Veileder for utredning av menneskerettslige problemstillingerKilder, tolkning, metode
Dette er den gamle utgaven av veilederen.
I desember 2025 publiserte vi en oppdatert 2. utgave. Den oppdaterte veilederen finner du her:
«Veileder for utredning av menneskerettslige problemstillinger (2. utgave)»
Innhold
- 1. Introduksjon til veilederen
- 2. De menneskerettslige rettskildene
- 2.1. De viktigste menneskerettslige instrumentene
- 2.1.1. Grunnloven
- 2.1.2. Menneskerettsloven
- 2.1.3. Andre lover
- 2.1.4. Menneskerettighetskonvensjoner
- 2.1.4.1. Regionale menneskerettighetskonvensjoner
- 2.1.4.2. Globale menneskerettighetskonvensjoner
- 2.1.5. Norske oversettelser av konvensjoner
- 2.2. Hvem har rettigheter og plikter etter menneskerettighetene?
- 2.2.1. Hvem har rettigheter?
- 2.2.2. Hvem har plikter?
- 2.2.2.1. Gjennomføringsforpliktelser
- 2.2.2.2. Nærmere om lovgivningsforpliktelser
- 2.2.2.3. Plikt til å oppdatere lover
- 2.2.2.4. Alle offentlige myndigheter har menneskerettighetsansvar
- 2.2.2.5. Særlig om menneskerettigheter og næringsliv
- 2.2.2.6. Menneskerettighetsvurderinger i forbindelse med offentlige anskaffelser
- 2.3. Kategorisering av menneskerettighetene
- 2.3.1. Sivile og politiske rettigheter og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
- 2.3.2. Negative og positive forpliktelser
- 2.3.2.1. Statens sikringsplikt
- 2.3.3. Betydningen av kategorisering
- 2.4. Hvor gjelder menneskerettighetene?
- 2.4.1. Jurisdiksjon eller myndighetsområde
- 2.4.2. Ekstraterritoriell jurisdiksjon i særlige tilfeller
- 2.5. Tolkning av menneskerettighetene i Grunnloven
- 2.5.1. Innledning
- 2.5.2. Forholdet mellom grunnlovsbestemmelser og internasjonale konvensjonsbestemmelser
- 2.5.2.1. Betydningen av fremtidig praksis fra konvensjonsorganene
- 2.5.2.2. Der Grunnloven går lenger enn konvensjonene
- 2.6. Tolkningen av menneskerettigheter i internasjonale konvensjoner
- 2.6.1. Folkerettens kilder
- 2.6.2. Folkerettens generelle regler om traktattolkning
- 2.6.2.1. Ordlyd, kontekst samt gjenstand og formål
- 2.6.2.2. Hva omfatter «kontekst»?
- 2.6.2.3. Andre regler som gjelder mellom partene
- 2.6.2.4. Rettspraksis
- 2.6.2.5. Forarbeider anvendes i begrenset grad
- 2.6.3. Metodiske særtrekk ved tolkning av EMK
- 2.6.3.1. Formålsorientering
- 2.6.3.2. Dynamisk tolkning
- 2.6.3.3. Europeisk konsensus
- 2.6.3.4. Subsidiaritet og skjønnsmargin
- 2.6.4. Metodiske særtrekk ved tolkning av FNs menneskerettighetskonvensjoner
- 2.6.4.1. Betydningen av generelle kommentarer/anbefalinger
- 2.6.4.2. Uttalelser i individklagesaker
- 2.6.4.3. Avsluttende merknader til statene
- 3. Inngrep – «relative», «absolutte» og ikke-derogerbare menneskerettigheter
- 3.1. Begreper
- 3.2. Rettigheter med inngrepsadgang («relative» menneskerettigheter)
- 3.2.1. Vurdering av inngrep
- 3.2.2. Hva er et inngrep?
- 3.2.2.1. Særlig om straff
- 3.2.2.2. Betydningen av begrunnelsen for tiltak og konsekvensene av tiltak
- 3.2.3. Særlig om anbefalinger
- 3.2.3.1. Er det et inngrep hvis rettigheten ikke følger av den relevante konvensjonen?
- 3.2.4. Frivillig avkall på rettigheter
- 3.2.5. Avveiing av rettigheter mot hverandre – eller rettighetskollisjoner
- 3.2.5.1. Hvorvidt et tiltak utgjør et inngrep – eksempeldrøftelser
- 3.2.6. Vurderinger som må foretas når det foreligger et inngrep
- 3.2.6.1. Vilkårene for å foreta inngrep
- 3.2.6.2. Generelt om lovskravet
- 3.2.6.3. Vurdering av om inngrepet forfølger et legitimt formål
- 3.2.6.4. Vurdering av inngrepets forholdsmessighet
- 3.2.7. Inngreps- eller begrensningsadgangen i Grunnlovens menneskerettigheter
- 3.3. Rettigheter uten inngrepsadgang (absolutte rettigheter)
- 3.3.1. Kan absolutte rettigheter begrenses?
- 3.3.2. Absolutte rettigheter i EMK
- 3.3.3. Absolutte rettigheter i SP
- 3.3.4. Kvalifiseringer eller unntak
- 3.3.4.1. Retten til liv
- 3.3.4.2. Forbudet mot tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff
- 3.3.4.3. Forbud mot slaveri, tvangsarbeid mv.
- 3.3.4.4. Frihet og sikkerhet
- 3.3.4.5. Rettferdig rettergang
- 3.3.4.6. Legalitetsprinsippet
- 3.3.4.7. Diskriminering
- 3.3.4.8. Annet
- 3.4. Derogasjon – tilsidesettelse av rettigheter i nødssituasjoner
- 3.4.1. Innledning
- 3.4.2. Vilkårene for derogasjon
- 3.4.3. Ikke-derogerbare rettigheter
- 4. Rettssikkerhetsgarantier
- 5. Frihetsberøvelse
- 6. Diskrimineringsvern
- 6.1. Innledning
- 6.1.1. Retten til ikke-diskriminering
- 6.1.2. Diskrimineringsvernets individuelle og strukturelle side
- 6.1.3. Hvor er diskrimineringsvernet forankret?
- 6.2. Hva er diskriminering?
- 6.2.1. Termen diskriminering
- 6.2.2. Diskrimineringsgrunnlag
- 6.2.2.1. Nasjonale minoriteter
- 6.2.3. Selvstendige og aksessoriske diskrimineringsvern
- 6.3. Diskrimineringsvurderingene
- 6.3.1. Når foreligger diskriminering?
- 6.3.1.1. Forskjellsbehandling av like tilfeller eller likebehandling av ulike tilfeller
- 6.3.1.2. Direkte eller indirekte forskjellsbehandling?
- 6.3.1.3. Er forskjellsbehandlingen knyttet til et diskrimineringsgrunnlag?
- 6.3.1.4. Er forskjellsbehandlingen saklig og forholdsmessig?
- 6.4. Positiv særbehandling
- 7. Barns rettigheter
- 7.1. Innledning
- 7.2. Barnekonvensjonens fire generelle prinsipper
- 7.3. Barnets beste som et grunnleggende hensyn
- 7.3.1. Generelt
- 7.3.2. Barnekomiteens fremgangsmåte for utredning av barnets beste
- 7.3.3. Vekting av hensynet til barnets beste
- 7.4. Barns rett til medvirkning i saker som angår dem
- 7.4.1. Generelt
- 7.4.2. Medvirkning i utredningsprosesser
- 8. Funksjonshemmedes rettigheter
- 8.1. Innledning
- 8.2. CRPDs status i norsk rett
- 8.3. CRPD – en utdyping og spesifisering av diskrimineringsvernet
- 8.3.1. Paradigmeskiftet
- 8.3.2. Hovedprinsipper i konvensjonen
- 8.3.3. Medvirkning (ingenting om oss uten oss)
- 8.3.4. Fokus på ikke-diskriminering
- 8.3.5. Forholdet mellom bestemmelser i CRPD og andre menneskerettighetsbestemmelser
- 9. Urfolk
- 10. Miljø og klima
- 10.1. Innledning
- 10.1.1. Sammenhengen mellom klima, miljø og menneskerettigheter
- 10.2. Utredningsplikten for lovforslag eller andre tiltak
- 10.2.1. Utredningsplikt for lovforslag
- 10.2.2.Utredningsplikt for andre offentlige tiltak.
- 10.2.3. Utredningsplikt etter andre regler
- 10.3. Når aktiveres utredningsplikten?
- 10.4. Krav til utredningens innhold
- 10.4.1. Eksisterende og ny informasjon
- 10.4.2. Hvem er ansvarlig for å gjennomføre utredningen?
- 10.4.3. Når må utredningen foreligge?
- 11. Praktiske tips om hvor man finner ulike rettskilder og andre dokumenter
- Stikkordregister
- Utgitt:
- Sider: 100
- Vis hele rapporten på en side
- Last ned pdf (best for utskrift)