Norges institusjon for menneskerettigheter

NIM har avgitt høringsuttalelse til Equinors konsekvensutredning i forbindelse med utbyggingen av Isflak. Vi peker særlig på at konsekvensutredningen ikke i tilstrekkelig grad vurderer konsekvensene av utbyggingen for Norges klimamål, globale vippepunkter eller for særskilte og sårbare grupper mennesker i Norge. Med utgangspunkt i EFTA-domstolens rådgivende uttalelse er det nå bekreftet at brutto utslipp er det relevante utslippsscenarioet under prosjektdirektivet. Vi mener videre at konsekvensutredningen verken sikrer offentligheten tilgang på miljøinformasjon eller utgjør et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for å vurdere om petroleumsprosjektet skal nektes av hensyn til klimaet jf. Grl. § 112.

NIM har levert inn en report som følge til Norges egen rapport om implementering av Århuskonvensjonen i Norge. NIM peker på flere områder der det er risiko ved dagens norske praksis, og stiller særlig spørsmål ved hvorvidt både regelverk og praksis knyttet til sakskostnader ved miljøsaker for domstolene er i tråd med konvensjonens krav.

NIM har levert skriftlig innspill til Stortingets familie- og kulturkomité om endringer i krisesenterlova – Prop. 122 L (2024-2025). Overordnet tar NIM blant annet opp behovet for ytterligere tiltak for å styrke krisesentertilbudet, inkludert gjennom økt finansiering, styrket internkontroll og tilsyn og tiltak for å redusere reiseveien i områder med store avstander. I høringsinnspillet tar NIM opp forslagene om å lovfeste en plikt til å sikre likeverdige alternative krisesentertilbud til brukere som ikke kan benytte seg av det ordinære tilbudet, synliggjøring av samiske rettigheter i loven og tydeliggjøring av ansvarsfordelingen i reetableringsfasen. I tillegg etterlyser NIM behovet for justeringer i tilretteleggingsplikten i krisesenterlova § 3.

NIM har sendt skriftlig innspill til Energi- og miljøkomiteens behandling av nytt klimamål for 2035. NIM trekker særlig frem nyere utvikling i rettspraksis fra den Europeiske menneskerettsdomstol og peker på behovet for at (1) klimamålet må baseres på et budsjett basert på Norges rettferdige andel av gjenværende utslipp under Parisavtalen; (2) klimamål må ikke dytte byrden ved omstilling over på fremtidige generasjoner; og (3) at det i disse tider er viktig at Norge står opp for og tar ansvar for folkeretten, særlig Parisavtalen.