Retten til å ha – eller ikke å ha – en religion, livssyn eller tro er en sentral del av et demokratisk samfunn. Religionsfriheten er nært knyttet til både ytringsfriheten og vernet om privatlivet.

Religion og livssyn

Religionsfriheten er forankret i blant annet Grunnloven § 16, Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 9 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 18. Av praktiske grunner brukes begrepet religionsfrihet som samlebetegnelse, og vil tidvis også inkludere blant annet tros- og livssynsretninger som ikke har en religiøs forankring.

Stater kan begrense religiøs praksis dersom den kommer i konflikt med andres rettigheter eller offentlige interesser. Men for å ivareta religionsfriheten må det skje på bestemte vilkår, og det er en høy terskel for slike begrensninger. Vilkårene for inngrep kan oppsummeres som en vurdering av om inngrepet, i tillegg til å ha hjemmel i lov, ivaretar et legitimt formål, og om det er nødvendig (forholdsmessig) for å oppnå dette formålet.

I et pluralistisk og moderne samfunn kan det oppstå utfordringer både i møter mellom religiøse tradisjoner og samfunnsutviklingen, og mellom ulike individers tro. Sammensatte og kompliserte spørsmål om hvor langt religionsfriheten rekker er derfor ganske vanlig.

Bruken av religiøse plagg vekker sterk debatt i Norge. Et eksempel på en slik problemstilling angår regulering av og forbud mot religiøse plagg (f.eks. hijab eller niqab) i ulike sammenhenger. Slike typer reguleringer har tidvis blitt diskutert knyttet til enkelte arbeidsplasser eller i utdanningsinstitusjoner. I dag har man svært få eksempler på forbud mot religiøse symboler i Norge, men det finnes enkelte unntak som for eksempel i politiet og for nyhetsprogramledere i NRK.

Andre eksempler er problemstillinger som knytter seg til Den norske kirkes, og til dels kristendommens spesielle historiske stilling i norsk sammenheng. Her kan spørsmål knyttet til religionsfrihet og diskrimineringsvern bli aktualisert blant annet i forbindelse med statlig finansiering, hvor det kan oppstå spørsmål om enkelte religioner eller livssyn forfordeles sammenlignet med andre. Tidligere har kristendommens plass i norsk skole blitt behandlet både av Den europeiske menneskerettsdomstol (Folgerø m.fl. v. Norge) og FNs menneskerettighetskomité (Leirvåg m.fl. v. Norge). Begge konkluderte med konvensjonsbrudd etter henholdsvis EMK og SP. Siden den gang, blant annet som følge av disse avgjørelsene, har religionsfaget vært gjennom flere endringer.