Selv om staten har et stort handlingsrom når det kommer til hvem som skal få reise inn og oppholde seg i landet, setter menneskerettighetene en ytre ramme for hva staten kan foreta seg på utlendingsfeltet. For eksempel er det et vern mot utsendelse ved risiko for tortur eller dødsstraff, og flyktninger har en rett til beskyttelse mot forfølgelse. Retten til familieliv og hensynet til barnets beste kan i enkelte tilfeller også utgjøre en skranke for utvisning. En annen problemstilling på feltet gjelder erverv og tap av statsborgerskap.

Asyl og innvandring

Sentrale bestemmelser

Grl. §§ 93, 94, 98, 102, 104 og 106, EMK art. 3, 5 og 8, SP art. 7 og 26, FNs barnekonvensjon art. 2, 3, 7, 20, 22 og 37, FNs flyktningkonvensjon, FNs konvensjon om statsløses stilling, Den europeiske konvensjon om statsborgerskap.

Sentral alminnelig lovgivning

Utlendingsloven.

Utvikling 2019–2020

  • Høyesterettsdom om at det ikke er et dempet beviskrav ved fastsettelsen av om en asylsøker er over/under 18 år (HR-2019-2344-A)
  • Klage over Høyesteretts dom (HR-2019-2286-A) om at utvisning av omsorgsperson ikke var uforholdsmessig tatt inn til behandling av EMD (Neima Aden Alleleh og andre v. Norge, 569/20).
  • Høring om lovfesting av omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere (des. 2019).
  • Høring av utredning av alternativer til frihetsberøvelse av mindreårige (des. 2019).
  • Høring om forslag til ny forskrift om tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet (sept. 2019).
  • Høring av forslag til endringer i utlendingsloven mm. om opptak og lagring av biometri i utlendingssaker (juli 2019).
  • Høring om forslag til midlertidige endringer i utlendingsloven om fjernmøter i UNE mv. for å begrense utbruddet av covid-19 (apr. 2020).

NIMs arbeid med asyl og innvandring