Privatliv/personvern

Sentrale bestemmelser

Grl. § 102, EMK art. 8, SP art. 17.

Sentral alminnelig lovgivning

Personopplysningsloven (inkl. GDPR), straffeloven kap. 24, straffeprosessloven fjerde del, politiloven kap. III a, E-loven, EOS-kontrolloven.

Utvikling 2019–2020

Høring av ny etterretningstjenestelov (nov. 2018, høring Stortinget mai 2020).
Høyesterettsdom om registrering i DNA-register (HR-2019-1226-A).
EOS-utvalgets særskilte melding til Stortinget om PSTs ulovlige innhenting og lagring av flypassasjeropplysninger (Dok. 7:2 (2019–2020)).
Norge frifunnet i EMD for brudd på EMK art. 8 i sak om ærekrenkelser i internettkommentarfelt (Høiness v. Norge (43624/14)).
Enkelte begrensninger i privatlivet/personvernet på bakgrunn av covid-19-pandemien, inkl. forskrift om digital smittesporing (fra mars 2020).

NIMs arbeid med privatliv/personvern

Høringsuttalelser

Høringsuttalelser 25.01.2021

Endringer i ekomloven (lagring av IP-adresser mv.)

NIM er i utgangspunktet positiv til departementenes forslag om å pålegge tilbydere av ekomtjenester å lagre IP-adresser slik at politiet kan bekjempe alvorlig kriminalitet. NIM mener imidlertid at lagring av IP-adresser er mer inngripende enn hva departementene legger til grunn. Etter NIMs vurdering vil strafferammekravet på 1-2 år for å kunne utlevere IP-adresser til politiet og manglende rettssikkerhetsgarantier utgjøre et uforholdsmessig inngrep i retten til privatliv. Slik NIM leser høringsnotatet vil forslaget om utlevering av IP-adresser også kunne gripe inn i kildevernet. Av den grunn mener NIM at departementene bør utrede problemstillingen knyttet til kildevernet nærmere.

Høringsuttalelser 08.12.2020

Kunstig intelligens i helse- og omsorgssektoren

I dette høringssvaret kommenterer NIM kun delen som omhandlet kunstig intelligens. Kunstig intelligens synes å tilby enorme muligheter for forbedringer for enkeltmenneskets helse, for vår kunnskap om helse generelt og for helsetilbudet i samfunnet som helhet. Kunstig intelligens vil trolig fungere bedre både for individet og samfunnet desto mer informasjon som samles om enkeltindivider. Derfor åpner kunstig intelligens for noen helt nye problemstillinger rundt helsedata og vern av privatlivet. NIM anbefaler i vårt høringssvar at tilnærmingen til lovregulering av kunstig intelligens i helse- og omsorgssektoren må holdes adskilt fra spørsmålet om dispensasjon fra taushetsplikt. NIM anbefaler videre at regulering av kunstig intelligens i helse- og omsorgssektoren bør underlegges en grundigere behandling hvor departementet blant annet må sørge for å utarbeide tilstrekkelige rettssikkerhetsmekanismer.

Høringsuttalelser 02.12.2020

Endringer i forvaltningsloven m.m. – utvidet adgang til informasjonsdeling – oppfølging av enkelte forslag i NOU 2019:5

NIM er i hovedsak positive til forslaget om en generell delingshjemmel i forvaltningsloven. NIM mener departementet har påpekt flere gode grunner for et slikt forslag. Vi peker i høringsuttalelsen på at hensynet til personvern gjør seg ganske ulikt gjeldende avhengig av opplysningenes art og de ulike forvaltningsområdene. En generell delingsadgang bør etter vårt syn, så langt forholdene tillater det, søkes utformet slik at den bare omfatter saksområder der det kan antas at det er et behov for en delingsadgang og i typetilfeller der deling, kombinert med den foreslåtte informasjonsplikten, typisk vil være et forholdsmessig inngrep i privatlivet. Utover slike typetilfeller taler hensynet til å sikre betryggende menneskerettslige vurderinger for at adgangen til å dele opplysninger vurderes på regelverksplan ut fra de hensyn som gjør seg gjeldende på det enkelte saksområdet. Det kan etter vår vurdering fordre en nærmere vurdering av relevante rettsikkerhetsgarantier. Vi stiller spørsmål ved om den foreslåtte hjemmelen i tilstrekkelig grad vil være forutberegnelig ved deling av noen bestemte typer opplysninger og på noen saksområder. Den foreslåtte hjemmelen vil etter vårt syn innebære en viss risiko for at det vil skje deling som griper uforholdsmessig inn i retten til privatliv. Det gjelder særlig der det er tale om opplysninger innhentet av forvaltningen med hjemmel i regler som gir adgang til å gripe inn i sterk taushetsplikt. NIM mener videre at det i avgjørelser som gjelder barn er viktig at reglene utformes slik at hensynet til barnets beste og retten til å bli hørt ivaretas. NIM skisserer noen mulige justeringer i den generelle delingshjemmelen som departementet kan vurdere.

Høringsuttalelser 27.11.2020

Forskriftshjemmel for oppholdssted under innreisekarantene

NIM har avgitt høringssvar til en høring om forskriftshjemmel for oppholdssted under innreisekarantene (karantenehotell). NIM reiser spørsmål om forskrifthjemmelens funksjon i lys av de faktiske forholdene som beskriver i høringsnotatet og som begrunner formålet med forskriften. Videre har NIM kommentarer til saksbehandlingsreglene, og til utgangspunktene for en forholdsmessighetsvurdering som en fremtidig regulering av oppholdssted ved innreisekarantene med hjemlet i den nye bestemmelsen skal ta utgangspunkt i.

Høringsuttalelser 30.09.2020

Forslag til endringer i politiregisterloven og politiregisterforskriften

I denne høringen fra Justis- og beredskapsdepartementet foreslås det det blant annet presiseringer og endringer om hvordan sletting og lagring av personopplysninger i ulike registre skal foregå, og at opplysninger som registreres i DNA-registeret ikke skal utleveres og brukes til andre formål. NIMs synspunkter knytter seg særlig til retten til privatliv som er forankret i Grunnloven § 102, Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og SP artikkel 17. NIM synes at departementet har foretatt grundige vurderinger i dette henseende. I høringssvaret er NIM positiv til flere av de foreslåtte endringene og presiseringene. NIM etterlyser imidlertid en nærmere vurdering fra myndighetene om DNA-registerets vide registreringsadgang er i tråd med våre menneskerettslige krav.

Høringsuttalelser 27.05.2020

Høringsnotat til Stortinget – Lov om Etterretningstjenesten

Regjeringens lovforslag legger blant annet opp til innføring av et system for at E-tjenesten skal kunne masseinnsamle, lagre og søke i elektronisk kommunikasjon som krysser den norske grensen, såkalt tilrettelagt innhenting.

Høringsuttalelser 15.05.2020

NIMs høringssvar til NOU 2019: 26 Rusreform – fra straff til hjelp

NIM diskuterer her menneskerettslige aspekter ved forslaget fra rusreformutvalget, herunder forslagene til lovendringer i lys av bl.a. barns rettigheter, retten til helse, og retten til privatliv.

Høringsuttalelser 06.12.2019

Høringsuttalelse – Endringer i personopplysningsloven mv.

Overordnet savner NIM at endringsforslagets underliggende problemstilling – sjikaneutfordringer på internett – vurderes ut fra en noe bredere innfallsvinkel. Etter NIMs syn inngår utfordringer med hets og sjikane på internett som en del av et større og sammensatt bilde, og det er en fordel om disse utfordringene vurderes og adresseres langs flere akser.

Høringsuttalelser 02.12.2019

Høringsuttalelse – NOU 2019: 5 Ny forvaltningslov

NIM foreslår at menneskerettighetene bør synliggjøres i større grad i ny forvaltningslov, blant annet i lovens formålsbestemmelse. Videre har NIM innspill knyttet til reguleringen av forskriftsarbeid, konsultasjonsplikt, taushetsplikt, pressens innsynsrett, helautomatisert saksbehandling og barns medvirkningsrett.

Høringsuttalelser 28.10.2019

Høringsuttalelse – Politiattest for personer som er i kontakt med mindreårige

NIM påpeker at en identifisering av behovet for å kreve politiattest på flere områder hvor personer er i kontakt med barn, kan være ett virkemiddel for å forebygge misbruk av barn. Dette er i tråd med FNs barnekomités anbefalinger til Norge. Departementet må likevel vurdere hvorvidt innføring av nye hjemler for å kreve politiattest er i samsvar med EMK artikkel 8.

Høringsuttalelser 15.10.2019

Høringsuttalelse – Forslag til endringer i utlendingsloven m.m. om opptak og lagring av biometri i utlendingssaker

Forslaget innebærer blant annet at det skal tas opp og lagres fingeravtrykk av alle som søker oppholdstillatelse, og at slik informasjon skal lagres vesentlig lengre enn etter gjeldende regelverk. NIM anbefaler at departementet vurderer og redegjør for de menneskerettslige rammene for politiets bruk av utlendingsmyndighetenes fingeravtrykksregister for etterforskningsformål.

Høringsuttalelser 01.08.2019

Innspill til regjeringens arbeid med strategi for kunstig intelligens

NIM mener at departementet bør ha særlig oppmerksomhet rettet mot de menneskerettslige problemstillingene som kan følge av kunstig intelligens (KI). Med progressiv bruk av teknologi følger det også et statlig ansvar for å utvikle dertil passende rettighetsbeskyttelse og rettssikkerhetsmekanismer.

Høringsuttalelser 12.02.2019

Høringsuttalelse – Forslag til ny lov om Etterretningstjenesten

NIM har i dag avgitt uttalelse til regjeringens høring om forslag til ny lov om Etterretningstjenesten. De temaer som tas opp er omtale og anvendelse av menneskerettigheter, jurisdiksjon og differensiert rettighetsbeskyttelse, tilrettelagt innhenting og retten til privatliv, samt ytringsfrihet og kildevern.

Høringsuttalelser 01.02.2019

Høringsuttalelse – Endringer i reglene om kildevern

De temaer som tas opp er kildevernet generelt, vernets begrunnelse, kildevernreglenes virkeområde, vern av innholdet i journalistisk materiale generelt og tvangsmidler/etterforskning mot pressen.

Høringsuttalelser 31.08.2018

Innspill til mandat til personvernkommisjon

I vårt innspill til utformingen av mandatet til ny personvernkommisjon presenterer NIM enkelte problemstillinger vi mener det er naturlig at den nye personvernkommisjonen tar opp i sin utredning. Det er etter NIMs syn behov for en bred analyse, der man utreder både verdimessige, faktiske og rettslige sider ved personvernets stilling i dagens samfunn.

Høringsuttalelser 22.01.2018

Høringsuttalelse om behandling av overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll

NIM mener at det bør fastsettes mer presise kriterier som ivaretar at informasjon fra skjulte tvangsmidler kun kan brukes til forebygging utenfor opprinnelsessaken dersom det er forholdsmessig.

Høringsuttalelser 20.01.2017

Digitalt grenseforsvar

Vårt anbefalinger er at et eventuelt dataovervåkingssystem er i samsvar med gjeldende konstitusjonelle og menneskerettslige regler, som legger rettslig bindende begrensninger for hvilke inngrep etterretningstjenesten kan foreta overfor borgerne.