Norges institusjon for menneskerettigheter

NIM har skrevet et innlegg til Høyesterett i det såkalte klimasøksmål II. Saken gjelder gyldigheten av godkjenningene av utbyggingsplaner (PUD) for tre petroleumsfelt på norsk sokkel, og hvilke krav som stilles til utredningen av klimagassutslippene fra feltene. Et sentralt spørsmål er hvordan staten må utrede og vurdere de såkalte forbrenningsutslippene før utbyggingene godkjennes – det vil si utslippene som oppstår når oljen og gassen til slutt brennes, også i utlandet.  

NIM har sendt inn høringssvar til Lovforslag om visitasjonssoner for våpenkontroll. Slike soner kan gripe inn i retten til privatliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 8. Det er viktig at lovhjemmelen inneholder tilstrekkelige rettssikkerhetsmekanismer i tråd med praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen, og at det arbeides systematisk for å motvirke diskriminering og etnisk profilering.

NIM har sendt brev til Stortingets energi- og miljøkomité i forbindelse med komiteens behandling av Prop. 61 L (2025-2026 om lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven). NIM viser til at Sametinget har bedt om konsultasjon etter at Energi- og miljøkomiteen avga sin innstilling, og peker på at flere bestemmelser er endret etter at regjeringen gjennomførte konsultasjoner med Sametinget. NIM fremhever at Stortingets forretningsorden § 27 b gir komiteene mulighet til å invitere Sametinget til dialog eller be regjeringen gjennomføre nødvendige konsultasjoner dersom forslag kan påvirke samiske interesser direkte eller innebærer vesentlige endringer.

NIM har levert høringssvar til Forslag til endringer i utlendingsloven mv. - overføring av driftsansvaret for utlendingsinternatet fra politiet til kriminalomsorgen. Høringssvaret supplerer NIMs høringssvar til forslag om endringer i utlendingsloven som ble sendt på høring i 2025. NIM mener dette lovforslaget i større grad legger til rette for at det kan gjøres gode menneskerettslige vurderinger når det skal iverksettes ulike restriksjoner ved utlendingsinternatet, men har noen merknader. Dette gjelder særlig at det må arbeides systematisk for å redusere behovet for restriksjoner for de internerte, og at ulike restriksjoner må sees i sammenheng. NIM har også innspill knyttet til rettshjelp og til helsetilbudet.