Vold i nære relasjoner
Vold i nære relasjoner er et av våre største samfunnsproblemer. Menneskerettighetene forplikter staten til å gjøre det den kan for å beskytte enkeltpersoner mot vold og overgrep fra andre når det er en reell og umiddelbar risiko for at slike handlinger kan skje, og som myndighetene kjente eller burde kjent til.
På denne siden kan du lese om NIMs arbeid med vold i nære relasjoner.
Hva er «vold i nære relasjoner»
Ifølge Istanbulkonvensjonen skal «vold i nære relasjoner» forstås som alle handlinger med fysisk, seksuell, psykisk eller økonomisk vold som blir utøvd i familien eller i nære relasjoner, eller mellom tidligere eller nåværende ektefeller eller partnere, uavhengig av om voldsutøveren har eller tidligere har hatt felles bosted med offeret.
I følge Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) omfatter vold i nære relasjoner ulike former for vold og overgrep mellom nåværende og tidligere familiemedlemmer, og den omfatter også barn som er vitne til volden. Negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse faller også inn under begrepet.
1 av 4 kjenner ikke til at de har en avvergingsplikt som privatperson
Det viser en undersøkelse utført av Verian på oppdrag NIM. Samtidig sier omtrent 9 % at de kjenner til eller har mistanke om at noen i sin omgangskrets eller nærmiljø har vært utsatt for alvorlig vold eller overgrep.
Partnervold
Partnervold er ikke et juridisk begrep, men det brukes gjerne for å beskrive mishandling av nåværende eller tidligere partnere. Staten må treffe de tiltakene som er nødvendige for å fremme og verne om retten til å leve et liv fritt for vold, også i den private sfæren. Derfor plikter staten å forhindre, etterforske, straffe og gi erstatning for denne typen voldshandlinger.
Barn og vold i nære relasjoner
Ethvert barn har rett til å leve uten fysisk og psykisk vold. Det følger for eksempel av barnekonvensjonen artikkel 19 at alle nødvendige tiltak, både lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige, skal tas for å beskytte barn mot alle former for fysisk og psykisk vold, overgrep og omsorgssvikt.
NIMs rapporter om vold i nære relasjoner
NIM har skrevet flere rapporter som tar for seg ulike områder innenfor vold i nære relasjoner, disse handler om hjelpetilbudet til voldsutsatte kvinner med innvandrerbakgrunn; barns rett til beskyttelse mot vold, overgrep og omsorgssvikt; skeives menneskerettslige vern mot vold og overgrep; hjelpetilbudet til voldsutsatte i aktiv rus; og vold og overgrep i samiske samfunn.
Skeiv rett
Eldres menneskerettigheter
Rus og menneskerettigheter
Barns rett til beskyttelse mot vold, overgrep og omsorgssvikt
Vold og overgrep i samiske samfunn
Eldres menneskerettigheter – Syv utfordringer
Er du utsatt for vold eller kjenner noen som er det?
Anbefalinger
NIM har fremmet flere anbefalinger om vold i nære relasjoner, bl.a. i rapporter og årsmeldinger.
NIMs arbeid med vold og overgrep
Høringsuttalelser og innspill
Innspill til GREVIO i forbindelse med komiteens evaluering av Norges forpliktelser etter Istanbulkonvensjonen (første tematiske evalueringsrunde)
NIM har levert sitt innspill til Europarådets ekspertorgan GREVIO. Organet skal evaluere Norges gjennomføring av Istanbulkonvensjonen som har særlig fokus på voldsutsattes rettigheter.
Innspill til representantforslag om å innføre en ordning med rett til informasjon, for å beskytte kvinner mot voldelige partnere
NIM har sendt et innspill til representantforslag 8:50 S (2025–2026) om å innføre en ordning med rett til informasjon, for å beskytte kvinner mot voldelige partnere. Forslaget aktualiserer viktige spørsmål om kvinners krav på beskyttelse mot vold, men også dømte personers rett til privatliv. Formålet med NIMs innspill var å belyse noen av disse menneskerettslige sidene, og fremheve noen spørsmål som bør utredes grundig dersom en slik ordning vurderes innført.
Tiltak som begrenser samvær etter barneloven ved risiko for vold og overgrep – utredning av menneskerettslig handlingsrom
NIM har svart på henvendelse fra Barne- og familiedepartementet om bistand til å utrede handlingsrom etter menneskerettighetene ved tiltak som begrenser samvær.
Forslag til ny lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold
NIM har avgitt høringsuttalelse til Arbeids- og inkluderingsdepartementets forslag til ny lov om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.
Myndighetene også har en plikt til å beskytte privatpersoner mot vold, overgrep og omsorgssvikt fra andre privatpersoner. På denne bakgrunn støtter NIM at de som har ansvaret for den særskilte innsatsen for å forebygge handlinger som kan stride mot menneskerettighetene, får en tydeligere rettslig regulering. Samtidig mener NIM at det er visse utfordringer i lov- og forskriftsforskriftsforslaget om deling av taushetsbelagte opplysninger og behandling av personopplysninger i relasjon til retten til privatliv. NIMs høringssvar er derfor ikke nødvendigvis uttømmende når det gjelder menneskerettslige spørsmål forslaget kan reise.
Prop. 122 L (2024-2025) Endringar i krisesenterlova (tydeliggjering av det kommunale ansvaret og grunnlag for behandling av personopplysningar)
NIM har levert skriftlig innspill til Stortingets familie- og kulturkomité om endringer i krisesenterlova – Prop. 122 L (2024-2025). Overordnet tar NIM blant annet opp behovet for ytterligere tiltak for å styrke krisesentertilbudet, inkludert gjennom økt finansiering, styrket internkontroll og tilsyn og tiltak for å redusere reiseveien i områder med store avstander. I høringsinnspillet tar NIM opp forslagene om å lovfeste en plikt til å sikre likeverdige alternative krisesentertilbud til brukere som ikke kan benytte seg av det ordinære tilbudet, synliggjøring av samiske rettigheter i loven og tydeliggjøring av ansvarsfordelingen i reetableringsfasen. I tillegg etterlyser NIM behovet for justeringer i tilretteleggingsplikten i krisesenterlova § 3.
Rapporter
Videre etter vold?
Denne rapporten handler om hjelpetilbudet til voldsutsatte kvinner med innvandrerbakgrunn. Den setter søkelys på krisesentrenes tilbud til disse kvinnene og oppfølgingen de får i reetableringsfasen.
Skeiv rett – ei oversikt over utvalde delar av menneskerettsvernet til lhbti+-personar
Lhbti+-personar har, på lik linje med andre, rettar etter mellom anna Grunnlova og internasjonale konvensjonar. I denne rapporten gir NIM ei overordna oversikt over det menneskerettslege vernet til skeive på fire utvalde område.
Eldres menneskerettigheter – På stedet hvil?
I denne rapporten har NIM vurdert sårbare eldres menneskerettighetssituasjon i Norge. NIM har sett på tre problemområder: vold og overgrep, tvungen helsehjelp, og underernæring og uheldig legemiddelbruk. Rapporten bygger videre på NIMs rapport «Eldres menneskerettigheter – syv utfordringer» fra 2019, som fant at eldre møter menneskerettslige utfordringer på en rekke samfunnsområder i Norge. NIM spør: Hvordan står det til med eldres menneskerettigheter i 2023? Har det skjedd fremgang, eller står eldres menneskerettighetssituasjon på stedet hvil?
Rus og menneskerettigheter
Det er flere svakheter knyttet til realiseringen av menneskerettighetene til personer som bruker ulovlige rusmidler i Norge. Denne rapporten forsøker å skape større bevissthet om statens menneskerettslige forpliktelser på rusfeltet, og hvor godt de er ivaretatt. I rapporten fremmes ni anbefalinger til myndighetene om hvordan rusbrukeres menneskerettigheter kan styrkes.
Barns rett til beskyttelse mot vold, overgrep og omsorgssvikt
Rapporten gjennomgår Grunnloven og flere menneskerettighetskonvensjoner, og trekker ut hva disse konvensjonene har å si for statenes plikt til å arbeide mot vold mot barn.
Artikler m.m.
NIM til Europarådet: Myndighetene må gjøre mer for å etterforske voldtekt
Myndighetenes innsats for å etterforske voldtekt er ikke god nok. Dette er et av flere innspill Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) har gitt til Europarådet om Norges arbeid mot vold og overgrep.
Nytt NIM-mandat for menneskehandel og vold mot kvinner
13. januar vedtok Stortinget å tildele NIM rollen som overvåkingsorgan for Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel (menneskehandelskonvensjonen) og Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen). Formålet med rollen er uavhengig nasjonal overvåkning av myndighetenes etterlevelse av de to konvensjonene.
Ansatte i barnehage og skole må ha kunnskap for å beskytte mot overgrep
«Når de som har omsorgen for barna våre tror at barna kan bli utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt, må de handle. Derfor må de også få kunnskapen som gjør det mulig.» Kronikk av Stine Langlete og Pernille Borud, seniorrådgivere i Norges institusjon for menneskerettigheter. Opprinnelig publisert i Utdanningsnytt 7. oktober 2025.
Anbefalinger fra GRETA og GREVIO lagt til i NIMs anbefalingsoversikt
I NIMs database over internasjonale anbefalinger til Norge har vi nå lagt til anbefalinger fra GRETA og GREVIO.
Vær en god nabokjerring – det er din plikt!
«Når den som mistenker vold og overgrep ikke sier ifra, kan det få alvorlige konsekvenser. Én av fire vet ikke at man har en rettslig plikt til å avverge alvorlig vold og overgrep.» Kronikk av NIMs seniorrådgiver Stine Langlete. Opprinnelig publisert i diverse lokalaviser.