Næringsliv og miljø

Når samfunnet endrer seg, oppstår nye utfordringer. To rettsområder som er i utvikling er næringslivets forhold til menneskerettighetene og retten til et sunt miljø.

Næringsliv og miljø

Vindmøller gir tilgang på miljøvennlig energi, men griper samtidig inn i naturen, her representert ved Vindmølleparken på Lista. Foto: Åshild Eidem

Næringsliv og menneskerettigheter
Retten til et sunt miljø

Næringsliv og menneskerettigheter

De senere årene har næringslivets forhold til menneskerettighetene fått økt oppmerksomhet. Da dagens menneskerettigheter ble formalisert, som en respons på andre verdenskrigs grusomheter for vel 70 år siden, så verden ganske annerledes ut. Den gang var det primært statenes makt over borgerne som ble sett på som en utfordring, og som måtte begrenses. Menneskerettighetene gav derfor rettigheter til individene, som ble gjenspeilet i plikter for statene.

I dag er imidlertid flere multinasjonale selskaper både større og mektigere enn mange stater. I hvilken grad individets menneskerettigheter sikres, avhenger derfor i realiteten stadig oftere av næringslivsaktørers atferd og praksis. En global kleskjede som produserer t-skjorter i en fabrikk i et utviklingsland hvor det forekommer tvangs- og barnearbeid, er et klassisk eksempel på slik multinasjonal selskapsmakt.

Ettersom menneskerettighetene forplikter stater, ikke selskaper, er det – menneskerettslig sett – mest nærliggende å vurdere det nevnte eksempelet som spørsmål om den aktuelle stat har gjort nok for positivt å sikre at menneskerettighetene ikke krenkes av private aktører. Dette kan innebære at staten plikter å ha på plass et effektivt lovverk og håndhevingsmekanismer for å forhindre at private aktører krenker andres menneskerettigheter.

I norsk lovverk er det flere eksempler på at norske myndigheter gjennom lovregulering forsøker å påvirke næringslivet til å ivareta menneskerettighetene, slik som arbeidsmiljøloven kapittel 4 og 13 som stiller krav til arbeidsmiljøet og forbyr diskriminering, regnskapsloven § 3–3 c om rapporteringsplikt om samfunnsansvar, straffeloven kapittel 4 om foretaksstraff og anskaffelsesloven § 5 om offentlige anskaffelser og menneskerettigheter.

Men det er ikke bare gjennom lovregulering at myndighetene kan påvirke næringslivet. De siste årene har internasjonale og nasjonale retningslinjer for næringslivet på menneskerettighetsområdet, blitt stadig mer utbredt.

Gjennom denne typen retningslinjer uttrykker statene forventninger til næringslivet om at de skal respektere menneskerettighetene, og gir retningslinjer for hvordan dette forventes gjort i praksis. Det primære internasjonale instrumentet på dette feltet er FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Prinsippene er såkalt «soft law», noe som betyr at de ikke er rettslig bindende for næringslivsaktørene og derfor ikke kan påberopes for domstolene. I 2015 la regjeringen frem en nasjonal handlingsplan for oppfølging av prinsippene.

Andre lignende internasjonale retningslinjer er OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. I norsk sammenheng har Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv en sentral rolle på dette området. Kontaktpunktet har som oppgave å fremme OECDs retningslinjer, og skal bidra til å håndtere enkeltsaker om etterlevelse av retningslinjene.

Natur og industri ligger tett i tett ved industriparken på Herøya i Porsgrunn. Foto: Åshild Eidem

 

Retten til et sunt miljø

Grunnloven § 112 fastslår at enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Bestemmelsen sier også at naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. Myndighetene skal iverksette tiltak som gjennomfører retten til et sunt miljø.

Miljøbestemmelsen har eksistert siden 1992, men ble revidert og styrket under grunnlovsrevisjonen i 2014. Den ble da også inntatt som en del av det nye menneskerettighetskapitlet i Grunnloven.

Bestemmelsen har hittil hatt noe begrenset betydning i praksi, og det har vært debatt om bestemmelsens rekkevidde og innhold. Dette er i endring. I 2017 ble miljøparagrafen for første gang prøvd direkte av en domstol i forbindelse med det såkalte miljøsøksmålet.

Du kan lese mer om NIMs arbeid knyttet til næringsliv og miljø her. Vi omtaler også temaet i våre årsmeldinger for 2016 og 2017.