hvordan menneskerettighetene ivaretas i norsk eldreomsorg. Eksempler på områder med utfordringer er:

Tvungen helsehjelp

Praktiseringen av tvungen helsehjelp overfor eldre synes i flere tilfeller å ikke være i tråd med menneske­­rettslige krav, særlig retten til privatliv.

Vold og overgrep

Flere studier og rapporter tyder på at vold og overgrep mot eldre ikke blir avdekket og håndtert tilstrekkelig. Det er fortsatt mangel på strategier, tiltak og kunnskap på området.

Underernæring og uheldig legemiddelbruk

Mange eldre på sykehjem og hjemmeboende er underernærte og utsettes for uheldig legemiddelbruk i eldreomsorgen.

Digitalt utenforskap

Mange eldre opplever manglende tilgang eller mulighet til å bruke digitale tjenester som er nødvendige for å få innfridd sine rettigheter.

NIMs arbeid med eldres rettigheter

NIM har gjennomgått situasjonen for eldres menneskerettigheter i Norge i to rapporter. I rapporten «Eldres menneskerettigheter – Syv utfordringer» fra 2019 identifiserte NIM en rekke områder der eldres menneskerettigheter utfordres. I rapporten «Eldres menneskerettigheter – På stedet hvil?» fra 2023, gjorde NIM en ny vurdering på tre områder: vold og overgrep, tvangsbruk, og underernæring og uheldig legemiddelbruk, og fant at utfordringene vedvarer.

NIMs anbefalinger

De siste årene har NIM fremmet flere anbefalinger til myndighetene for å bidra til å styrke realiseringen av sårbare eldres menneskerettigheter i Norge. Blant annet har NIM pekt på at myndighetene må styrke innsatsen innenfor områder som vold og overgrep, tvungen helsehjelp, vergemål, underernæring og uheldig legemiddelbruk.

Hvilken rolle spiller kommunene i å ivareta eldres menneskerettigheter?

Flere av de menneskerettslige utfordringene eldre i Norge møter, finner sted på kommunalt nivå. Kommunene bærer et selvstendig ansvar etter Grunnloven for å sikre menneskerettighetene, og spiller en viktig rolle i å ivareta eldres rettigheter, særlig gjennom å tilby helsetjenester som sykehjem og hjemmetjenester.

NIM har en pågående satsning på kommuner og menneskerettigheter. Ressursene våre for kommuner omfatter blant annet et undervisningsopplegg om menneskerettigheter for ansatte i kommunen og en egen rapport om kommunenes menneskerettighetsansvar.  Disse ressursene og mer informasjon om NIMs kommunearbeid finner du på NIMs temaside om kommuner.

Høringsuttalelser og innspill

Innspill til FNs uavhengige ekspert for eldres rettigheter

Innspillet fokuserer på situasjonen for eldre som er på institusjon og andre som er avhengig av hjelp i dagliglivet. Den tar opp menneskerettighetsspørsmål som påvirker autonomi, verdighet, deltakelse, likhet og anerkjennelse både i lov og i samfunnet.

Til: FNs uavhengige ekspert for eldres rettigheter
NIM-B-2026-015-EN

Kommuneproposisjonen 2027

NIM har gitt høringsinnspill til kommunal- og forvaltningskomiteen i forbindelse med komiteens behandling av Kommuneproposisjonen 2027. I innspillet redegjør NIM for kommunenes menneskerettslige ansvar, orienterer om menneskerettslige sider ved utfordringene som omtales i proposisjonen, og etterlyser behovet for systemiske tiltak for å ruste kommunene bedre til å ivareta menneskerettighetene.

Til: Stortingets kommunal og forvaltningskomité
NIM-H-2026-025

Innspill til kommunekommisjonen

NIM har gitt innspill til den regjeringsoppnevnte kommunekommisjonen. Kommisjonen er nedsatt for å foreslå endringer i statens styring av kommunesektoren som legger til rette for god ressursbruk, fleksibel bruk av personell og effektiv oppgaveløsning i kommunesektoren. I tillegg skal kommisjonen foreslå tiltak knyttet til andre forhold som binder kompetanse unødvendig, bidrar til unødvendig høye kostnader eller lite effektiv oppgaveløsning i kommunesektoren.

Til: Kommunekommisjonen
NIM-B-2026-012

NOU 2026: 1 En bærekraftig kommunesektor

NIM har levert høringsinnspill til Kommunal- og distriktsdepartementet om Kommunekommisjonens første delutredning, NOU 2026: 1 En bærekraftig kommunesektor. Kommisjonen skal foreslå endringer i statens styring av kommunesektoren for å legge til rette for god ressursbruk, fleksibel bruk av personell og effektiv oppgaveløsning. NIM mener det er flere viktige hensyn som må tas i oppfølgingen av kommisjonens utredning for å ivareta menneskerettighetene.

Til: Kommunal- og distriktsdepartementet
NIm-H-2026-020

Behov for styrket regulering av strømstengingsadgangen overfor sårbare personer

NIM har sendt et brev til Justis- og beredskapsdepartementet om behovet for å styrke reguleringen av nettselskapers adgang til å stenge strømmen ved vesentlig kontraktsbrudd. Brevet peker på at dagens varslingsordning etter forbrukerkjøpsloven § 48 a kan innebære en risiko for brudd på rettighetene til sårbare personer, særlig etter CRPD. NIM ber departementet vurdere en gjennomgang av regelverket og praktiseringen av det.

Til: Justis- og beredskapsdepartementet
NIM-B-2026-007