Hvordan NIM jobber

FN anbefaler alle stater å ha en nasjonal institusjon for menneskerettigheter som fremmer og beskytter menneskerettighetene nasjonalt. I Norge har Stortinget gitt denne oppgaven til Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). NIM er et uavhengig, offentlig organ som organisatorisk er tilknyttet Stortinget. Vi har hovedkontor i Oslo og et kontor i Kautokeino, med om lag 26 ansatte.

NIM ble opprettet i 2015 ved Lov om Norges institusjon for menneskerettigheter. Vår oppgave er å fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven, internasjonale traktater og folkeretten for øvrig. Vi jobber derfor med et bredt spekter av menneskerettigheter, fra ytringsfrihet og personvern til rettigheter for sårbare grupper som asylsøkere, urfolk, barn og eldre. Vår oppgave er ikke å behandle enkeltsaker, men å bidra med fagkunnskap og gi råd og veiledning, slik at statens myndigheter kan ivareta sitt menneskerettslige ansvar best mulig.

I tillegg til å avgi uttalelser, blant annet i forbindelse med høringer, redegjør vi for utviklingen av menneskerettighetssituasjonen i Norge og kommer med anbefalinger om forbedringer i vår årsmelding til Stortinget. Vi skal bidra til å styrke gjennomføringen av menneskerettighetene i Norge. Det gjør vi særlig ved å:

  • gi juridiske råd til Stortinget, Sametinget, regjeringen og forvaltningen
  • overvåke menneskerettighetenes stilling i Norge
  • undervise i, og fremme forskning på menneskerettigheter
  • informere allmennheten om menneskerettigheter
  • være en brobygger mellom myndigheter og sivilsamfunnet

I tillegg rapporterer vi jevnlig til FNs ulike menneskerettskomiteer.

NIM ledes av et styre og en direktør. NIMs styreleder er Trine Skei Grande og Adele Matheson Mestad er direktør. De fleste av våre ansatte er jurister og statsvitere. De ansatte har ulik bakgrunn, for eksempel fra norske og internasjonale domstoler, akademia, påtalemyndigheten, statsforvaltningen og private advokatfirmaer. Enkelte har også erfaring fra utenrikstjenesten, FN og andre internasjonale organisasjoner, politisk arbeid, sivilsamfunnet og media.

Du kan lese mer om våre ansatte her.

FNs internasjonale nettverk for nasjonale institusjoner for menneskerettigheter (GANHRI) påser at de nasjonale institusjonene følger kravene til blant annet uavhengighet og kvalitet som fremgår av de såkalte Paris-prinsippene. I juni 2017 oppjusterte GANHRI NIM til «A-status», som gis til nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner som fullt ut oppfyller Paris-prinsippenes krav. I praksis betyr det at NIM har stemmerett i det internasjonale og europeiske nettverket for nasjonale institusjoner. I tillegg har vi møte- og talerett i en rekke FN-møter og -prosesser på menneskerettsområdet.

I 2022 forlenget GAHNRI NIMs A-status for fem nye år.