NIM leverte denne uken svar på høringen av «NOU 2022: 5 myndighetenes håndtering av koronapandemien del 2», som diskuterer håndteringen fra høsten 2020 til 31. oktober 2021.
Kommisjonen mener nok en gang at myndighetene håndterte pandemien på en god måte. Dette begrunnes med at Norge er et av landene i Europa med lavest dødelighet, lavest tiltaksbyrde og minst reduksjon i økonomisk aktivitet. Myndighetene har altså oppfylt en av sine aller viktigste menneskerettslige forpliktelser ved håndteringen av en pandemi som covid-19, nemlig å beskytte liv og helse.
Samtidig har myndighetene til tider iverksatt inngripende tiltak i andre menneskerettigheter for å bekjempe spredningen av covid-19. NIM diskuterer de delene av Koronakommisjonens rapport som gjelder tiltak som griper inn i enkeltpersoners friheter, samt behovet for å sikre betryggende menneskerettslige vurderinger på systemnivå.
NIM ser særlig på tiltak som ble iverksatt mot smitte ved innreise fra utlandet. Ettersom ordningen med karantenehotell ble grundig diskutert av Koronakommisjonen, retter NIM spesiell oppmerksomhet mot ordningen med innreisenekt for en del grupper av utlendinger:
- NIM mener både kravet til klar hjemmel i lov for menneskerettslige inngrep og at inngrep må være forholdsmessige ble utfordret av at tidvis ble de utlendinger som ikke var registrert i folkeregisteret ikke vurdert som «bosatt» etter innreiserestriksjonsloven, og dermed nektet innreise til Norge. Dette var selv om de hadde fast hjem og oppholdsrett. NIM anbefaler at det utvises stor varsomhet med å oppstille innreisebegrensinger for personer med fast hjem og oppholdstillatelse eller oppholdsrett i Norge.
- Etter NIMs syn hadde også saksbehandlingen knyttet til bortvisningssakene flere svakheter. NIM anbefaler at der en begrenser utlendingers rett til innreise i riket ut fra smittevernhensyn, bør det ikke gjøres unntak fra rettssikkerhetsgarantiene i forvaltningsloven og utlendingsloven.
Andre viktige merknader fra NIM:
- NIM er enig med Koronakommisjonen i at regjeringens grunnlag for å beslutte smitteverntiltak i mange tilfeller var mangelfullt, for eksempel ved innføringen av en straffesanksjonert plikt til å gjennomføre en innreisekarantene på et hotell. NIM arbeider med en egen veileder om utredning av menneskerettslige problemstillinger som tar sikte på å bidra til gode menneskerettslige vurderinger på systemnivå.
- NIM mener at begrunnelser for inngripende koronatiltak burde ha vært offentliggjort rutinemessig, og at regjeringens rutiner for offentliggjøring av begrunnelser for inngripende koronatiltak i perioder var mangelfulle.
- NIM mener det er behov for kunnskap om og ressurser til arbeid med menneskerettigheter i kommunene. Kommunene har et selvstendig menneskerettighetsansvar, og fattet til tider svært inngripende tiltak under pandemien, som forbud mot flere enn to gjester i private hjem. NIM har løftet frem behovet for juridisk kompetanse i kommunene i rapporten «Kommuner og menneskerettigheter».
- NIM støtter Koronakommisjonens kritikk av hvordan smitteverntiltakene over tid har rammet barn og unge hardt, og at myndighetene ikke i tilstrekkelig grad har klart å skjerme barn og unge i tråd med egen målsetning. I tillegg til å støtte Koronakommisjonens fem anbefalinger til forbedringer, trekker NIM frem at plikten til å foreta vurderinger av barns rettigheter må styrkes.
Les NIMs høringssvar her: