Nilsen og Johnsen mot Norge

About the ruling

Klagerne Nilsen og Johnsen, begge ledere i to av politiets fagforeninger, uttalte seg offentlig i media i kraft av sine roller, som svar på anklager fra professor Bratholm, som i flere publikasjoner hadde fremmet påstander om systematisk politivold og handlemåte i forbindelse med å skjule slik vold. Klagerne svarte blant annet med uttalelser som hevdet at Bratholm løy og hadde skjulte, motiver om å skade politiets omdømme.. Bratholm gikk til ærekrenkelsessøksmål og vant frem i norsk rett, som erklærte flere uttalelser som ærekrenkende, og påla klagerne å betale erstatning. Klagerne mente dommen hadde var et ulovlig inngrep i deres ytringsfrihet etter EMK artikkel 10.

Domstolens vurdering

EMD var ikke overbevist om at utsagnene overskred grensene for tillatt kritikk i henhold til artikkel 10. Kjernen i den lange og opphetede offentlige diskusjonen var spørsmålet om sannheten i påstandene om politivold, og om det var faktisk støtte for antakelsen om at falske påstander hadde blitt fremmet av informanter. De omtalte uttalelsene dreide seg i det vesentlige om dette spørsmålet, og det riktignok harde språket de ble uttrykt i, var ikke uforenlig med det som ble brukt av saksøker. Domstolen fant at inngrepet i klagernes utøvelse av ytringsfriheten ikke var tilstrekkelig begrunnet, og at det var disproporsjonalt i forhold til det legitime formål å beskytte Bratholms omdømme. Det var dermed brudd på artikkel 10.