NIM mener at det nasjonale programmet for offisiell statistikk 2021–2023 eksplisitt bør ha en ambisjon om sammenstilling og publisering av menneskerettighetsrelevant statistikk. I utgangspunktet vil dette kunne ivaretas gjennom eksisterende statistikk på områder som likestilling, helse og omsorg, arbeid, kriminalitet og utdanning. Godt synlig og lett tilgjengelig statistikk på menneskerettighetsfeltet vil bidra til en mer objektiv og åpen vurdering av menneskerettighetssituasjonen i Norge.

NIM ønsker velkommen forslaget om å innføre en egen generell bestemmelse i den ny opplæringsloven om elevens beste. NIM er også positive til at barns rett til medvirkning og til å bli hørt synliggjøres i lovforslaget. At hensynet til barnets beste, og retten til å medvirkning og til å bli hørt, er i tråd med anbefalinger fra FN-komiteer. I høringsforslaget kommer NIM også med noen kommentarer knyttet til retten til opplæring i og på de samiske språkene, og retten til opplæring i kvensk eller finsk.

NIMs kommentarer gjelder først og fremst omtalen av hvordan anbefalingene fra Europarådet er fulgt opp, herunder områder som vi mener kunne gis en grundigere behandling i rapportene. Enkelte kommentarer gjelder også andre tiltak for å gjennomføre rammekonvensjonen og språkpakten. NIM påpeker blant annet nødvendigheten av å styrke lokale myndigheters kjennskap til og kunnskap om nasjonale minoriteter.

NIM ber i dette brevet Justiskomiteens medlemmer om å vurdere å foreslå grunnlovfesting av en derogasjonshjemmel og en begrensningshjemmel i Grunnlovens menneskerettighetskapittel. NIM mener dette vil bidra til å styrke forutberegneligheten og potensielt rekkevidden av menneskerettighetsbeskyttelsen i Norge.