Norges institusjon for menneskerettigheter

Høyringa gjeld eit forslag frå Helse- og omsorgsdepartementet om at ansvaret for helse- og omsorgstenester for internerte på utlendingsinternat vert overført frå politiet til kommunane der utlendingsinternatet ligg. Forslaget inneberer einskilde endringar i helse- og omsorgstenestelova og i utlendingsinternatforskrifta. NIM etterlyser nærare menneskerettslege vurderingar av forslaget, særleg i lyset av den skjerpa aktsemda ovanfor fridomsrøva personar som følgjer av EMD sin praksis. Vidare ber NIM om at departementet sikrar at dei føreslegne endringane i § 5 i utlendingsforskrifta ikkje inneberer utilsikta endringar i internerte sine helserettar, slik dei føreslegne endringane etter vårt syn gjer per no.

NIM gir i denne høringsuttalelsen innspill til departementets forslag til endringer i utlendingsloven om utvidet adgang til frihetsberøvelse mv. i saker som berører grunnleggende nasjonale interesser. I høringssvaret supplerer NIM departementets redegjørelse for de menneskerettslige sidene forslagene reiser. Videre kommenterer vi betydningen av returvernet for adgangen til internering med sikte på utsendelse og gir innspill til behovet for å vurdere revisjon av reglene for behandlingen av sikkerhetssaker, herunder reglene om oppnevning av særskilt advokat.

NIM har avgitt høringsuttalelse til NOU 2023: 11 Raskt og riktig, der utvalget har foretatt en helhetlig gjennomgang av klage- og ankesystemet i Arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten. NIM gir innspill til hvordan man kan sikre reell tilgang til domstolsbehandling innen rimelig tid i saker om trygdeytelser. NIM er bekymret for at det høye kostnadsnivået for advokatbistand, samt at risikoen for å bli idømt motpartens sakskostnader i praksis hindrer gjennomføring av retten til domstolsprøving for sårbare grupper. Videre gir NIM innspill til hvordan Trygderettens uavhengighet kan ivaretas. Endelig gir NIM innspill til behovet for reguleringen av brukerens opplysningsplikt overfor NAV og veiledning til brukeren om rekkevidden av denne. Opplysningsplikter har en side til retten til privatliv og kan også i noen tilfeller reise spørsmål om individets vern mot selvinkriminering i straffesaker.

Forsvarskommisjonens utredning (NOU 2023 :14) berører ikke menneskerettigheter direkte, men flere av premissene i kommisjonens anbefalinger berører likevel problemstillinger omkring menneskerettigheter og internasjonal humanitær rett. NIM har knyttet noen kommentarer til bl.a. hvilke regler som gjelder i væpnet konflikt, hva som kan utgjøre militære mål, hvilken betydning krigens regler vil ha for sivil innsats og sivil infrastruktur i en væpnet konflikt, samt at krigføringsreglene Norge er bundet av gjelder ved bruk av kunstig intelligens i våpensystemer. NIM anbefaler at det menneskerettslige perspektivet får plass i en gjennomgang av nasjonalt lovverk.

NIM mener at utredningen gir et solid kunnskapsgrunnlag for videre arbeid med å fremme og å forbedre kvinners helse. Etter NIMs syn er anbefalingene til tiltak som utvalget fremmer egnet til å forbedre etterlevelsen av kvinners rett til helse. I høringssvaret løfter NIM særlig enkelte av gruppene kvinner som omtales i utredningen. Disse er eldre kvinner, samiske kvinner, papirløse kvinner og kvinner som soner i fengsel, samt voldsutsatte kvinner. NIM stiller seg i hovedsak bak anbefalingene til tiltak i utredningen, og mener videre at departementet også bør iverksette tiltak for å forbedre helsesituasjonen til øvrige utsatte grupper kvinner som omtales i utredningen, men der utvalget ikke foreslår egne tiltak.