Den 16. og 17. mai avholdt Europarådet sitt fjerde toppmøte på Island. Toppmøtet resulterte i en felles erklæring, der medlemslandene både står samlet mot Russlands krig i Ukraina og i tillegg etablerer klare prioriteringer og retningen for Europarådets videre arbeid.
I tillegg til å være Norges grunnlovsdag, er 17. mai også den internasjonale dagen mot homofobi, transfobi og bifobi. Siden i fjor har det vært utvikling på lhbti+-feltet i Norge, og ytterligere utvikling er ventet i løpet av året.
Stortinget vedtok 15 mai i år å synliggjøre samenes stilling som urfolk i Grunnloven. Samtidig endres også uttrykket «folkegruppe» til «folk». NIM ønsker endringen velkommen.
Folkebibliotekene er en viktig arena for ytringsfrihet. Men hva skal de gjøre når kontroversielle grupper ønsker å bruke bibliotekets lokaler til å fremme det mange vil hevde er farlig og samfunnsskadelig tankegods?
I dag er det 30 år siden FNs generalforsamling erklærte at 3. mai skulle være internasjonal dag for pressefrihet. Dagen markeres for å understreke viktigheten av en fri presse.
FNs permanente forum for urfolkssaker kom 27. april med utkast til sluttrapport fra årets sesjon, hvor norske myndigheter oppfordres til å følge opp Fosen-dommen fra 2021 så snart som mulig.
I desember publiserte NIM i samarbeid med teknologirådet rapporten «Metaverset og menneskerettigheter». Rapporten er nå tilgjengelig på engelsk.
31. mars avsa Høyesterett en ny dom om sivil ulydighet og vernet etter Grunnloven og EMK. Dommen gir avklaringer om hvor sterkt myndighetene kan reagere mot fredelige demonstrasjoner, og frifinner miljøaktivisten.
NIM har sendt brev til Stortingets justiskomite og bedt om en muntlig høring i tilknytning til representantforslag Dokument 8:152 S (2022–2023).
NIM ved fagdirektør Jenny Sandvig holdt 29. mars tredjepartsinnlegg for EMD i saken KlimaSeniorinnen mot Sveits på vegne av 46 menneskerettighetsinstitusjoner i Europa. Se opptak av høringen her.
I dag overleverte NIM årsmeldingen for 2022 til stortingspresident Masud Gharahkhani. Årsmeldingen inneholder anbefalinger til Stortinget om blant annet Fosen-saken og soningsforhold i norske fengsler.
NIM har avgitt høring til Maktmiddelutvalgets utredning om politiets bruk av maktmidler. I dette høringssvaret har NIM valgt ut enkelte temaer som reiser menneskerettslige spørsmål, deriblant tiltak som bidrar til oppfyllelsen av menneskerettighetene i praksis gjennom ulike virkemidler, slik som presis og klar lovregulering. Høringssvaret er ikke uttømmende.
NIM har avgitt høringsuttalelse til Prop. 92 L (2022-2023) Endringer i etterretningstjenesteloven (domstolskontroll i saker om kildevern og ved speiling av kommunikasjonsstrømmer mv. I høringsuttalelsen kommenterer vi angivelse av vilkår for rettens beslutning om speiling av kommunikasjon etter forslagets § 7-3. NIM mener at det vurderes om vilkårene for rettens beslutning bør klargjøres, ved at det i § 7-3 angis at speiling kan besluttes «…hvis det er nødvendig og forholdsmessig å etablere et informasjonsgrunnlag».
I et brev til Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet ber NIM sammen med LDO og Advokatforeningen anmodet myndighetene om å bedre den alvorlige situasjonen for kvinnelige innsatte med helse- og omsorgsbehov, spesielt den akutte situasjonen ved Bredtveit fengsel- og forvaringsanstalt. I brevet etterlyses tre tiltak: 1: Behovet for en permanent, forsterket fellesskapsavdeling for kvinner; 2: behovet for en kartlegging av behov for straffavbrudd på grunn av enkteltinnsattes helsetilstand; 3: behovet for en helhetlig undersøkelse av situasjonen kvinner i norske fengsler.
NIM har gitt innspill til representantforslag om å bedre livs- og boforholdene til enslige mindreårige asylsøkere. NIM har over tid fulgt situasjonen til enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år i Norge. I innspillet gir vi noen anbefalinger om hva som skal til for å sikre denne gruppens menneskerettighetsvern.
NIM har gitt innspill til representantforslag om asylbarn som forsvinner fra asylmottak og omsorgssentre. NIM viser til at forsvinninger kan utgjøre en risiko for menneskerettighetsbrudd, og anbefaler en bredere gjennomgang av rutiner og praksis for å sikre disse barnas rettigheter.
