Urfolk

Urfolk har et særskilt vern etter menneskerettighetene. Samene har status som urfolk i Norge.

Urfolk

Finnmarksloven regulerer forvaltningen av grunn og naturressurser i Finnmark. Forvaltningen skal særlig gi grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. Denne reineieren i Máze i Kautokeino har hatt reindrift i slekta i flere hundre år. Foto: Åshild Eidem

Menneskerettsvernet for urfolk

Som urfolk er samene beskyttet av folkerettens bestemmelser om urfolks rettigheter. Særlig viktig er FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) og ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Disse konvensjonene gir urfolk rett til blant annet å bevare og videreutvikle sin egen kultur. Statene skal treffe tiltak for å sikre dette. Et annet viktig internasjonalt instrument er FNs erklæring om urfolksrettigheter, som ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2007. Urfolkserklæringen gir viktige politiske føringer for statene, og flere av bestemmelsene i erklæringen bygger på generelle menneskerettsbestemmelser fra ulike internasjonale konvensjoner.

Menneskerettsvernet reflekteres også i Grunnloven § 108 der det heter at statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Bestemmelsen har stått i Grunnloven siden 1988 og bygger i høy grad på vernet som følger av SP artikkel 27.

Samers rettigheter i Norge

I norsk rett fremgår samers rettigheter av blant annet sameloven, finnmarksloven og reindriftsloven. Sameloven oppretter blant annet Sametinget som representativt organ for samene i Norge. I tillegg styrker den samenes språkrettigheter, blant annet retten til å bruke samisk i kontakt med myndighetene. Sameloven viser også til opplæringsloven, som gir skoleelever rett til å få opplæring i og på samisk. Finnmarksloven regulerer forvaltningen av grunn og naturressurser i Finnmark. Ifølge lovens formålsparagraf skal denne forvaltningen særlig gi grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. Reindriftsloven gir den samiske befolkningen rett til å utøve reindrift i det samiske reinbeiteområdet, innenfor visse rammer.

urfolk NIM
Reindriftsloven gir den samiske befolkningen rett til å utøve reindrift i det samiske reinbeiteområdet, innenfor visse rammer. Foto: Åshild Eidem

FNs urfolkserklæring og praksis fra FNs traktatorganer anerkjenner urfolks rett til selvbestemmelse. Dette rammeverket gir også urfolk rett til medbestemmelse i statlige beslutningsprosesser. Etter ILO-konvensjon nr. 169 skal myndighetene konsultere urfolk i saker som angår dem. I Norge er denne retten til å bli konsultert nedfelt i konsultasjonsavtalen mellom Regjeringen og Sametinget. Hovedformålet med avtalen er å gjennomføre statens folkerettslige forpliktelse til å konsultere samene som urfolk. FNs urfolkserklæring krever at urfolks samtykke skal innhentes i forbindelse med visse inngrep som berører dem spesielt. Dette innebærer ikke en vetorett, men det er samtidig en forpliktelse for myndighetene til å føre reelle konsultasjoner med formål å oppnå enighet.

Én menneskerettslig utfordring på dette feltet er opplæring og videreføring av samisk språk. I 2016 fremla et offentlig utvalg en utredning (NOU 2016:18 Hjertespråket) forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk. Du kan lese NIMs høringsuttalelse til denne utredningen her.

En annen viktig problemstilling er vern og anerkjennelse av rettigheter til land og vann. For eksempel finnes det menneskerettslige utfordringer i hvordan samenes rettigheter håndteres ved nye arealkrevende industrietableringer. De fleste større naturinngrepssaker behandles etter egne konsesjonslover og prosedyrer, hvor det forutsettes at menneskerettslige vurderinger gjøres i alle ledd før endelige vedtak om naturinngrep som kan medføre krenkelser av samenes menneskerettigheter treffes. Et annet eksempel er at dagens nasjonale regelverk gir et svakt vern om sjøsamenes rett til sjøfiske. Dette gjelder både tilgangen til fiskekvoter og hvordan annen industriutvikling i praksis kan innebære en hindring for sjøsamenes fiske. I 2017 publiserte NIM temarapporten «Sjøsamenes rett til sjøfiske», der vi har gitt flere anbefalinger på hvordan denne retten kan sikres bedre.

Du kan lese mer om NIMs arbeid knyttet til urfolk her. Vi omtaler også temaet i våre årsmeldinger for 2016 og 2017.