Selv om staten har et stort handlingsrom når det kommer til hvem som skal få reise inn og oppholde seg i landet, setter menneskerettighetene en ytre ramme for hva staten kan foreta seg på utlendingsfeltet. For eksempel er det et vern mot utsendelse ved risiko for tortur eller dødsstraff, og flyktninger har en rett til beskyttelse mot forfølgelse. Retten til familieliv og hensynet til barnets beste kan i enkelte tilfeller også utgjøre en skranke for utvisning. En annen problemstilling på feltet gjelder erverv og tap av statsborgerskap.
Staten har en positiv plikt til å ha mekanismer for å beskytte mennesker mot vold og overgrep fra andre. Plikten kan stille krav til forebygging, avverging, etterforskning og straffeforfølging. Særlige utfordringer kan knytte seg til vold og overgrep i nære relasjoner, og i beskyttelsen av sårbare grupper som barn, eldre og urfolk.
Retten til helse innebærer at alle har rett til den høyest oppnåelige helsestandard. Myndighetene må sikre et helsevesen som gir alle like muligheter til å oppnå så god helse som mulig. I Norge står rettighetstenkningen på velferdsrettens område sterkt, og mange helserettigheter er lovfestede.
NIMs temasider om klima og miljø. Det følger av Grunnloven at enhver har rett til et sunt miljø. I tillegg kan klima- og miljøtrusler ha innvirkning på menneskerettigheter som retten til liv, privatliv og helse. Dette er et område med flere uavklarte spørsmål som får stadig økt oppmerksomhet.
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) sitt styre består av fem medlemmer. Fra 1. juli 2023 ledes styret av Trine Skei Grande. Nestleder er Nils Asbjørn Engstad. Øvrige styremedlemmer er Aili Keskitalo, Geir Ulfstein, og Ingvild Bruce
Retten til å ytre, uttrykke og tilegne seg informasjon og meninger. Ytringsfriheten må tidvis avveies mot andre rettigheter og hensyn, som privatlivs- eller diskrimineringsvernet, for eksempel illustrert av forbudene mot trusler og hatefulle ytringer. Mediene har et særskilt vern som følge av sin sentrale rolle for å realisere flere av de demokratiske samfunnshensynene som ytringsfriheten skal beskytte. Nært beslektet med ytringsfriheten er forsamlings- og foreningsfriheten, som også har et eget menneskerettslig vern.
Alle er like for loven og ingen må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling. Diskrimineringsvernet er en grunnpilar i menneskerettighetssystemet og gir omfattende forpliktelser for staten, herunder for å unngå diskriminering selv, for å bekjempe diskriminering blant private og for å hindre indirekte og strukturell diskriminering.
Staten har en plikt til å unngå å bli ansvarlig for eller bidra til brudd på menneskerettighetene eller internasjonal humanitær rett i tilknytning til væpnet konflikt. Plikten gjelder ikke bare i Norge, men gjelder også ved norsk deltakelse i internasjonale militære operasjoner utenfor Norge samt i forbindelse med norsk eksport av våpen og ammunisjon.
Tverrgående områder Kommuner Internasjonal rapportering Internasjonale anbefalinger Fagområder Asyl og innvandring Barn og familie Diskriminering Fengsel og arrest Helse og omsorg Klima og miljø Nasjonale minoriteter Næringsliv og menneskerettigheter Privatliv/personvern Religion- og trosfrihet Rettssystemet Urfolk Vold og overgrep Væpnet konflikt Ytringsfrihet
