5. Kunnskap og erfaring

5.1 Bakgrunn og eksisterende forskning

NIMs undersøkelse inneholder flere spørsmål om respondentenes kunnskap om og erfaring med samer og nasjonale minoriteter. Begrunnelsen er at forskning tyder på at lav grad av kontakt mellom gruppene,159Gordon Allport, The Nature of Prejudice (New York: Addison-Wesley, 1954); Thomas F. Pettigrew og Linda R. Tropp, When groups meet: The dynamics of intergroup contact (Hove: Psychology Press, 2013). kunnskapsmangel160Thomas F. Pettigrew, Linda R. Tropp, «How does intergroup contact reduce prejudice? Meta-analytic tests of three mediators» European Journal of Social Psychology 38, nr. 6 (2008); Fethi Mansouri og Matteo Vergani, «Intercultural contact, knowledge of Islam, and prejudice against muslims in Australia» International Journal of Intercultural Relations 66 (2018); Graham Thornicroft m.fl., «Stigma: ignorance, prejudice or discrimination?» The British Journal of Psychiatry 190, nr. 3 (2007); Courtney M. Bonam, «Ignoring History, Denying Racism: Mounting Evidence for the Marley Hypothesis and Epistemologies of Ignorance» Social Psychological and Personality Science 10, nr. 2 (2018). og stereotypiske framstillinger i mediene161Karla Perez Portilla, «Challenging Media (Mis)Representation: An Exploration of Available Models” International Journal for Crime, Justice and Social Democracy 7, nr. 2 (2018); Florian Arendt og Temple Northup, «Effects of long-term exposure to news stereotypes on implicit and explicit attitudes» International Journal of Communication 9 (2015); Tara Ross «Media and Stereotypes» i The Palgrave Handbook of Ethnicity, Steven Ratuva, red. (Singapore: Palgrave Macmillan, 2019); Jessika ter Wal, Racism and cultural diversity in the mass media: An overview of research and examples of good practice in the EU Member States 1995-2000 (Utrecht: European Research Centre on Migration and Ethnic Relations, 2002); Guri Tyldum, Holdninger til diskriminering, likestilling og hatprat i Norge, 2. utgave (Oslo: Fafo, rapport nr. 26, 2019) s. 31. kan føre til økte fordommer mot minoritetsgrupper. Motsatt kan tiltak som fremmer kunnskap, kontakt mellom gruppene og positive mediefremstillinger av minoritetsgrupper forebygge og redusere fordommer.162Ulrich Wagner og Miles Hewstone, «Intergroup contact» i The Oxford Handbook of Intergroup Conflict, Linda R. Tropp (red.) (Oxford: Oxford Library of Psychology, 2012); Dominic Abrams og Anja Eller, «A temporally integrated model of intergroup contact and threat» i Intergroup Contact Theory: Recent Developments and Future, Loris Vezzalis og Sofia Stathi (reds.) (Abingdon: Routledge, 2016); Maureen McBride, What works to reduce prejudice and discrimination? – A review of the evidence (Scottish Centre for Crime and Justice Research, 2015); Sylvie Graf, Pavla Linhartova og Sabine Sczesny, «The effects of news report valence and linguistic labels on prejudice against social minorities» Media Psychology 23, nr. 2 (2020).

Sammenhengen mellom disse faktorene og hatprat eller diskriminering er imidlertid kompleks, og effekten av tiltak som fremmer mer kunnskap, økt kontakt og positive mediefremstillinger kan variere sterkt avhengig av tilnærmingen som brukes. For eksempel kan kontakt redusere fordommer mellom ulike grupper dersom den er tilstrekkelig nær, positiv og hyppig, samtidig som selv et enkelt tilfelle av negativ kontakt kan fremme fordommer mellom grupper hvis det er betydelig nok og ikke balanseres av andre positive erfaringer.163Stefania Paolini m.fl., «Positive and extensive intergroup contact in the past buffers against the disproportionate impact of negative contact in the present» European Journal of Social Psychology 44 (2014). Mer kunnskap om minoritetsgruppers historie og kultur i skolen kan bidra til å redusere fordommer, men undervisningen er mer effektiv dersom den aktivt utfordrer stereotypier og dekker historisk og aktuell urettferdighet mot gruppene, samt gruppenes egne perspektiver på disse temaene.164Sheri Levy m.fl., «Understanding and reducing racial and ethnic prejudice among children and adolescents» i Handbook of prejudice, stereotyping, and discrimination Todd D. Nelson (red.), 2. utg. (Hove: Psychology Press, 2016); Sally Grapin m.fl., «School-based interventions for reducing youths’ racial and ethnic prejudice» Policy Insights from the Behavioral and Brain Sciences 6, nr. 2 (2019); Dominic Abrams, Processes of prejudice: Theory, evidence and intervention (London: Equality and Human Rights Commission, rapport nr. 56, 2010); Sara Gabrielli m.fl., «Reducing implicit prejudice towards migrants in fifth grade pupils: efficacy of a multi-faceted school-based program» Social Psychology of Education 25 (2022).

Det er gjennomført få undersøkelser med det formål å undersøke befolkningens kjennskap til og kunnskap om samer og de nasjonale minoritetene i Norge. Et unntak er Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) undersøkelse om kjennskap til nasjonale minoriteter, som ble gjennomført høsten 2020 av IPSOS blant et landsrepresentativt befolkningsutvalg på 1000 respondenter.165IPSOS, Nasjonale minoriteter i Norge: Spørreundersøkelse gjennomført på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, upublisert (2020). I KMD-undersøkelsen svarte ni av ti at de har kjennskap til at Norge har nasjonale minoriteter. På åpne spørsmål om hvilke grupper dette innebar, kom det imidlertid frem at få har kjennskap til de fem gruppene dette gjelder. I gruppen som oppga at de hadde kjennskap til Norges nasjonale minoriteter, nevnte syv av ti samer. Kun 19 % nevnte kvener/norskfinner, 7 % romer, 6 % romanifolk/tatere, 4 % jøder og 3 % skogfinner. De som svarte at de ikke har kjennskap til nasjonale minoriteter i Norge, ble presentert for disse fem gruppene og spurt om de kjenner til noen av dem. Over ni av ti i denne gruppen hadde kjennskap til jøder, rom og romanifolket. Når det gjaldt kvener/norskfinner, hadde to av tre kjennskap, mens bare en av to hadde kjennskap til skogfinner.

Det er heller ikke gjennomført mange undersøkelser med det formål å undersøke befolkningens eksponering for negative mediefremstillinger av samer og nasjonale minoriteter i dag. En del forskning viser at samer, jøder, romer og romani/tatere historisk sett har fått mye negativ omtale i media, og dekningen i norske medier har ofte vært preget av stereotypiske og konfliktpregede fremstillinger.166Sharam Alghasi, Elisabeth Eide og Anne Hege Simonsen, Hvem er «vi» nå? Medier og minoriteter i Norge (Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2020); Brandal, Døving og Plesner, Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk. Gjennomganger av samiske nyheter i ulike aviser mellom 1970 og 2000 viser at dekningen preges av saker om konflikter mellom samene og den norske stat, at samepolitikk og reindrift ofte blir fremstilt negativt, og at samisk kultur ofte blir fremstilt som noe eksotisk på siden av norsk kultur.167Arne Johansen Ijäs, Samer i to norske nyhetsmedier. En undersøkelse av saker med samisk hovedfokus i Nordlys og Dagsrevyen i perioden 1970-2000 (Kautokeino: Sámi allaskuvla, 2012); Arne Johansen Ijäs, Samisk pressehistorie: fra Muitalægje til Ávvir (Karasjok: CálliidLágádus, 2011); Bård A Berg, Holdninger til samer og samiske forhold 1996-2000: en undersøkelse av avisene Aftenposten, Nordlys, Finnmark dagblad, Altaposten og Finnmarken for perioden 1.1.1996-31.12.1999 (Tromsø: Senter for samiske studier, 2001). En studie fullført av HL-senteret i 2016 fant at negative og problematiske utsagn om jøder er å finne  både i de redigerte nyhetsmediene og i kommentarfeltene.168Guri Hjeltnes, Medieanalyse av antisemittisme i dag (Oslo: Holocaust-senteret, 2016). Undersøkelsen viser at det er særlig høy forekomst av problematiske fremstillinger av jødene som en kollektiv størrelse og ansvarliggjøring av jøder for staten Israels politikk. Tradisjonelle konspiratoriske og antisemittiske forestillinger vises oftere i kommentarfeltene. Nyhetssaker knyttet til norske romer, romani/tatere og tilreisende romer fra Øst-Europa har de siste årene ofte lagt vekt på elendighetsbeskrivelser og de opplevde problemene gruppene har, eller utgjør.169Silje M. Eriksen, «Rom for sigøynere Begreper, retorikk og moderne sagn om rom. En kulturhistorisk analyse av romdebatten» (Masteroppgave i kulturhistorie, UiO, 2016) s. 40; Rosvoll og Bielenberg, Antisiganisme, stereotyper og diskriminering av rom.

5.2 Kjennskap

Den rapporterte kjennskapen til gruppene, målt ved spørsmålet «Har du hørt om følgende minoritetsgrupper i Norge?» er høy, med et unntak for skogfinner. Nesten alle har hørt om samer (98 %), jøder (97 %), og romani/tatere (93 %), men kjennskapen til romer (82 %) og kvener/norskfinner (80 %) er litt lavere, og bare litt over halvparten (56 %) har hørt om skogfinner.

Figur 3: Har du hørt om følgende minoritetsgrupper i Norge?
Utvalg: Alle respondenter.

Respondentene fikk ikke en definisjon av hver gruppe fordi hensikten med dette spørsmålet kun var å vurdere hvorvidt de har hørt om gruppene, ikke hvor mye de vet om dem. Dette spørsmålet vurderer heller ikke om respondentene er klar over gruppenes særstilling som urfolk og nasjonale minoriteter, fordi dette ville innebære å gi respondentene en beskrivelse av gruppene, som vil påvirke deres svar i påfølgende spørsmål. Det er derfor mulig at noen respondenter kan ha forvekslet norske romer og romani/tatere med tilreisende romer fra Romania og andre land i Øst-Europa som reiser til Norge på sesongbasis. Dette løses imidlertid noe ved å bruke navnene «romer (norske sigøynere)» og «romani/tatere» og ved å gi respondentene et svaralternativ som åpner for å uttrykke usikkerhet.

Yngre har gjennomgående lavere kjennskap til minoritetsgruppene enn eldre, med unntak for kjennskapen til jøder og samer, hvor de yngre har tilnærmet samme kjennskapsnivå som de de eldre. I tillegg til dette viser undersøkelsen følgende:

  • Andelen som har hørt om samer er høy på tvers av kjønn, alder, utdannelse, hvor man er bosatt i landet, og hvilken sektor man jobber i (mellom 96 % og 100 %).
  • Kvener/norskfinner er mer kjent blant de som bor i Nord-Norge. I disse områdene har 94 % hørt om kvener/norskfinner. På landsbasis er tallet 80 %. Kvener/norskfinner er også betydelig bedre kjent blant eldre enn yngre. Blant de under 30 år oppgir 66 % at de har hørt om kvener, mot 91 % blant de over 60 år.
  • Andelen som har hørt om jøder er like høy som andelen som har hørt om samer. I likhet med samer er andelen som har hørt om jøder like høy på tvers av kjønn, alder, utdannelse, hvor man er bosatt i landet, og hvilken sektor man jobber i (mellom 94 % og 99 %).
  • Den minst kjente av minoritetene, skogfinnene, er betydelig mer kjent blant de som bor i områder assosiert med skogfinner, det vil si de østlige deler av Sør-Norge. Her har 82 % hørt om denne minoriteten, mot 56 % i landet som helhet. Skogfinnene er også bedre kjent blant høyt utdannede enn lavt utdannede (62 % vs. 48 %), og bedre kjent blant de som jobber i offentlig sektor enn privat sektor (62 % vs. 49 %). Skogfinnene er også bedre kjent blant eldre enn yngre. Blant de under 30 år oppgir 46 % at de har hørt om skogfinner, mot 64 % blant de over 60 år.
  • Andelen som har hørt om romer er noe lavere blant unge enn eldre. Blant de under 30 svarer 77 % at de har hørt om romer, mot 85 % blant de over 60 år.
  • I likhet med romer er andelen som har hørt om romani/tatere lavere blant yngre enn eldre. Blant de under 30 oppgir 82 % å ha hørt om romani/tatere, mot 97 % blant de over 60 år.

5.3 Læring om gruppene i skolen

Respondentene som har gått på grunnskole i Norge ble spurt om hvor mye de mener at de lærte om minoritetsgruppene i skolen.17097% av respondentene har gått på grunnskole i Norge. Helt overordnet viser resultatene at befolkningen mener at de lærte mest om jøder og samer, og generelt lite eller ingenting om skogfinner, kvener/norskfinner, romer, og romani/tatere. Omtrent 90 % av befolkningen oppgir at de lærte ingenting, svært lite eller ganske lite om kvener/norskfinner, skogfinner, romer og romani/tatere på skolen, mens 49 % oppgir det samme om samer og 38 % oppgir det samme om jøder.

Skogfinner er den gruppen befolkningen opplever at de lærte klart minst om på skolen. Her er andelen som oppgir at de ikke lærte noe om gruppen 58 %. Det er også en betydelig andel av respondentene som mener at de ikke lærte noe om kvener/norskfinner (39 %), romer (35 %) og romani/tatere (28 %) på skolen. Andelen som mener at de lærte ganske eller svært mye om minoriteten på skolen ligger på 23 % for samer og 34 % for jøder. For de øvrige gruppene ligger andelen som mener de lærte ganske- eller svært mye mellom 1 % og 3 %.

Figur 4: Hvor mye mener du at du lærte om følgende minoritetsgrupper i skolen?
Utvalg: De som har gått på grunnskole i Norge.

De som oppgir at de lærte ganske eller svært mye om en gruppe på skolen ble spurt om de kunne gi noen eksempler på hva de lærte om minoriteten. En gjennomgang av de åpne svarene viser følgende:

  • Om samer handler eksemplene på læringsutbytte typisk om reindrift, samiske næringstradisjoner, språk, kultur og Sametinget. Noen respondenter nevner også gruppens status som urfolk, samiske bosettingsområder, historie og fornorskningspolitikken.
  • Blant de få som husker mye om hva de lærte om kvener/norskfinner er det typisk kvenenes finske opphav og at folkegruppen innvandret fra Finland til Nord-Norge som sitter igjen. Noen respondenter nevner også kvenske/norskfinske språk, jordbruk, fiske og området Nordkalotten.
  • Om jøder er det jødeforfølgelsene under 2. verdenskrig og holocaust som framstår som det viktigste læringsutbyttet fra skolen. I tillegg nevner mange jødisk religion, kultur og staten Israel.
  • De få som oppgir at de har lært mye om skogfinner nevner det finske opphavet til gruppen og svedjebruk (dyrking av matvekster på nybrente vegetasjonsområder).
  • De få som oppgir at de har lært mye om romer nevner gjerne gruppens bakgrunn som reisende/vandrefolk. Noen respondenter nevner også gruppens språk, musikk og håndverk.
  • De få som oppgir at de har lært mye om romani/tatere nevner også først og fremst gruppens bakgrunn som reisende/vandrefolk. Noen respondenter nevner også gruppens språk, musikk og håndverk.

For de fleste av respondentene som oppgir at de lærte mye om gruppene på skolen, var hovedtemaene knyttet til kultur, språk, religion og tradisjoner. Mens noen respondenter nevnte rettighetene til samer og jøder og den historiske urettferdigheten disse gruppene har opplevd, var det få som nevnte disse temaene i forhold til kvener/norskfinner, skogfinner, romer og romani/tatere. Dette samsvarer med et funn senere i undersøkelsen om at en av ti er uenig i at jøder, romer og romani/tatere har opplevd stor historisk urett fra den norske stat, mens halvparten av respondentene ikke klarer å svare på spørsmålet i forhold til skogfinner.171Se kapittel 7.6.

Ettersom lærerplaner har endret seg over tid er det spesielt interessant å se nærmere på hvordan vurderingene av hva man lærte om samene og de ulike nasjonale minoritetene på skolen varierer mellom aldersgruppe (se Figur 5). For de minst kjente minoritetene, altså kvener/norskfinner, skogfinner, romer, og romani/tatere, finner vi ingen vesentlige forskjeller mellom aldersgruppene med hensyn til vurderingene av hva man lærte om de ulike minoritetene. Mens andelen som oppgir at de ikke har lært noe i det hele tatt om disse minoritetene på skolen er litt mindre blant yngre respondenter, er andelen som oppgir at de lærte ganske eller svært mye, liten for alle aldersgrupper. For jøder og samer derimot, finner vi noen tydelige forskjeller mellom aldersgruppene: Blant de under 30 år oppgir 49 % at de lærte svært mye eller ganske mye om jøder, og 36 % at de lærte svært mye eller ganske mye om samer. Dette står i sterk kontrast til de på 60 år eller mer, hvor 26 % oppgir at de lærte svært mye eller ganske mye om jøder, og 14 % oppgir at de lærte svært mye eller ganske mye om samer. På et overordnet nivå ser vi at undervisning om samer og jøder i skolen har økt i omfang hvert tiår, mens undervisning om kvener/norskfinner, skogfinner, romer og romani/tatere har holdt seg stabilt på et lav nivå.

Figur 5: Andelen som oppgir at de lærte ingenting, svært lite eller ganske lite om gruppene på skolen. Etter aldersgruppe.
Utvalg: De som har gått på grunnskole i Norge.

5.4 Egen vurdering av egen kunnskap

Alle som besvarte undersøkelsen, uavhengig av om de har gått på norsk grunnskole eller ikke, ble spurt om å gi en overordnet vurdering av egen kunnskap (i det følgende anvendes begrepet «selvrapportert kunnskap») som de har om hver enkelt minoritetsgruppe i dag. Sammenstillingen av resultatene for de ulike gruppene viser, i tråd med resultatene for læringsutbytte, at selvrapportert kunnskap er størst om samer og jøder, og svært lav om skogfinner, kvener/norskfinner, romer, og romani/tatere. Omtrent 80 % av befolkningen oppgir at de har ingen, svært lite eller ganske lite kunnskap om kvener/norskfinner, skogfinner, romer og romani/tatere i dag, mens omtrent 30 % oppgir det samme om samer og jøder. Andelen som mener at de har svært eller ganske mye kunnskap ligger på 33 % for samer, 35 % for jøder, og mellom 4 og 7 % for de øvrige gruppene.

Figur 6: Hvor mye kunnskap har du om følgende grupper i dag?
Utvalg: Alle respondenter.

Høyt utdannede oppgir gjennomgående at de har mer kunnskap om samer og nasjonale minoriteter enn lavt utdannede. I tillegg viser undersøkelsen følgende:

  • Andelen som oppgir at de har mye kunnskap om samer er (som forventet) størst blant de som er bosatt i Nord-Norge, hvor 54 % oppgir å ha ganske eller svært mye kunnskap om målgruppen (vs. 33 % i landet som helhet). De eldste (over 60 år) oppgir også i vesentlig større grad at de har mye kunnskap om samer enn de yngste (under 30 år) (42 % vs. 27 %).
  • Utbredelsen av kunnskap om kvener/norskfinner følger samme mønster som for samer: blant de som er bosatt i Nord-Norge oppgir flere at de har ganske eller svært mye kunnskap om kvener/norskfinner (19 % vs. 7 % i landet som helhet). Undersøkelsen viser også det samme mønsteret mht. alder: de yngste oppgir i lavere grad at de har kunnskaper om gruppen enn de eldste (3 vs. 9 %).
  • Selvrapportert kunnskap om romani/tatere er klart høyere blant de som er bosatt i de østlige deler av Sør-Norge, hvor 14 % oppgir å ha ganske eller svært mye kunnskap om romani/tatere (vs. 7 % i landet som helhet). De eldste oppgir også i større grad å ha kjennskap til romani/tatere enn andre aldersgrupper (11 % oppgir at de har ganske eller svært mye kunnskap).
  • Selvrapportert kunnskap om skogfinner er mye høyere i områder assosiert med skogfinner, det vil si de østlige deler av Sør-Norge. I disse områdene oppgir 16 % at de har ganske eller svært mye kunnskap. På landsbasis er tallet 5 %.
  • Den selvrapporterte kunnskapen om jøder er størst blant de eldste og yngste (henholdsvis 42 % og 39 % rapporterer mye kunnskap) og noe lavere i aldersgruppene mellom, altså de mellom 30 og 59 år (33 % rapporterer mye kunnskap).
  • Selvrapportert kunnskap om kvener/norskfinner er høyere blant de eldste sammenliknet med de yngste (10 % vs. 4 %).
  • Den selvrapporterte kunnskapen om romer er noe høyere blant de eldste sammenliknet med de yngste (8 % vs. 3 % oppgir ganske mye kunnskap).
  • Selvrapportert kunnskap er generelt lavere blant de som jobber i privat sektor sammenlignet med de som jobber i offentlig sektor. For eksempel er andelen som oppgir å ha ingen, svært lite eller ganske lite kunnskap om romani/tatere 81 % for de som jobber i privat sektor, vs. 73 % for de som jobber i offentlig sektor.
  • Det er ingen store forskjeller i selvrapportert kunnskap blant de 132 respondentene som jobber i førstelinje innen helsetjenester eller blant de 178 som jobber i barnehage, skole og undervisning, sammenlignet med gjennomsnittet. Omtrent 70-80 % av disse respondentene oppgir at de har ingen, svært lite eller ganske lite kunnskap om kvener/norskfinner, skogfinner, romer og romani/tatere i dag, mens omtrent 25-30 % oppgir det samme om samer og jøder.

En sammenstilling av selvrapportert læring i grunnskolen og kunnskap i dag viser helt overordnet at en tilsvarende andel av respondentene enten har økt kunnskapen om gruppene siden de gikk på skolen eller har opprettholdt samme kunnskapsnivå (mellom 34 % og 51 % avhengig av gruppe). Andelen som oppfatter at de ligger på et lavere kunnskapsnivå enn de hadde på skolen er noe høyere for samer og jøder. Dette gjenspeiler trolig at undervisningen om disse gruppene er mer omfattende enn for de øvrige gruppene.

Figur 7: Læring og kunnskap om minoriteter: Sammenstilling av vurdert læring i skolen og kunnskap i dag.
Utvalg: Alle respondenter.

Generelt rapporterer eldre, og spesielt den eldste aldergruppen (60 år +) i større grad at de har høyere selvrapportert kunnskap om samer og nasjonale minoriteter i dag sammenliknet med hva de oppfatter at de lærte om gruppene på grunnskolen. Høyt utdannede oppfatter også i større grad at de har et høyere kunnskapsgrunnlag i dag enn læringsutbytte på skolen.

5.5 Medieoppmerksomhet

De som oppgir at de har hørt om de respektive gruppene ble spurt om de har lest, sett eller hørt saker i media om gruppene de siste 12 månedene. Flest oppgir å ha lagt merke til nyhetssaker om samer (81 %). Det er også en stor andel som har lagt merke til nyhetssaker om jøder (58 %). Kun et mindretall oppgir å ha lagt merke til nyhetssaker om de øvrige gruppene (mellom 20 % og 23 %).

Figur 8: Har du lest, sett eller hørt saker i media om disse minoritetsgruppene de siste 12 månedene?
Utvalg: Kun de som har hørt om gruppene.

Medieoppslag om samer, kvener, jøder, og skogfinner oppfattes å framstille disse gruppene på en vanligvis positiv eller balansert måte, mens oppslag om romer og romani/tatere i overveiende grad oppfattes å framstille disse gruppene vanligvis negativt. Andelen som oppfatter at gruppene vanligvis framstilles negativt i medieoppslag er 57 % for romani/tatere og 50 % for romer. Oppslag om jøder oppfattes som vanligvis negative av 15 %. Tilsvarende tall (vanligvis negative) er 7 % om kvener/norskfinner, 6 % om samer, og 4 % om skogfinner.

Figur 9: Hvordan synes du følgende grupper blir fremstilt i medieoppslagene du har sett eller hørt?
Utvalg: Kun de som har lagt merke til mediesaker om de respektive gruppene.

  • Andelen som oppfatter medieoppslag om samer som vanligvis negative er høyere blant de som er bosatt i Nord-Norge (11 %).
  • Personer med lav utdannelse oppfatter i større grad oppslag om kvener/norskfinner som negativt vinklet (14 %), sammenliknet med de med høy utdannelse (4 %).
  • De som jobber i førstelinje, i kontakt med publikum, brukere og lignende oppfatter i noe større grad oppslag om romer og romani/tatere negativt vinklet (henholdsvis 60 % og 63 %), sammenliknet med de som ikke jobber i førstelinje (henholdsvis 46 % og 54 %).

5.6 Kontakt

I undersøkelsen ble det stilt spørsmål om hvor ofte de med kjennskap har hatt kontakt med de respektive gruppene det siste året. Selvrapportert kontakt med gruppene er lav, men befolkningen oppgir i større grad å være i kontakt med samer og jøder enn de øvrige gruppene. Omtrent 70 % av befolkningen oppgir at de «aldri» har vært i kontakt med kvener/norskfinner, skogfinner, romer og romani/tatere det siste året, mens omtrent halvparten oppgir det samme om kontakt med samer og jøder.

Hva som legges i begrepet «kontakt» ble ikke definert i spørsmålet og har derfor vært åpent for individuell tolkning av de som har svart på undersøkelsen. Gitt den relativt høye andelen respondenter som svarte at de har kontakt med samer og jøder, er det sannsynlig at noen respondenter har tolket begrepet «kontakt» vidt, det vil si ikke begrenset til personlig kontakt eller noen man omgås fra tid til annen eller kommer over gjennom et fysisk møte.

Figur 10: Hvor ofte har du hatt kontakt med personer fra følgende minoritetsgrupper de siste 12 månedene?
Utvalg: Kun de som har hørt om gruppene.

Kontakten med gruppene er betydelig hyppigere i de geografiske områdene som assosieres med de respektive gruppene, og spesielt i Nord-Norge:

  • Blant personer som er bosatt i Nord-Norge, det vil si Nordland, Troms og Finnmark, ligger andelen med hyppig (ofte) kontakt med samer på 34 % (vs. 7 % i landet som helhet), og andelen med hyppig kontakt med kvener på 13 % (vs. 3 % i landet som helhet).
  • Blant personer som er bosatt i områder assosiert med sørsamer, det vil si Midt-Norge og de nord-østlige deler av Innlandet, ligger andelen med hyppig (ofte) kontakt med samer på 13 %.
  • Blant personer som er bosatt i områder assosiert med skogfinner, det vil si de østlige deler av Sør-Norge, ligger andelen med hyppig (ofte) kontakt med skogfinner på 7 % og andelen med hyppig (ofte) kontakt med romani/tatere på 3 %).

I tillegg viser undersøkelsen at personer som jobber i offentlig sektor oftere har kontakt med samer og kvener enn personer som jobber i privat sektor:

  • Ofte kontakt med samer: 12 % i offentlig sektor, mot 5 % i privat sektor.
  • Ofte kontakt med kvener: 5 % i offentlig sektor, mot 2 % i privat sektor.

Generelt sett oppfattes kontakten med de ulike minoritetene i større grad som positiv enn negativ, men andelen som opplever kontakten med romer og romani/tatere som negativ er betydelig høyere enn for de øvrige gruppene.

Figur 11: Hvordan har du opplevd kontakten med denne gruppen?
Utvalg: Kun de som rapporterer at de har vært i kontakt med de respektive gruppene.

Analysegrunnlaget/antall intervju er begrenset og mulighetene for å bryte resultatene for selvrapportert kontakt ned på relevante bakgrunnsvariabler er begrenset for skogfinner, romer, og romani/tatere.

Blant de som har vært i kontakt med samer, kvener, eller, jøder finner vi ingen grupper som skiller seg betydelig ut når det gjelder negativ opplevelse av kontakt med disse gruppene. Det er imidlertid noe variasjon mht. andelen som oppgir at kontakten har vært positiv som kan sees på tvers av disse tre gruppene:

  • Menn opplever i noe mindre grad kontakten med minoritetene som positiv sammenliknet med kvinner. Dette gjelder for alle de tre gruppene.
  • Aldersgruppen 45–59 skiller seg ut med en noe lavere andel som opplever kontakten med samer og kvener/norskfinner som positiv. De over 60 år skiller seg derimot ut med en høyere andel som opplever kontakten som positiv.
  • Lavt utdannede skiller seg fra høyt utdannende med en noe lavere andel som opplever kontakten med kvener/norskfinner og jøder som positiv.
  • Personer ansatt i privat sektor skiller seg fra de som er ansatt i offentlig sektor med en noe lavere andel som opplever kontakten som med samer og kvener/norskfinner positiv.
  • Andelen som opplever kontakt med romani/tatere som vanligvis negativ er høyere blant de som jobber i privat sektor (23 %) sammenlignet med de som jobber i offentlig sektor (13 %).
  • Andelen som opplever kontakt med samer som vanligvis negativ er høyere blant de som jobber i førstelinje innen helsetjenester (7 % vs. 3 %).