Áigeguovdil

Majestehta Gonagas Harald V rahpá 10. Sámedikki otne

Majestehta Gonagas Harald V rahpá 10. Sámedikki otne

Sámediggi rahppo almmolaččat Kárášjogas otne. Lea logat geardde go Sámediggi rahppo dan rájes go ásahuvvui 1989`s. Majestehta Gonagas Harald V ja gonagaslaš Allavuohta Ruvdnaprinsa Haakon searvába rahpandilálašvuhtii. NIM ovddas leaba direktevra Kai Spurkland ja seniorráđđeaddi Anders Broderstad rahpandilálašvuođain. Sámedikki ráhpan álggaha ođđa sámedikkeáigodaga ja ođđa politihkalaš jagi sápmelaččaide otne. Sámediggi lea dehálaš sápmelaččaid olmmošvuoigatvuođaid ovddideapmái ja duohtandahkamii.

Kanárialoddi ruvkkes – sámi rievttit ja dálkkádatrievdamat Norggas

Kanárialoddi ruvkkes – sámi rievttit ja dálkkádatrievdamat Norggas

Globála dálkkádatroassu buktá stuora čuolmmaid main juridihkka, politihkka ja dieđalašvuohta deaivvadit. NIM raporta "Kanárialoddi ruvkkes – sámi rievttit ja dálkkádatrievdamat Norggas" guorahallá movt dálkkádatrievdamat váikkuhit sámi kultuvrii.

Veahkaválddálaš­vuohta ja illasteapmi sámi servodagain

Veahkaválddálaš­vuohta ja illasteapmi sámi servodagain

Raporttas lea mihttun dárkileappot čielggadit eiseválddiid olmmošvuoigatvuođalaš geatnegasvuođaid eastadit, hehttet ja dutkat veahkaválddálašvuođa ja illastemiid gos gillájeaddji lea sápmelaš. Raporta geahččala maid čilget dálá dilálašvuođa – mii hehtte sámi gillájeaddji oažžumis doarvái veahki, ja makkár doaibmabijuid leat eiseválddit álggahan? Mii cuiggodit heajos beliid das movt stáhta áimmahuššá iežas sihkkarastingeatnegasvuođa, ja ovddidit ávžžuhusaid movt dat sáhttá buoriduvvot.

Ođđaseamos dokumeantat

Fuomáš ahte buot čállosat/liŋkat eai leat jorgaluvvon sámegillii ja mannet NIM dárogielat/eŋgelasgielat neahttasiidui.

Tilleggsinnspill til Prop. 162 L (2024-2025)

Čoahkkáigeassu

NIM har sendt et oppfølgingsbrev til Stortingets justiskomité i forbindelse med komiteens behandling Prop. 162 L (2024-2025) om inkorporering av FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven. Brevet sendes i etterkant av NIMs skriftlige høringsinnspill og deltakelse på muntlig høring i samme sak. I brevet ettersendes utfyllende svar på komiteens spørsmål som var rettet til NIM i den muntlige høringen.

Finansforetaks informasjonsdeling for å bekjempe økonomisk kriminalitet

Čoahkkáigeassu

NIM har skrevet høringsuttalelse om utvidet adgang til å dele informasjon mellom finansforetak, politi og andre, for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Slik kriminalitet er et samfunnsproblem som må bekjempes, også med informasjonsdeling. NIM har likevel pekt på at dette må balanseres mot vern av privatlivet, noe som tilsier at det bør vurderes nærmere om typen av informasjon kan avgrenses bedre, og klargjøres hvordan et krav til forholdsmessighet skal ivaretas.

Prop. 162 L (2024-2025) Endringer i menneskerettsloven mv. (inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne)

Čoahkkáigeassu

NIM har gitt høringsinnspill til Stortingets justiskomité om et lovforslag om å inkorporere FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i menneskerettsloven. NIM deler departementets forslag om å ta konvensjonen inn i menneskerettsloven, både på grunn av signalet dette vil sende om konvensjonens politiske og rettslige status og fordi inkorporering etter NIMs vurdering vil ha begrensede rettslige konsekvenser.

Innspill til representantforslag om en konkret handlingsplan for naturen

Čoahkkáigeassu

NIM har gitt innspill til representantforslag, Dokument 8:4 S (2025-2026), om en konkret handlingsplan for å følge opp målene i naturavtalen. NIM peker på at miljø og natur har en beskyttelse menneskerettslig og folkerettslig, selv om naturavtalen selv har en uklar rettslig status. Vårt hovedinnspill er at naturavtalen søker å ivareta de samme verdiene og rettigheten som den norske Grunnloven § 112, og den inneholder en handleplikt for myndighetene og særlig Stortinget til å vurdere og vedta den lovgivningen som er nødvendig for å sikre retten til et miljø som sikrer helsen, produksjonsevne og mangfold. Det er derfor viktig at Stortinget vurderer hvorvidt dagens oppfølgning av naturavtalen er god nok, og en god nok ivaretakelse av de hensyn Grunnloven § 112 skal sikre.