Menneskerettighetsåret 2023

I 2023 preget krig og ekstremvær det globale landskapet. I Norge herjet ekstremværet «Hans», og krigen i Ukraina førte til en stor flyktningstrøm. En presset økonomi bidro til at matkøene vokste. To sentrale saker på menneskerettighetsfeltet i 2023 var Fosen-saken og soningsforholdene ved Bredtveit. Her er menneskerettighetsåret i korte trekk.1Sakene som omtales i kap. 1 gir ikke et uttømmende bilde av menneskerettighetssituasjonen i Norge, men er et utvalg saker som er basert på NIMs systematiske overvåkning og bygger på seleksjon av saker NIM mener er særlig relevante innenfor våre temaområder, og som NIM har arbeidet med i løpet av året. I all hovedsak er alle kildeinnsamlinger avsluttet 31. des. 2023. Noen steder i årsmeldingen, der det er nødvendig for sammenhengens skyld, er det imidlertid tatt med informasjon om kilder som knytter seg til året 2024.

Menneskerettighetene fortsetter å være under press i hele verden. I 2023 førte væpnede konflikter til enorme menneskelige lidelser og omkostninger, i mange tilfeller som konsekvens av grove brudd på krigens regler. Stadig færre mennesker lever i demokratier, noe som betyr tilbakegang for realiseringen av menneskerettigheter globalt. For første gang på 20 år har fattigdommen i verden økt. 2023 har dessuten vært det varmeste året som noen gang er registrert, med store skader og tap av mange menneskeliv som følge av ekstremvær og klimaendringer.

En internasjonal trend som også reflekteres i Norge, er at fattigdommen øker, og forskere advarer om at «absolutt fattigdom» kan bli et problem i Norge.2Tone Fløtten m.fl., Mathjelp på dugnad. En undersøkelse av det norske matutdelingstilbudet (Fafo, rapport nr. 29, 2023). Denne utviklingen er problematisk når det gjelder statens forpliktelser etter FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) og FNs barnekonvensjon.

I internasjonal sammenheng peker Norge seg likevel ut som et land hvor menneskerettighetene har et solid fundament både i lovgivning og i praksis. Mange internasjonale institusjoner og organisasjoner gjennomfører årlige rangeringer av stater basert på deres ivaretakelse av menneskerettighetene. Norge har gjennomgående høy plassering på slike rangeringer, som vurderer gjennomføringen av sivile og politiske rettigheter, demokrati, rettssikkerhet, pressefrihet, arbeidstakerrettigheter, likestilling, skeives rettigheter og korrupsjon, basert på ulike indikatorsett.3Indekser som f.eks. «Freedom in the World 2023», «Rule of Law Index», «World Press Freedom Index» og «LGBT Equality Index».

Men på tross av dette gode utgangspunktet, finnes det menneskerettslige utfordringer også i Norge.  Det forekommer også brudd på menneskerettigheter. Et eksempel er de mange sakene vi har hatt om norsk barnevern i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Fosen-saken er et annet eksempel, hvor Høyesterett fastslo brudd på FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP). Et tredje eksempel er saker om soningsforhold hvor Norge er blitt dømt i norske domstoler for brudd på menneskerettigheter.

I tidligere årsmeldinger og rapporter har NIM pekt på utfordringer på områder som for eksempel innsattes rettigheter, vold i nære relasjoner, urfolks rettigheter, bruk av tvang i helse- og omsorgstjenestene som ikke ivaretar menneskerettslige krav og manglende oppfyllelse av funksjonshemmedes rettigheter. I årets melding går vi gjennom sentrale utviklingstrekk på disse områdene, samtidig som vi løfter fram andre områder, som eldres menneskerettigheter og hvordan ny teknologi påvirker ytringsfriheten og personvernet.

Formålet med kapitlet er å gi en oversikt over sentrale utviklingstrekk på menneskerettighetsfeltet gjennom året. En slik gjennomgang kan aldri bli uttømmende. Vi håper likevel at den kan gi innsikt i viktige menneskerettslige spørsmål i Norge og menneskerettighetenes funksjon på ulike områder.

Barn og familie

Også i 2023 har det skjedd mye på barnevernsfeltet: Flere avgjørelser fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i barnevernssakene mot Norge har kommet, barnevernsinstitusjonene har vært under lupen og fosterforeldres menneskerettigheter ble debattert. I tillegg har Stortinget vedtatt at barns nasjonale klagemuligheter skal styrkes.

Barn har de samme rettighetene som voksne, men har i tillegg egne menneskerettigheter etter blant annet Grunnloven og FNs barnekonvensjon. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle saker som berører barn, og barn har rett til å bli hørt i alle saker som gjelder dem. Retten til familieliv, som er beskyttet etter blant annet Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8, er sentral for både voksne og barn.

Nye dommer i norske barnevernssaker i EMD

I september 2023 avsa EMD en rekke dommer som gjaldt Norge. Sakene handlet i hovedsak om tvangsadopsjon eller samvær etter omsorgsovertakelse. Norge ble felt ni ganger for brudd på retten til familieliv etter EMK artikkel 8. I 2023 ble totalt 19 saker avvist med begrunnelse.4Det vil si at domstolen la til grunn at det ikke forelå brudd i disse sakene. Disse sakene gjelder ofte forhold flere år tilbake i tid, slik at lovverket og praksis i mellomtiden er endret. Sakene reflekterer et svært alvorlig problemkompleks som NIM har fulgt tett siden 2015 gjennom en rekke høringsuttalelser, rapporter og anbefalinger til Stortinget.5Se bl.a. rapporten Hvorfor dømmes Norge i EMD? på nhri.no. Barnevernsdommene fra EMD følges opp i flere ulike spor, gjennom omfattende utredninger, regelverksendringer og praksisendringer. Samtidig er det avgjørende at Stortinget retter vedvarende oppmerksomhet mot effekten av tiltakene, slik at det sikres god oppfølging av de systemiske utfordringene som sakene i EMD har avdekket. Det er også viktig å være oppmerksom på risikoen for at barnevernet blir for tilbakeholden med å iverksette tiltak for å beskytte barn, noe som i verste fall kan føre til en svekkelse av barns rettigheter.

Nye utredninger om barnevern

I 2023 ble det lagt fram to sentrale offentlige utredninger på barnevernsfeltet.

Barnevernsutvalget la fram NOU 2023: 7. Den inneholder over hundre forslag som skal styrke rettssikkerheten for barn i barnevernet. Forslagene omhandler alle deler av barnevernet, og noen av forslagene berører sider ved barnevernssakene fra EMD. Utvalgets gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget viser at det er krevende å få et klart bilde av hvordan barnevernstjenesten, nemndene og domstolene ivaretar ulike menneskerettslige krav. Det gjelder særlig målsettingen om gjenforening av barn med sin biologiske familie etter barnevernstiltak (gjenforeningsmålsettingen), som er sentral i EMDs praksis for å ivareta den plikten staten har til å sikre retten til familieliv. Utredningen inneholder også flere forslag til lovendringer for å bedre ivareta hensynet til stabilitet og kontinuitet for barn i barnevernet. NIM understreket i sin høringsuttalelse betydningen av å ha et oppdatert kunnskapsgrunnlag for å kunne vurdere om føringer fra EMD på barnevernsfeltet faktisk følges opp i praksis.

Barnevernsinstitusjonsutvalget la fram NOU 2023: 24. Den inneholder 50 forslag, og tar for seg alle deler av barnevernsinstitusjonssystemet. Utvalget foreslår blant annet å styrke helsehjelpen til barn på institusjon og å øke den faglige normeringen av institusjonstilbudet og kompetansen på rus i alle barnevernsinstitusjoner. Dette mener NIM er sentrale tiltak for å styrke menneskerettighetsvernet til disse barna. I 2022 utga NIM en rapport om rus og menneskerettigheter, som avdekket alvorlige mangler i institusjonstilbudet til barn som bruker rusmidler. NIM anbefalte at myndighetene sikrer at barn med rusproblemer i barnevernsinstitusjoner får et forsvarlig hjelpetilbud, inkludert helsetjenester, i tråd med barnekonvensjonen.

Utfordringer knyttet til fosterhjem

Mangel på fosterhjem kan utfordre barns menneskerettigheter, fordi det vanskeliggjør ivaretakelse av barn som ikke kan bo hos sin biologiske familie. I 2023 publiserte Barneombudet rapporten «Blod er ikke alltid tykkere enn vann» om barn i fosterhjem. Rapporten viser at det er store rekrutteringsutfordringer og mangel på fosterhjem i Norge. Ombudet anbefaler at rammene rundt fosterhjem styrkes og at fosterforeldre bør gis større beslutningsmyndighet og klagerett på avgjørelser barnevernstjenesten treffer. Dette har sider til klagesaken Grefsrud-Halvorsen mot Norge, som ble avvist av EMD 23. mai 2023.6Klagen var anke over en høyesterettsdom fra 2022 (HR-2022-729-A) som verken ga fosterforeldre partsstatus i saker om opphevelse av vedtak om omsorgsovertakelse eller i saker om tilbakeføring til biologisk far. EMD mente at det å nekte fosterforeldre å være part i saker om omsorgsovertakelse eller tilbakeføring til biologiske foreldre ikke brøt med EMK artikkel 8 om retten til privat- og familieliv. Fosterforeldre står likevel ikke helt uten klagemuligheter i norsk rett. Høsten 2023 fastsatte departementet at fosterforeldre skal få klagerett på rammevilkårene for fosterhjemsoppdraget, for eksempel vedtak om størrelsen på den økonomiske godtgjørelsen og omfanget av avlasting.

Menneskerettighetene setter klare rammer for bruk av tvang overfor barn. En rapport fra Nordlandsforskning, utarbeidet på vegne av Bufdir, viser stor variasjon i kunnskap og forståelse om hvor grensene går for bruk av tvang og andre inngrep i barnets privatliv og personlige integritet.7Esben S. B. Olesen, Grensesetting og bruk av tvang overfor barn i fosterhjem (Nordlandsforskning, rapport nr. 4, 2023). Rapporten avdekket også flere utfordringer ved tilsyn med fosterhjem, som er viktig for å sikre disse barnas rettssikkerhet. Samlet sett konkluderer rapporten med at den offentlige reguleringen av grensesetting og tvang i fosterhjem ikke tilfredsstiller menneskerettslige krav. Dette er alvorlig og bør følges opp av myndighetene.

Nasjonale klagemuligheter for barn

En forutsetning for at barns rettigheter skal realiseres, er at barn har reell mulighet til å klage når de opplever brudd på sine rettigheter. NIM har derfor over flere år tatt til orde for at barns nasjonale klagemuligheter må styrkes. Våren 2023 vedtok Stortinget enstemmig å be regjeringen iverksette et arbeid for å sikre barns nasjonale klagemuligheter og bedre informasjonen til barn og unge om retten til å klage. NIM mener dette er et skritt i riktig retning, og et viktig tiltak for å sikre bedre realisering av barns autonomi og rettigheter.

Forslag om forbud mot søskenbarnekteskap mv.

Retten til å inngå ekteskap er beskyttet blant annet i EMK artikkel 12 og 8. Barne- og familiedepartementet har sendt på høring et forslag om å innføre forbud mot at søskenbarn, eller onkel/tante og niese/nevø, inngår ekteskap med hverandre. Et slikt forslag vil innebære et inngrep i retten til ekteskap, og er dermed bare lovlig om vilkårene for slike inngrep er oppfylt. Departementet begrunnet forslaget i formålet om å motvirke helseskader hos barn, og bygget blant annet på en vurdering fra NIM om de menneskerettslige rammene for et slikt forbud. NIMs vurdering er at et slikt forbud, med en tilstrekkelig faglig fundert begrunnelse, kan innføres uten å bryte med EMKs bestemmelser om rett til ekteskap og privatliv.

Fengsel og arrest

NIM har i mange år fremmet anbefalinger om innsattes rettigheter. I 2023 har det vært rettet mye oppmerksomhet mot uakseptable forhold i Bredtveit kvinnefengsel. Også i andre norske fengsler er det vedvarende menneskerettighetsutfordringer.

Staten har en plikt til å sikre innsattes rettigheter. Det er særlig Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 3, som forbyr umenneskelig og nedverdigende behandling, samt EMK artikkel 8, som sikrer retten til privat- og familieliv, som er relevante for innsatte. Utgangspunktet er at innsatte har de samme rettighetene som andre, men med de begrensningene som frihetsberøvelsen innebærer. For eksempel har de samme rett til helsetjenester som andre.

Kritikkverdige forhold ved Bredtveit

Forholdene ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt fikk mye oppmerksomhet i 2023 etter at en kvinne tok livet sitt i fellesarealene foran andre innsatte. Sivilombudet kom på uvarslet besøk til Bredtveit i mars 2023. Få dager etter besøket varslet ombudet om kritiske og livstruende forhold for de innsatte ved fengselet i et brev til Justis- og beredskapsdepartementet.8Brev fra Sivilombudet til Justis- og beredskapsdepartementet, 23. mars 2023: https://www.sivilombudet.no/wp-content/uploads/2023/03/Brev-til-Justis-og-beredskapsdepartementet.pdf I ombudets etterfølgende besøksrapport fra juni 2023 redegjorde ombudet for ulovlig bruk av isolasjon og alvorlig svikt i arbeidet med å forebygge selvmord og selvskading.9Sivilombudet, Besøksrapport nr. 75 – Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt og Ullersmo fengsel, avdeling Zulu øst (2023). Innsatte fortalte om store tilleggsbelastninger ved å sone tett på andre som strever med psykiske lidelser og skader seg selv. Sivilombudet pekte på at de kritikkverdige forholdene ikke var blitt fulgt opp i tilstrekkelig grad av myndighetene, og hun var bekymret for at forholdene ved Bredtveit fengsel også reflekterer bredere utfordringer i kriminalomsorgen som helhet. Også ansatte fortalte om svært krevende arbeidsforhold og utilstrekkelige rammer for å ivareta innsatte med store helseutfordringer på en god måte, som også gikk på bekostning av ansattes egen helse med høyt sykefravær som konsekvens. Besøket avdekket også svakheter i helsetilbudet.

Bredtveit skrev i sitt svar at Sivilombudets funn og anbefalinger i hovedsak var i tråd med fengselets egen forståelse av situasjonen og reflekterte fengslets beskrivelser av tilstanden de senere årene.10Brev fra Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt til Sivilombudet, 6. okt. 2023, s. 10: https://www.sivilombudet.no/wp-content/uploads/2023/10/Tilbakemelding-pa-besoksrapport-Bredtveit-fengsel-og-forvaringsanstalt.pdf  De viste også til at kriminalomsorgen over flere år har varslet om stadig flere alvorlige psykisk syke i fengselet og at kriminalomsorgens rammer for å løse disse utfordringene er utilstrekkelige. En vedvarende og generell utfordring er manglende kapasitet i helsetjenesten både innenfor og utenfor fengselet, fordi mange innsatte er syke, både psykisk og somatisk. Disse alvorlige utfordringene kan ikke løses av kriminalomsorgen alene.

Sammen med Advokatforeningen og LDO ba NIM i april 2023 Justis- og beredskapsdepartementet om umiddelbare tiltak for å avhjelpe de kritiske forholdene og anbefalte etableringen av en forsterket felleskapsavdeling på Bredtveit. I statsbudsjettet for 2024 er det bevilget midler til å etablere en nasjonal forsterket fellesskapsavdeling for kvinner ved Skien fengsel, for å sikre bedre oppfølging av kvinnelige innsatte med alvorlige psykiske helseutfordringer og bidra til å redusere isolasjon for kvinnelige innsatte. Dette vil være et viktig tiltak.

På tampen av året ble det besluttet å midlertidig stenge Bredtveit på bakgrunn av dårlig brannsikkerhet. Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) igangsatte strakstiltak for å redusere risikoen for de innsatte og informerte om at fengselet kom til å stenge straks de innsatte hadde blitt plassert i egnede fengsler. I forbindelse med saken uttalte NIMs direktør at både de innsatte og ansatte har krav på langt bedre forhold enn det som er tilfellet i dag.

ANBEFALING

NIM fremmer en anbefaling knyttet til psykisk syke innsatte i fengsel i kapittel 2.

Føringer for telefonkontroll i fengslene

I februar 2023 sendte Justis- og beredskapsdepartementet brev til KDI med midlertidige føringer for telefonkontroll i fengslene. Bakgrunnen for dette var en uttalelse fra Sivilombudet fra 2021 som konkluderte med at kriminalomsorgens kontroll av telefonsamtaler til og fra innsatte i norske fengsler ikke ivaretok retten til privatliv etter EMK artikkel 8.11Sak 2021/244. NIM reiser spørsmål ved om reglene om kontroll av innsattes besøk og korrespondanse ivaretar innsattes rett til privatliv. NIM ser også utfordringer knyttet til det å sikre at straffegjennomføringsloven ivaretar innsattes rett til ytringsfrihet. NIM har over tid anbefalt en revisjon av straffegjennomføringslovens regler for å sikre at de bedre ivaretar menneskerettslige krav. NIM bidrar inn til et prosjekt KDI har for å gjennomgå straffegjennomføringsloven med dette formålet.

Vold og overgrep

Vold og overgrep er en stor utfordring både på individ- og samfunnsnivå. Det er også et menneskerettighetsproblem. I 2023 ble 38 personer drept i Norge. Dette er det høyeste drapstallet på ti år.12Kripos, Drap i Norge 2013–2023 – Nasjonal drapsoversikt (2023).

Staten har en menneskerettslig plikt til å forebygge, avverge, etterforske og straffeforfølge vold og overgrep mellom privatpersoner. Det følger blant annet av Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og en rekke andre menneskerettighetskonvensjoner. Sentralt står Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen).13Også Europarådets konvensjon om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk (Lanzarotekonvensjonen) spesifiserer statens menneskerettighetsforpliktelser i arbeidet mot vold og overgrep mot barn.

Ny kunnskap om vold og overgrep – omfang, kostnader og helseutfordringer

I 2023 lanserte Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) den første nasjonale omfangsstudien om vold og seksuelle overgrep siden 2014.14NKVTS, Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen (2023). Studien viser at kvinner gjennomgående har blitt utsatt for flere typer vold og mer gjentatt vold enn menn, og i langt større grad er utsatt for alvorlig fysisk partnervold og vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep og digitale seksuelle krenkelser. I studien fremkommer det også at 14 prosent av kvinnene oppgir å ha blitt utsatt for voldtekt ved makt eller tvang, mot to prosent av mennene. I tillegg fremkommer det at én av ti kvinner oppgir å ha blitt utsatt for alvorlig fysisk vold fra en partner.

Ti ikoner av kvinnefigurer, en er farget rosa, ni er farget turkise.

Én av fem kvinner oppgir å ha blitt utsatt for voldtekt ved makt eller tvang, «sovevoldtekt» eller begge deler.

Fem ikoner av kvinnefigurer, en er farget rosa, fire er farget turkise.

Særlig blant kvinner er det en økning i voldsforekomsten fra forrige omfangsstudie. Studien viser også at kun et mindretall av dem som var utsatt for vold og overgrep, anmelder det til politiet, og at mange opplevde at saken ikke ble etterforsket etter anmeldelse. Funnene skapte stor debatt, og metodikken til forskerne ble diskutert.15I en artikkel på faktisk.no blir rapportens hovedforfatter bedt om å kommentere innvendingene, som bl.a. gikk på at det var lav svarprosent og muligens skjevt utvalg respondenter. NKVTS viste bl.a. til at lav svarprosent ikke nødvendigvis fører til lav representativitet, og at spørsmålene om voldtekt i undersøkelsen var basert på straffelovens definisjon av voldtekt.

Kvinnehelseutvalget, som presenterte sin utredning i 2023, pekte også på kjønnsbasert vold som et kvinnehelseproblem. I utredningen kommer det blant annet fram at kvinner i større grad enn menn utsettes for

  • seksuell vold, både som barn og i voksen alder
  • vold i nære relasjoner
  • flere ulike former for vold gjennom livet

I tillegg føler kvinner i større grad enn menn skam og skyld rundt overgrep og vold, som kan føre til flere psykiske helseutfordringer. Kvinner opplever også i større grad psykiske helseproblemer som følge av vold.

Disse utredningene gir økt kunnskap som kan bidra til mer målrettet oppfyllelse av den menneskerettslige plikten staten har til å forebygge og bekjempe vold og overgrep. Den samfunnsøkonomiske analysen (se faktaboks) gir også grunnlag for slutninger om at selv om gode forebyggingstiltak er kostbare, er det lite sammenliknet med kostnadene knyttet til utilstrekkelig forebygging.

Ny opptrappingsplan mot vold og overgrep

I desember 2023 lanserte regjeringen en ny opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og mot vold i nære relasjoner. Planen, som inneholder i overkant av hundre tiltak, skal blant annet legge til rette for

  • bedre forebygging og avdekking
  • bedre oppfølging av voldsutsatte
  • økt kompetanse
  • styrket samarbeid mellom tjenester og sektorer
  • at vold og overgrep får nødvendig prioritet i hele straffesakskjeden

Etter NIMs syn inneholder planen gode og dekkende vurderinger av voldssituasjonen i Norge. NIM mener imidlertid at tiltakene i planen ikke fullt ut vil kunne avhjelpe de utfordringene som planen beskriver. NIM savner mer konkrete, forpliktende og mål- og etterprøvbare tiltak, for å sikre at disse er effektive og innebærer den opptrappingen mot vold og overgrep som er nødvendig for å realisere myndighetenes menneskerettslige plikt til sikre et helhetlig vern mot vold.

NIM mener det er bra at planen inneholder en egen del med tiltak rettet mot samiske samfunn, men savner målrettede tiltak rettet mot andre utsatte grupper som personer med funksjonsnedsettelser, lhbt+-personer og personer i aktiv rus. Etter Istanbulkonvensjonen plikter myndighetene å ta særlig hensyn til særlig utsatte gruppers rettigheter og behov i utformingen av tiltak for å forebygge og beskytte mot vold.

Videre savner NIM flere tiltak for å styrke krisesentertilbudet. Flere rapporter de senere årene har pekt på store mangler i dagens krisesentertilbud. Dette er alvorlig. Myndighetene er forpliktet til å sørge for at voldsutsatte har et tilstrekkelig hjelpetilbud, og Istanbulkonvensjonen krever at det er tilstrekkelig mange og tilgjengelige krisesentre.

Opptrappingsplanen behandles av Stortinget våren 2024.

Nytt voldtektsutvalg

Regjeringen satte i februar 2023 ned et utvalg som skal utrede problemstillinger knyttet til forebygging og straffeforfølgning av voldtekt. Målet med utredningen er å styrke arbeidet for å forebygge og bekjempe voldtekt og bidra til at utsatte personer får et tilpasset og helhetlig tilbud om bistand og oppfølging. NIM mener at utvalgets utredning, sammen med Straffelovrådets utredning fra 2022, vil kunne danne et viktig kunnskapsgrunnlag for hvordan myndighetene kan forebygge, avverge, etterforske og straffeforfølge voldtekt. NIM har også gitt innspill til utvalgets arbeid.

Kritikk og anbefalinger fra FNs kvinnekomité

FNs kvinnekomité gjennomfører jevnlige høringer av statene, for å vurdere hvor godt de oppfyller pliktene etter FNs kvinnekonvensjon til å hindre diskriminering av kvinner. I 2023 var det Norges tur til å bli eksaminert av komiteen. NIM leverte en rapport til komiteen i forkant og holdt innlegg under høringen. NIM pekte særlig på svakheter ved ivaretakelsen av myndighetenes plikt etter Istanbulkonvensjonen, blant annet på grunn av for dårlig koordinering mellom ulike hjelpetjenester, som også Riksrevisjonen har pekt på.16Riksrevisjonen, Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner (2022).

Etter høringen fremmet kvinnekomiteen omfattende kritikk av norske myndigheters innsats mot vold mot kvinner og uttrykte bekymring for at forebygging og etterforskning av vold i nære relasjoner ikke er tilstrekkelig prioritert hos politiet. I tillegg påpekte komiteen at det er for lang saksbehandlingstid og fallende oppklaringsprosent.

Komiteen anbefalte blant annet at norske myndigheter

  • gjennomfører anbefalingene fra Partnerdrapsutvalgets utredning
  • fornyer handlingsplanen mot voldtekt
  • iverksetter tiltak i hele straffesakskjeden for å sørge for bedre etterforskning og straffeforfølgelse av vold
  • sikrer et likeverdig krisesentertilbud gjennom å sørge for at krisesentrene har tilstrekkelige ressurser
  • tilrettelegger for økt bruk av omvendt voldsalarm
  • iverksetter tiltak for å forbedre situasjonen for voldsutsatte kvinner med funksjonsnedsettelser, samiske voldsutsatte, og for å avdekke og forhindre æresrelatert vold

NIM mener kritikken og anbefalingene gir viktig veiledning om hvordan myndighetene best kan etterleve sin plikt etter konvensjonen til å forebygge og bekjempe kjønnsbasert vold. Kvinnekomiteen anbefalte også at norske myndigheter endrer voldtektsdefinisjonen i straffeloven, for å bringe den bedre i tråd med internasjonale standarder hvor samtykke står i sentrum. Samtidig har Straffelovrådets utredning, der definisjonen av voldtekt er et sentralt tema, vært på høring. NIM påpekte i sin høringsuttalelse at seksuell omgang uten samtykke bør være straffbart for å verne om seksuell selvbestemmelse og fysisk og psykisk integritet, samtidig som lovskravet må ivaretas på en betryggende måte for å sikre den enkeltes rettssikkerhet. I tillegg skisserte NIM forslag til løsninger for hvordan hensynene kan ivaretas.

ANBEFALING

NIM fremmer en anbefaling om vold og overgrep og behovet for styrking av krisesentertilbud til utsatte grupper i kapittel 2.

Vedtak om innføring av omvendt voldsalarm

I desember 2023 vedtok Stortinget lovendringer om adgang til å ilegge elektronisk kontroll av besøksforbud, ofte omtalt som omvendt voldsalarm. Stortingets justiskomité understreket at slike inngripende tiltak som begrenser bevegelsesfriheten ikke kan skje uten at det er konkret begrunnet og forholdsmessig. Stortinget vedtok også å be regjeringen om å utrede bruk av omvendt voldsalarm i situasjoner der barn trenger å beskyttes, for å unngå at barn må flytte og bo på hemmelig adresse. NIM mener dette er et viktig tiltak for å ivareta statens menneskerettslige sikringsplikt.

Likestilling og diskriminering

I 2023 satte myndighetene i gang flere tiltak for å fremme likestilling og motvirke diskriminering. Forbud mot konverteringsterapi ble vedtatt. En utredning om kvinnehelse avdekket store utfordringer.

Både Grunnloven § 98 og menneskerettighetskonvensjonene forbyr diskriminering og usaklig forskjellsbehandling, og staten har en menneskerettslig forpliktelse til å arbeide aktivt for å hindre dette. I tillegg til at FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) inneholder et generelt diskrimineringsforbud, finnes det tre mer spesifikke ikke-diskrimineringskonvensjoner: FNs kvinnekonvensjon, FNs rasediskrimineringskonvensjon og FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Det norske likestillings- og diskrimineringsregelverket håndheves blant annet av Diskrimineringsnemnda, i tillegg til de ordinære domstolene.

Forbud mot konverteringsterapi

I desember 2023 vedtok regjeringen et forbud mot konverteringsterapi etter omfattende høringsrunder og debatter. Forslaget innebærer at det innføres et straffebud som retter seg mot bruk av systematiske fremgangsmåter som har til hensikt å påvirke en annen til å endre, fornekte eller undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet. Formålet med forbudet er å beskytte mot denne type skadelig praksis og dermed styrke skeives rettighetsvern. NIM har fremmet innspill til forslaget i flere runder, og mener at det vedtatte forslaget bedre balanserer mot retten til ytrings- og religionsfrihet, samt retten til privatliv, enn det som opprinnelig ble sendt på høring. Saken viser betydningen av gode og grundige lovgivningsprosesser for å sikre menneskerettslig ivaretakelse.

Stor variasjon i hvordan kommunene arbeider med rasisme og diskriminering

I mars 2023 kom Proba Samfunnsanalyse med en rapport som viser at det er store forskjeller i de lokale tiltakene som er utarbeidet innenfor områdene inkludering, rasisme og diskriminering. Ifølge rapporten finnes det lite god praksis om tiltak og prosjekter som aktivt skal motarbeide, forebygge eller håndtere rasisme og diskriminering, og det finnes få eksempler på tiltak som retter seg mot majoritetsbefolkningen. NIM har lenge pekt på betydningen av at kommunene jobber systematisk med å ivareta sitt selvstendige menneskerettighetsansvar, som blant annet omfatter en plikt til å jobbe systematisk mot diskriminering og rasisme.17NIM, Kommuner og menneskerettigheter (2021). Rapporten viser behovet for økt oppmerksomhet rundt kommunenes menneskerettighetsansvar, som er et prioritert område for NIM.

Høring av Norge i FNs kvinnekomité

Som nevnt, ble Norge i februar 2023 eksaminert av FNs kvinnekomité. NIM deltok under høringen og fremhevet særlig behovet for en gjennomgang av håndhevingsmekanismene etter likestillings- og diskrimineringsloven og den kritiske situasjonen for kvinnelige innsatte, som også har sider til diskrimineringsvernet.

Komiteen fremmet kritikk og anbefalinger på flere områder, blant annet

  • forholdene og helsesituasjonen for kvinner i fengsel
  • papirløse kvinners tilgang til nødvendige helsetjenester
  • den reelle adgangen til å få håndhevet diskrimineringsvernet gjennom domstolene og Diskrimineringsnemnda

Komiteens kritikk og anbefalinger gir etter NIMs syn viktig veiledning om hvordan myndighetene bedre kan etterleve kvinnekonvensjonen.18Komiteen fremmet også en rekke anbefalinger knyttet til vold og overgrep. Les mer i delen «Vold og overgrep».

Veileder om diskrimineringsvern og KI

LDO lanserte i 2023 en egen veileder for å avdekke og forebygge diskriminering i utvikling og bruk av KI. Formålet med veilederen er at de som utvikler, anskaffer eller bruker maskinlæringssystemer og til svarende, skal bli kjent med diskrimineringsregelverket. De skal kunne forebygge diskriminering ved å vurdere risikoen for diskriminering og dermed potensielle menneskerettighetsbrudd som slik teknologi kan medføre.

Eldres menneskerettigheter

I 2023 ble det i flere mediesaker avdekket alvorlige forhold i eldreomsorgen. Regjeringen lanserte en ny eldrereform, og Eldreombudet ble lagt ned.

Eldre er beskyttet av de samme menneskerettighetene som alle andre. Særlig retten til helse, privatliv og autonomi, og forbudet mot nedverdigende og uverdig behandling, kan aktualiseres når sårbare eldre ikke blir godt nok ivaretatt av offentlige instanser. Det foregår en internasjonal debatt om det bør utformes en egen FN-konvensjon om eldres menneskerettigheter. Eldre er ikke en homogen gruppe, og NIMs arbeid knytter seg til rettighetsutfordringer for særlig sårbare eldre på ulike samfunnsområder.

Utfordringer for sårbare eldre

NIM publiserte i 2023 rapporten «Eldres menneskerettigheter – På stedet hvil?». Rapporten retter oppmerksomhet mot vold og overgrep, tvangsbruk og feilernæring og uheldig legemiddelbruk, og kartlegger utviklingen på disse problemområdene. De samme områdene ble også identifisert i en NIM-rapport om eldres rettigheter i 2019.19Begge rapportene kan leses på nhri.no. NIM konkluderer med at det fremdeles eksisterer menneskerettslige utfordringer på alle disse områdene, og peker blant annet på at

  • vold og overgrep mot eldre ikke blir avdekket og håndtert tilstrekkelig
  • mange eldre på sykehjem og hjemmeboende er underernærte og utsettes for uheldig legemiddelbruk
  • praktiseringen av tvungen helsehjelp overfor eldre synes i flere tilfeller å ikke være i tråd med menneskerettslige krav, særlig retten til privatliv

Sistnevnte punkt baserer seg på funn fra Helsetilsynet sitt landsomfattende tilsyn om tvungen helsehjelp i kommunale helse- og omsorgstjenester fra 2023. Bruk av tvang i helsetjenesten må skje innenfor menneskerettslige rammer, det vil si at krav om forholdsmessighet og særlige krav til saksbehandling og klagemekanismer gjelder. Tilsynet fant at regelverket om tvungen helsehjelp ikke er tilstrekkelig forstått og innarbeidet i tjenestene, og identifiserte en rekke lovbrudd. Dette har også sider til menneskerettighetene. Funnene sammenfaller med mange av konklusjonene fra et tilsvarende tilsyn for ti år siden.

ANBEFALING

NIM fremmer en anbefaling om tvangsbruk i eldreomsorgen i kapittel 2.

Ny eldrereform fra regjeringen

I juni 2023 la regjeringen fram sin nye tverrsektorielle eldrereform «Bo trygt hjemme». Regjeringen foreslår tiltak som svarer på flere menneskerettslige utfordringer som sårbare eldre møter. Dette omfatter blant annet vold og overgrep, underernæring og uheldig legemiddelbruk. NIM savner eksplisitt omtale av menneskerettigheter i reformen, og har overfor helse- og omsorgsministeren understreket viktigheten av et menneskerettighetsperspektiv i oppfølgingen.

Klima og menneskerettigheter

2023 har vært det varmeste året som noen gang er registrert på jorda, og ekstremværhendelser verden over førte til tap av liv og eiendom. FNs klimapanel advarer om at vi er på vei inn i ukjent farvann og at beslutningene om klima som tas dette tiåret vil få betydning i tusenvis av år.

Grunnloven § 112 første ledd bestemmer at enhver har rett til et miljø som sikrer helsen og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares også for etterslekten. I tillegg har staten plikt til å beskytte retten til liv, privatliv, hjem, helse og eiendom mot miljøtrusler etter blant annet Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), FNs barnekonvensjon og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP).

Vurderinger fra Klimautvalget 2050

I oktober 2023 la Klimautvalget 2050 fram sine vurderinger av hva som skal til for at Norge skal nå målet om å være et lavutslippssamfunn i 2050, i tråd med klimaloven. Utvalget foreslår å videreutvikle klimaloven og å etablere et uavhengig klimapanel. Utvalget foreslår også at klimahensyn skal vektlegges mer, blant annet i petroleumsforvaltningen, ved vurdering av plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster (PUD) og i utredningsinstruksen.20NIMs veileder for utredning av menneskerettslige problemstillinger, lansert i okt. 2023, drøfter plikten statens myndigheter har til å utrede konsekvensene deres lovforslag eller tiltak har for miljø og klima etter Grunnloven § 112 andre ledd. NIM sendte i 2023 et oppfølgingsbrev til Finansdepartementet med spørsmål om hvordan klimakonsekvenser ble utredet da petroleumsskatteloven § 11 ble endret under koronapandemien (oljeskattepakken). Alle disse forslagene er i tråd med anbefalinger NIM har fremmet over tid. Klimautvalgets utredning ble sendt på høring høsten 2023.

Historiske klimahøringer i EMD

Klimaområdet er preget av rask rettsutvikling. Det pågår mange tusen klimasøksmål verden over, hvorav over hundre er knyttet til menneskerettigheter. Det er særlig knyttet stor spenning og oppmerksomhet til de tre klimasakene som ble behandlet i storkammer i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i 2023:

  • Duarte m.fl. mot Portugal og Norge m.fl.
  • KlimaSeniorinnen m.fl. mot Sveits
  • Carême mot Frankrike

EMD beslutter kun å behandle saker i storkammeret når en sak reiser så viktige spørsmål at avgjørelsen vil kunne få stor betydning. NIM har sammen med det europeiske nettverket av nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner (ENNHRI) sendt tredjepartsinnlegg til EMD som «rettens venn» for å belyse de prinsipielle rettslige spørsmålene sakene reiser, uten å mene noe om utfallet av de konkrete sakene. Som en av få aktører fikk ENNHRI tillatelse til å holde muntlig innlegg i høringen av saken KlimaSeniorinnen 29. mars, og Duarte 27. september 2023, og NIM holdt innlegg på vegne av ENNHRI. Det er ventet at dom i de tre ovennevnte sakene vil komme i løpet av 2024. Flere andre klimasaker ble satt på vent mens disse tre sakene avgjøres, blant annet klagen mot Norge over Høyesteretts dom i klimasøksmålet, nå kalt Greenpeace Nordic m.fl. mot Norge.

Konsekvensutredninger av forbrenningsutslipp

NIM har både utredet og stilt spørsmål til Olje- og energidepartementet (OED) om praksisen for utredning av klimakonsekvenser av forbrenningsutslipp og de kravene som følger av petroleumsloven § 4-2, jf. petroleumsforskriften § 22a, tolket i lys av Grunnloven § 112, og EUs prosjektdirektiv artikkel 4 nr. 1, jf. artikkel 3 nr. 1. På bakgrunn av svar fra OED, sendte NIM et siste brev til OED i oktober 2023, hvor NIM uttalte at «det etter vår vurdering er en rettslig risiko ved å fortsette nåværende saksbehandling uten å ta stilling til de rettslige spørsmålene vi her har stilt».21Oslo tingrett kom 18. jan. 2024 til at vedtak om å godkjenne PUD for henholdsvis Yggdrasil-, Tyrving- og Breidablikk-feltet var ugyldige på grunn av mangelfull konsekvensutredning av forbrenningsutslipp. Dommen er anket, men myndighetene har parallelt varslet at de vil endre saksbehandlingen.

Rådgivende uttalelser fra internasjonale domstoler

I mars 2023 vedtok FNs generalforsamling å be Den internasjonale domstolen i Haag om en rådgivende uttalelse for å klargjøre staters forpliktelser til å beskytte nåværende og fremtidige generasjoner mot klimaendringer etter blant annet SP og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK). Videre er FNs Havrettstribunal bedt av en allianse av stillehavsøyer om å klargjøre staters forpliktelser til å beskytte havet mot klimaendringene etter FNs havrettskonvensjon.

FNs barnekomité med ny generell kommentar

FNs barnekomité publiserte i 2023 generell kommentar nr. 26 om barns rettigheter og miljø med et spesielt fokus på klimaendringer. FNs barnekomité mener omfanget og styrken av klimakrisen, kollaps av det biologiske mangfoldet og omfattende forurensning er en akutt og systemisk trussel mot barns rettigheter globalt. Formålet med kommentaren er blant annet å klargjøre statenes forpliktelser etter barnekonvensjonen til å beskytte mot miljøskade og klimaendringer. NIM har gitt innspill til komiteen og mener den generelle kommentaren er et viktig bidrag for å realisere barns rettigheter etter FNs barnekonvensjon i møte med miljøødeleggelser og klimaendringer.

Urfolk og nasjonale minoriteter

Sannhets­ og forsonings­ kommisjonen la fram sin rapport i 2023. Her ble fornorskningspolitikken overfor samer og flere nasjonale minoriteter gjennomgått. Fosen­saken ble delvis løst på tampen av 2023, men for reineierne på Nord­Fosen var menneskerettighetsbruddet ennå ikke avsluttet ved årsskiftet. Konflikten i Gaza førte til økt polarisering og økt antisemittisme i Norge, og mobiliserte til omfattende demonstrasjoner og aksjoner i løpet av året.

Å bekjempe diskriminering og ivareta minoritetsinteresser er en grunnleggende del av menneskerettighetsvernet.

Norges fem nasjonale minoriteter, jøder, kvener/norskfinner, romer, tater/romani og skogfinner har, i tillegg til å ha etniske, religiøse eller språklige særtrekk som skiller dem fra resten av befolkningen, langvarig tilknytning til landet. De nasjonale minoritetene har et særlig menneskerettslig vern etter blant annet Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter og minoritetsspråkpakten.

Urfolk har et særlig menneskerettighetsvern etter blant annet Grunnloven § 108 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP), gjennom menneskerettsloven. Samene har status som urfolk i Norge. Dette innebærer særlige plikter for staten til å sikre samenes rettigheter til kulturutøvelse, som naturressursutnyttelse, deres mulighet til å bevare og utvikle språk, kultur og samfunnsliv, samt deres rett til å bli konsultert i relevante saker.

Økende antisemittisme

I en undersøkelse publisert av NRK i november 2023, fremkommer det at norske jøder opplever en sterk økning i trusler og trakassering etter at krigen mellom Hamas og Israel brøt ut.22Undersøkelsen ble publisert i artikkelen «Jødehatet», 30. nov. 2023, på nrk.no: https://www.nrk.no/spesial/sporreundersokelse-blant-norske-joder-etter-7.-oktober-1.16644625

Kakediagram med tallet 69 % i midten
69 prosent svarer at de har hatt ubehagelige opplevelser knyttet til sin jødiske identitet. Kilde: NRK.

Som figuren viser svarer nærmere 70 prosent at de har hatt ubehagelige hendelser knyttet til sin identitet som jøde.

Hele 81,6 prosent svarer at opplevelser etter 7. oktober har fått dem til å vurdere om Norge er et trygt land for jøder. I lys av denne økningen i trusler og hatefulle ytringer mot jøder har regjeringen varslet en ny handlingsplan mot antisemittisme. NIM mener det er grunnleggende viktig å bekjempe hatefulle ytringer og hets mot folkegrupper basert på blant annet etnisitet, språk eller religion, både for å beskytte samfunnet og ivareta demokratiet, men også for å beskytte enkeltmennesker.

Sannhets- og forsoningskommisjonen la fram rapport

Sannhets- og forsoningskommisjonen, som har gransket fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener/norskfinner og skogfinner, leverte sin rapport til Stortinget i 2023. Rapporten viser at fornorskningspolitikken har rammet disse gruppene hardt, at sårene er dype og at vi fortsatt ser virkningene av dette i dag. Politikken har hatt dyptgående negative konsekvenser ikke bare for gruppenes språk, kultur, helse og tradisjonelle næringer, men også på flere andre samfunnsområder, særlig for barn og unge. Kommisjonens grundige gjennomgang er ikke bare avgjørende for å forstå historien, men også for å kunne sikre menneskerettighetene til samer, kvener/norskfinner og skogfinner i dag. Rapporten bygger blant annet på en holdningsundersøkelse som NIM gjennomførte i 2022, som kartla befolkningens holdninger til samer og nasjonale minoriteter.

Samehets

I november 2023 informerte regjeringen om at de igangsetter arbeidet med en egen handlingsplan mot samehets. I pressemeldingen henviste regjeringen til NIMs rapport fra 2022 som viste at 15 prosent på landsbasis og over 30 prosent i Nord-Norge har observert samehets i løpet av det siste året.23NIM, Holdninger til samer og nasjonale minoriteter i Norge (2023). I tillegg ble det henvist til en Amnesty-rapport fra 2023 som viste at debatter om samisk tematikk på Facebook er preget av negative holdninger og stereotypiske fremstillinger.24Amnesty International Norge, Negative holdninger og stereotypier om samer på Facebook (Analyse & Tall, 2023). Rapporten viste at én av fire kommentarer er negative når samisk tematikk diskuteres på Facebook.

Fire hender som viser tommelen, én rød med tommelen ned og tre turkise med tommelen opp.

Det fremkom også at Fosen-saken har bidratt til å øke andelen negative kommentarer i medienes kommentarfelt. I løpet av første halvår i 2023 økte andelen negative kommentarer om samer i medienes kommentarfelt fra 25 prosent i gjennomsnitt til nesten 35 prosent når Fosen-saken ble diskutert.

NIM har tidligere anbefalt myndighetene å iverksette langsiktige og systematiske tiltak for å forebygge og bekjempe hatefulle ytringer og hets mot samer, og ønsker regjeringens arbeid med den nye handlingsplanen velkommen.

Fosen-saken

I løpet av året demonstrerte aksjonister i flere omganger mot statens manglende oppfølging av Fosen-dommen. I begynnelsen av mars 2023 beklaget regjeringen for første gang overfor reindrifta på Fosen, og erkjente at konsesjonsvedtakene innebærer et pågående brudd på menneskerettighetene. To måneder senere initierte Olje- og energidepartementet (OED) en meklingsprosess mellom vindkraftselskapene og de berørte reineierne (Nord-Fosen siida og Sør-Fosen sijte). Denne meklingsprosessen førte til enighet mellom reineierne på Sør-Fosen og utbyggerne like før jul 2023, mens situasjonen på Nord-Fosen ved årsskiftet fortsatt var uløst.

Manglende fremgang i oppfølgingen av fosen-dommen har ført til at samiske miljøers tillit til regjeringen er tynnslitt. Det har også ført til opprop fra studenter og et brev til myndighetene fra Dommerforeningen om at tilliten til rettsstaten svekkes av at dommen ikke følges opp.

Fosen-saken har også vekket internasjonal oppmerksomhet, og blant annet har FNs permanente forum for urfolkssaker gjentatt oppforingen om å gjennomføre høyesterettsdommen «without delay».

NIM har i 2023 påpekt overfor Stortinget og regjeringen, blant annet OED, at Fosen-saken representerer et pågående menneskerettighetsbrudd som staten har en menneskerettslig plikt til å reparere. Avtalen mellom utbygger og Sør-Fosen sijte som ble meklet fram i slutten av desember 2023 er etter NIMs syn egnet til å reparere menneskerettighetsbruddet for deres del. Mangelen på enighet med Nord-Fosen siida innebærer imidlertid at menneskerettighetsbruddet ved årsskiftet fortsatt var pågående for denne gruppen, noe som er svært alvorlig, ikke minst i lys av den lange tiden som er gått siden Høyesteretts avgjørelse.

ANBEFALING

NIM fremmer en anbefaling om klima og urfolk i kapittel 2.

Tiltakspakke for reindrift og energi

På tampen av året la regjeringen fram en tiltakspakke for bedre ivaretakelse av reindrift ved utbygging av energi. Pakken inneholder vurdering av en rekke forslag til tiltak på områder som reindriftens medvirkning i arealprosesser, raskere avklaring av konsesjoners gyldighet, konsekvensutredninger, rovviltsforvaltning og medvirkning i konsesjonsprosesser. Flere av tiltakene vil etter NIMs syn kunne bidra til å sikre gode rammer for det grønne skiftet og også sikre urfolksrettigheter. Samtidig ble tiltakspakken møtt med kritikk på grunn av manglende forankring i det samiske samfunnet. NIM mener at regjeringen bør bestrebe seg på å sikre reell dialog og konsultasjoner med Sametinget og andre relevante aktører om planlagte tiltak som angår samiske rettigheter og interesser. Konsultasjonsplikten er sentral menneskerettslig, både som selvstendig prosessuell regel og som et relevant moment i vurderinger etter SP artikkel 27.

Asyl og innvandring

I 2023 fortsatte flyktningstrømmen fra Ukraina til Norge, og i løpet av året søkte 35 141 ukrainere om kollektiv beskyttelse som følge av den russiske invasjonen. Asylbarna som har forsvunnet fra mottak og de kritikkverdige forholdene på Trandum har nok en gang skapt debatt.

Menneskerettighetene stiller krav til hvordan myndighetene behandler asylsøkere. Dette gjelder også personer uten lovlig opphold.

Statene har i utgangspunktet rett til å bestemme hvem som skal få tilgang til deres territorium. Likevel etablerer menneskerettighetene grenser for statenes handlingsrom overfor utlendinger som søker opphold i Norge. Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 3 kan blant annet sette en stopper for tilbakesendelse av personer ved risiko for tortur eller nedverdigende eller umenneskelig behandling i hjemlandet, selv om de ikke oppfyller vilkårene for flyktningstatus. Asylsøkere og utlendinger har også rettigheter etter Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8 om privat- og familieliv.

Debatt om enslige mindreårige asylsøkere – omsorgsansvaret og forsvinninger

I 2023 har omsorgssituasjonen for enslige mindreårige asylsøkere vært gjenstand for debatt og spørretimespørsmål på Stortinget. I tillegg har Stortinget behandlet representantforslag som foreslår å endre omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere, slik at omsorgsansvaret for de mellom 15 og 18 år legges til barnevernet fremfor Utlendingsdirektoratet. NIM har over flere år pekt på at enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 utsettes for forskjellsbehandling i strid med barnekonvensjonen, fordi denne gruppen ikke gis omsorg på samme nivå som andre barn i samme aldersgruppe under statens omsorg.25Se NIMs rapport Omsorg for enslige mindreårige asylsøkere (2016) og brev fra NIM til Stortingets kommunal- og forvaltningskomité, 4. jan. 2024, på nhri.no.   

Stortinget har også diskutert tiltak for å hindre at asylbarn forsvinner. Opptakten til disse debattene var NRKs avsløringer om at 432 asylbarn har forsvunnet fra norske omsorgssentre og asylmottak mellom 2015 og 2022. NIM har lenge pekt på at utilstrekkelig etterforskning av slike forsvinninger kan bryte med barnekonvensjonen, og at det er viktig å sørge for effektive tiltak for å finne ut hva som skjer med disse barna, for å sikre deres menneskerettigheter.

Fremdeles kritikkverdige forhold på Trandum

Situasjonen på Trandum utlendingsinternat har vært gjenstand for omfattende kritikk fra Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet, Sivilombudet og NIM. Tilsynsrådets årsmelding for 2023 viser at situasjonen fortsatt er alvorlig.26Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet, Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatets årsmelding 2023 (internatgruppen) (2023). Kritikken knytter seg særlig til rutinemessig innlåsing av de internerte på celler og kroppsvisitasjoner som Tilsynsrådet mener bryter med menneskerettslige krav, og at interneringen har et for fengselsliknende preg.27Tilsynsrådet peker også på mangelfull tilgang til telefon, internett eller PC. Justis- og beredskapsdepartementet har lenge varslet forskriftsendringer.

Borgarting lagmannsrett avsa i oktober 2023 dom om nedverdigende behandling og retten til privatliv ved internering av en kvinne på Trandum utlendingsinternat.28LB-2023-21398. Retten konkluderte med at rutinemessig innlåsing i fire måneder, opptil 15 timer daglig, hadde lovhjemmel.29På dette punktet er Tilsynsrådet uenige med retten og begrunner sitt standpunkt i årsmeldingen s. 14–15. Samtidig påpekte retten at ordningen med generell innlåsing på Trandum burde lovreguleres på en tydeligere måte. Dette bør Stortinget merke seg. Selve innlåsingen utgjorde ikke umenneskelig eller nedverdigende behandling, men et betydelig antall rutinemessige kroppsvisitasjoner uten konkrete vurderinger anså retten som nedverdigende behandling i strid med EMK artikkel 3. Innlåsningspraksisen krenket imidlertid kvinnens rett til privatliv etter EMK artikkel 8 fordi det var et uforholdsmessig tiltak. Retten tilkjente kvinnen oppreisningserstatning for krenkelse gjennom kroppsvisitasjonene. Dommen er ikke rettskraftig, og staten har anket til Høyesterett.

Ytrings-, informasjons- og demonstrasjonsfrihet

I 2023 har det vært en rekke saker om ytringsfrihet som har bidratt til diskusjon om ytringsfrihetens rammer og vilkår, både i Norge og internasjonalt. Blant annet har koranbrenning, offentlig ansattes ytringsfrihet og statens håndtering av angrepet i forbindelse med Pride blitt debattert.

Ytringsfriheten og personvernet er vernet av både Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og flere andre menneskerettighetskonvensjoner. Ytrings- og demonstrasjonsfriheten må ofte veies opp mot andre rettigheter, som privatlivsvernet eller retten til sikkerhet. Ytringsfriheten avveies i praksis også ofte mot diskrimineringsvernet, som blant annet er reflektert gjennom forbudet mot hatefulle ytringer etter straffeloven § 185. Staten skal ikke bare unnlate å ulovlig gripe inn ytringsfriheten, men har også plikt til å legge til rette for en «åpen og opplyst offentlig samtale». Retten til å få tilgang på informasjon, gjerne kalt informasjonsfriheten, er også omfattet av dette menneskerettighetsvernet.

Norge på topp på verdens pressefrihetsindeks

Norge tronet, i år som mange tidligere år, på toppen av verdens pressefrihetsindeks. Reporters Without Borders, som publiserer pressefrihetsindeksen, påpekte i 2023 at pressefriheten globalt er truet av blant annet aktører som produserer falskt innhold, og at inntoget av innhold produsert av kunstig intelligens (KI) har akselerert.

Ytringsfrihetens rammer og koranbrenning

Flere saker om hatefulle ytringer har bidratt til diskusjon om ytringsfrihetens grenser i 2023. Året startet med at Riksadvokaten opprettholdt henleggelsen i saken mellom en komiker og en samfunnsdebattant på Bar Boca i Oslo. Henleggelsen førte til debatt om hvordan straffeloven § 185 skal forstås, et tema som også var aktuelt etter at Ytringsfrihetskommisjonen foreslo å revidere denne bestemmelsen for å tydeliggjøre den rettslige terskelen som brukes i praksis. En slik revisjon er etter NIMs syn viktig, for å klargjøre hvilken funksjon straffeloven § 185 er ment å ha i norsk rett, som et vern mot spredning av hat og hets på samfunnsnivå, som et mer individuelt vern i sjikanetilfeller eller som begge deler.

I 2023 var forbud mot koranbrenning et hett tema i våre naboland Sverige og Danmark. I desember 2023 vedtok Danmark et eget forbud mot å brenne hellige skrifter. Også i Norge har dette vært debattert, men aldri blitt aktualisert gjennom konkrete forslag. Spenningene på dette feltet har etter NIMs syn gjennomgående blitt håndtert på en klok måte i Norge, blant annet grunnet god håndtering fra muslimske miljøer og en prinsipiell tilnærming fra norske myndigheter.

Eksplosiv økning av kritiske ytringer om skeive

I juni 2023 lanserte Amnesty International Norge og FRI en rapport om ytringsklimaet for skeive på Twitter (nå «X») og Facebook.30Amnesty International Norge og FRI, Ytringsklimaet for skeive på Twitter og Facebook (Analyse & Tall, 2023). Rapporten viste en stor økning i kritiske ytringer om skeive på nettet de siste fem årene. I tillegg kom det fram at både transpersoner og Pride ble omtalt stadig mer kritisk på både Facebook og Twitter, mens andelen meldinger som inneholdt støtte og positive ytringer samtidig sank. Rapporten viste også at 47 prosent av Twitter-meldingene om transpersoner hadde en kritisk tilnærming. Selv om mange av ytringene som rapporten omtaler vil være lovlige ettersom det ikke er tale om en måling av straffbare ytringer, er det likevel alvorlig at ordskiftet hardner til. NIM mener derfor at det er viktig at det iverksettes gode tiltak for å ivareta statens plikt til å bekjempe diskriminering blant annet gjennom å motarbeide hat og hets på nett.

Ansattes ytringsfrihet

I 2023 kom en ny dom fra storkammeret i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) som bidrar til å styrke ansattes ytringsfrihet.31Halet v. Luxembourg (21884/18). Klageren hadde brutt taushetsplikt, men domstolen fant at å straffeforfølge ham for dette var et uforholdsmessig inngrep i ytringsfriheten, blant annet fordi bruddet på taushetsplikten hadde bidratt til en viktig offentlig diskusjon.

Også i Norge er offentlig ansattes ytringsfrihet et stadig tilbakevendende tema. En av ytringsfrihetens grenser som ofte skaper tvil er lojalitetsplikten, som begrenser hva ansatte kan gjøre og ytre seg om. Undersøkelser viser at både ansatte og ledelse i offentlige og private virksomheter tror at lojalitetsplikten begrenser ytringer mer enn det den faktisk gjør, rettslig sett.32NOU 2022: 9 En åpen og opplyst offentlig samtale – Ytringsfrihetskommisjonens utredning avsn. 15.3 med videre henvisninger til undersøkelser av Fafo, OsloMet m.fl. Samtidig har det i 2023 vært mange offentlig ansatte som har stått fram med sine historier. For eksempel har #legermåleve-kampanjen fått mye oppmerksomhet, og mange helsearbeidere har demonstrert mot den mye omtalte helseplattformen. Slike saker viser hvor viktig det er, på samfunnsnivå, at offentlig ansattes ytringsfrihet er godt kjent og forstått, slik at ansatte tør å bruke den kunnskapen de har om sine sektorer til å bidra til offentlig og faglig debatt om hvordan samfunnet er organisert og utfordringer i ulike sektorer.

Innsyn i offentlige dokumenter

Justis- og beredskapsdepartementet sendte våren 2023 ut forslag om endringer i arkivloven, offentleglova og -forskriften som kunne være problematiske med hensyn til blant annet ytrings- og informasjonsfriheten. Ifølge forslaget skulle både organinterne dokumenter, og journalinnføringer om disse, kunne unntas fra offentlighet. Det ble også foreslått å klargjøre at organer kan journalføre organinterne dokumenter uten å publisere dette i den offentlige journalen. Departementet mottok mer enn 3000 høringsuttalelser, de aller fleste negative, deriblant fra presseorganisasjoner, Advokatforeningen og NIM. Regjeringen lyttet til de kritiske høringsinnspillene, og justis- og beredskapsministeren besluttet at regjeringen ikke ville gå videre med forslaget.

Myndighetenes anbefaling om avlysning av Pride-arrangementer

I juni 2023 utga 25. juni-utvalget en rapport med evaluering av PST og politiet i forbindelse med deres håndtering av masseskytingen natt til 25. juni 2022. Rapporten inneholder en rekke alvorlige funn, kritikk og anbefalinger.

En begrenset del av utvalgets rapport knytter seg til det rettslige spørsmålet om politiets anbefaling om utsettelse av solidaritetsmarkeringen 27. juni 2022. Denne utsettelsen var en stor belastning for de skeive miljøene, som hadde et stort behov for å samles etter en tragisk og traumatisk hendelse.

Utvalget konkluderte med at anbefalingen om utsettelse av markeringen utgjorde et brudd på forsamlingsfriheten og diskrimineringsforbudet som er nedfelt både i Grunnloven og i flere menneskerettighetskonvensjoner, herunder EMK. Utvalget anbefalte generelt at politiet må sikre bedre avveininger av relevante menneskerettigheter i slike saker. Politidirektoratet ba i den forbindelse NIM om bistand til bedre å kunne gjøre slike avveininger i fremtiden. I denne vurderingen tok NIM stilling til spørsmålet om anbefalingen om utsettelse av solidaritetsmarkeringen utgjorde et brudd på forsamlingsfriheten og diskrimineringsforbudet. Basert på faktagrunnlaget i utvalgets rapport, var det NIMs vurdering at myndighetens anbefaling ikke utgjorde et brudd på disse rettighetene. NIM vektla særlig at statens plikt til å sikre retten til liv, gitt de kjente risikofaktorene som forelå, innebar at myndighetene hadde et stort handlingsrom til å beskytte denne rettigheten, inkludert en plikt til å gi informasjon om risiko. Selv om det var svakheter i beslutningsprosesser i forbindelse med avlysningen, var det NIMs vurdering at terskelen for menneskerettighetsbrudd ikke var nådd.

NIM fremmet ellers en rekke anbefalinger om hvordan man kan styrke beslutningsprosesser, som notoritet, dialog og kommunikasjon i slike saker. NIM fremmet også en anbefaling om revisjon av politiloven § 11 for å både klargjøre og bedre ivareta forsamlingsfriheten.

Det har vært høringer i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om regjeringens oppfølging av 25. juni-utvalgets rapport, hvor også NIM har deltatt.

Privatliv, personvern og ny teknologi

Kunstig intelligens (KI) gjorde for alvor sitt inntog i Norge i 2023, og «KI-generert» ble av Språkrådet kåret til årets ord. KI har gjennomgripende konsekvenser, også for realiseringen av menneskerettigheter. Innføring av stadig nye hjemler for innsamling av data om borgerne, gjennom bruk av ny teknologi som styrker evnen til å sammenstille og analysere personlig data, setter personvernet under stort press.

Ny teknologi kan ha store positive konsekvenser for forskning og effektivisering i en rekke sektorer, men samtidig vil den kunne ha alvorlige utilsiktede negative konsekvenser for menneskerettighetene, som retten til privatliv, ytringsfrihet og forbudet mot diskriminering, som alle er beskyttet av Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) og flere andre menneskerettighetskonvensjoner.

Den raske teknologiutviklingen har nødvendiggjort omfattende regulatoriske prosesser hvor EU sitter i førersetet, for å sikre at demokratiene styrer teknologien, og ikke motsatt. Det regulatoriske rammeverket rundt ny teknologi er internasjonalt, komplekst og dynamisk. Det består av et samvirke av nasjonale, europeiske og globale menneskerettighetsbestemmelser og en detaljert regulering fra EU som skal gjennomføres i norsk rett, både materielt og institusjonelt. Dette gjør det krevende å holde oversikt over det rettslige feltet.

Skandinaviske forbrukere er flittige brukere av KI

Under ett år etter at ChatGPT ble lansert, oppga 31 prosent av skandinaviske forbrukere å ha benyttet verktøy som baserer seg på generativ kunstig intelligens, og mange har allerede blitt jevnlige brukere, ifølge en rapport utarbeidet av Deloitte.33Deloitte, Digital Consumer Trends 2023 (2023).

Blant dem som har tatt i bruk et KI-verktøy, oppgir fire prosent å bruke det daglig.

Kakediagram som viser at: 45 % har ikke hørt om generativ KI; 24 % har hørt om men ikke brukt generativ KI; 31 % har brukt generativ KI.
Diagrammet viser hvor mange prosent av skandinaviske forbrukere som har hørt om og benyttet/ikke benyttet seg av verktøy som baserer seg på generativ KI. Kilde: Deloitte.

Rapporten sier også at nordmenn er de mest aktive KI-brukerne i Skandinavia.

Stolpediagram som viser hvor mange i de respektive landene som har hørt om generartiv ki, og hvor mange som har brukt det: Norge: 64 % / 37 %; Sverige: 53 % / 29 %; Danmark: 50 % 28 %;
Diagrammet viser hvor mange prosent i Norge, Sverige og Danmark som har hørt om generativ KI og hvor mange som har benyttet generativ KI. Kilde. Deloitte

KI utfordrer menneskerettighetene

Å skape innhold på nett er ikke lenger forbeholdt mennesker. KI har gitt maskiner nye skaperevner som gjør at de kan delta i det offentlige rom på en menneskelignende måte. KI kan generere statistisk representativt innhold, men er ikke programmert til å forholde seg til sannheten, og kan derfor manipulere, sensurere eller dikte opp informasjon. Dette kan skape nye utfordringer for ytringsfriheten og personvernet. KI kan også både forsterke eksisterende diskriminerende tendenser og skape helt nye former for diskriminering.

NIM lanserte i desember 2023 en rapport om ytringsfrihet og KI, utarbeidet i samarbeid med Teknologirådet. I rapporten fremmer NIM og Teknologirådet flere anbefalinger blant annet knyttet til regulering av teknologiselskapene, verifisering av ytringer og styrking av den digitale kildeforståelsen.34NIM og Teknologirådet, Generativ kunstig intelligens og ytringsfrihet (2023).

Teknologiselskaper og regulering

I juli 2023 slo Datatilsynet fast at Metas overvåkning av Facebook- og Instagrambrukere for å drive med adferdsbasert markedsføring var ulovlig. Det europeiske personvernrådet bestemte i oktober 2023 at dette norske forbudet skulle gjøres permanent og utvides til å gjelde hele EU/EØS. Meta har etter dette innført en løsning som selskapet selv mener er lovlig, som går ut på at man må betale en sum dersom man ikke samtykker til Metas adferdsbaserte markedsføring.35Datatilsynet var skeptiske også til denne løsningen. Saken illustrerer hvilken spenning som ligger i forholdene mellom staten, teknologiselskapene og innbyggerne når det gjelder kontroll og etterlevelse, og hvor sentralt det er med kontrollorganer som sørger for å sikre menneskerettigheter som personvern.

Den raske teknologiutviklingen gir selskapene stadig større makt. Likevel har det fram til nå i stor grad vært teknologiselskapene som har satt rammene for den digitale aktiviteten i sosiale medier.

EU har de siste årene tatt en ledende regulatorisk rolle. EUs forordninger om digitale tjenester, Digital Services Act (DSA) og Digital Markets Act (DMA), er vedtatt og vil få stor betydning for blant annet sosiale medier, delingsplattformer, app-butikker, lagringstjenester og netthandel. En sentral målsetting med forordningene er å bekjempe ulovlig innhold, desinformasjon og tilknyttet samfunnsmessig risiko på nett. Dette er grunnleggende også for å sikre menneskerettigheter. Regulering på dette området er imidlertid vanskelig fordi teknologiutviklingen går raskere enn regelutviklingen. Det er også en ulempe at Norge i liten grad påvirker det som finnes av internasjonal regelutvikling, og at planlegging av nasjonal gjennomføring av reglene starter sent. Etter NIMs syn er det viktig at det avsettes tilstrekkelige ressurser til slik planlegging, og også til rettsvitenskapelig forskning om slike regelverk.

Verdens første regulering av KI

EU Artificial Intelligence Act er en forordning som ble foreslått av EU-kommisjonen i april 2021. EUs lovgivningsorganer er blitt enige om felles versjon av lovteksten. Neste steg i prosessen er at lovteksten må vedtas av EU-parlamentet og EU-rådet før den trer i kraft. Etter dette vil det ta to år før loven blir bindende og kan håndheves.

Loven introduserer en risikobasert tilnærming til regulering av KI hvor fire nivåer for risiko defineres, fra uakseptabel risiko til minimal risiko. KI-systemer som strider mot grunnleggende rettigheter, vil bli forbudt etter loven. Dette vil være et sentralt juridisk rammeverk som inneholder regler for å sikre at utvikling og bruk av kunstig intelligente systemer er ansvarlig og i tråd med grunnleggende menneskerettigheter. Lovforslaget er det første av sitt slag i verden, og kan etablere en global standard for regulering av KI.

Utvidet adgang til innsamling av data om borgerne: endringer i politiregisterloven og etterretningstjenesteloven

Den digitale utviklingen både nødvendiggjør og muliggjør myndighetenes innsamling av mer informasjon om borgerne for å ivareta sikkerhet, både i det digitale og fysiske domenet. Ved hjelp av nye teknologiske løsninger, slik som KI, vil disse hjemlene få større kraft overfor individer, ved at data kan analyseres og sammenstilles på helt nye måter. Dette kan utfordre retten til privatliv.

I 2023 vedtok Stortinget lovhjemler som innebærer at PST kan innsamle informasjon fra åpne kilder på nett. Adgangen for E-tjenesten til å innsamle data i bulk (tilrettelagt innhenting) ble også endelig vedtatt etter omfattende høringsrunder.

Samlet innebærer disse hjemlene for lagring av åpent tilgjengelig informasjon og for tilrettelagt innhenting og lagring av data som går i kabler, at alt av innbyggernes korrespondanse, åpen som lukket, kan bli lagret i sikkerhetsmyndighetenes systemer. Dette er en vesentlig utvikling fra tidligere rettstilstand hvor overvåkningstiltak og aktiv innsamling av informasjon om borgerne i stor grad var betinget av individuell rettslig kjennelse.

Behov for evaluering av overvåkningsregimer

NIM har i flere år vært bekymret for det samlede overvåkningstrykket i samfunnet – både innad i justissektoren, men også på tvers av etater og sektorer. Det er ikke enkelt å overskue den samlede rekkevidden av de nevnte tiltakene som er innført innenfor justissektoren, og hvilke konsekvenser dette får for retten til privatliv og ytringsfrihet, og hvilken nedkjølende effekt dette kan ha.

NIM er derfor opptatt av at det forskes på den samfunnsmessige effekten av slike tiltak, enkeltvis og samlet, slik Personvernkommisjonen foreslo i sin utredning NOU 2022: 11. Det er også viktig at overvåkningsregimene underlegges en uavhengig evaluering etter en viss tid, slik at man får vurdert både de positive og negative effektene, fordi en forutsetning for at slike systemer er lovlige er at de er forholdsmessige. Uten kunnskap om hva som ligger i de ulike vektskålene, det vil si hva man oppnår med inngrepet og hvilke negative konsekvenser det har, er det vanskelig å gjøre reelle forholdsmessighetsvurderinger.

Personvern og politikk

NIM leverte høringsuttalelse til Personvernkommisjonens rapport i februar 2023, og stilte seg bak utvalget sin vurdering om at spørsmål om personvern bør gjøres til gjenstand for bredere debatt. I høringsuttalelsen fremhevet NIM blant annet at utarbeidelse av en samlet nasjonal personvernpolitikk kan bidra til å realisere menneskerettighetene bedre. Uten en slik politikk risikerer man at digitalisering skjer på bekostning av personvernet.

ANBEFALING

NIM fremmer en anbefaling om menneskerettigheter og ny teknologi i kapittel 2.

Rettssystemet

I 2023 nedsatte regjeringen et utvalg for å granske Baneheia-saken, Stortinget styrket retten til rettshjelp og saksbehandlingstiden i domstolene ble kortere i første halvår av 2023. Et grunnlovsforslag om å styrke domstolenes uavhengighet ligger til behandling i Stortinget.

Rettssystemet er en av pilarene i rettsstaten. Grunnloven §§ 95 og 96 skal sikre alle en rettferdig rettergang og beskyttelse mot straff uten lov og dom. En effektiv rettsbeskyttelse forutsetter en klar uskyldspresumpsjon i straffesaker, uavhengige og upartiske domstoler, rett og mulighet til å tale sin sak og en rimelig saksbehandlingstid. Dette er også rettigheter Norge har forpliktet seg til å opprettholde, blant annet etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) og via EØS-avtalen.

Domstolenes uavhengighet

Den norske rettsstaten har en sterk tradisjon for uavhengige domstoler som samarbeider godt med, og nyter respekt blant, de øvrige statsmaktene. Domstolene har fått en mer sentral rolle i vårt politiske system og setter viktige verdimessige premisser for hva som er akseptabelt i vår rettsstat. En slik rolle krever et sterkt vern av domstolenes uavhengighet, men også domstoler med tilstrekkelig demokratisk legitimitet.

Domstolkommisjonen fremmet i NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt – Domstolene i endring en rekke forslag for å sikre et mer helhetlig vern av domstolenes uavhengighet i Grunnloven, samt styrke vernet i ordinær lov. Forslaget kom i lys av rettsstatens tilbakegang i flere europeiske land, der man har sett forsøk på å sikre kontroll over brysomme «motmakter» som den frie pressen og domstolene. NIM avga en høringsuttalelse til rapporten med støtte til forslagene.

Ved utgangen av 2023 lå utredningen fremdeles til behandling i departementet. Grunnlovsforslagene er fremmet som et representantforslag og skal opp til avstemming i Stortinget denne stortingsperioden.36  Grunnlovsforslag om endring i §§ 86 til 88 og 90 til 91 (om Domstolkommisjonens forslag til et helhetlig grunnlovsvern for domstolene). NIM mener at disse bør vedtas, og peker på at det er viktig å bygge ut vernet av domstolens uavhengighet i en tid der uavhengigheten ikke er truet.

Saksbehandlingstid i domstolene

Saksbehandlingstiden i domstolene har betydning for oppfyllelse av flere menneskerettigheter. Etter Grunnloven § 95 og EMK artikkel 6 har enhver rett til å få sin sak avgjort av en uavhengig domstol «innen rimelig tid». Staten har en plikt til å organisere rettssystemet slik at retten til en rettferdig rettergang innen rimelig tid oppfylles. Ut over disse minstekravene har lengden på saksbehandlingstiden uansett stor betydning for den enkeltes reelle mulighet til å få sikret sine menneskerettigheter. Ifølge halvårsstatistikken til Domstoladministrasjonen gikk saksbehandlingstiden betydelig ned i første halvår av 2023. Dette gjaldt særlig i lagmannsrettene.37På tidspunktet denne årsmeldingen føres i pennen er ikke statistikken for hele året tilgjengelig. Dette bidrar til en styrking av menneskerettighetene.

Rettshjelp

Domstolskontroll og hjelp til klager i forvaltningen er viktig for å realisere rettigheter i praksis. Staten kan være forpliktet til å hjelpe enkeltpersoner økonomisk for å sikre en effektiv gjennomføring av retten til domstolsprøving etter Grunnloven § 95 og EMK artikkel 6 nr. 1, eller for å sikre retten til et effektivt rettsmiddel etter EMK artikkel 13. NIM har de siste årene blant annet spilt inn til myndighetene at det er behov for rettshjelp i saker det er holdepunkter for menneskerettighetskrenkelser.

Stortinget vedtok i november 2023 endringer i rettshjelpsloven som innebærer at rettshjelpsordningen vil omfatte flere som har behov for offentlig støttet rettslig bistand enn i dag. Endringene er et nødvendig fremskritt for å sikre en betryggende oppfyllelse av menneskerettighetene. Samtidig blir det viktig hvordan regjeringen følger opp de andre forslagene i NOU 2020: 5 knyttet til hvilke prioriterte saksområder som dekkes av rettshjelpsloven og i hvilke saker det etter andre lover skal gis gratis rettshjelp.38Rettshjelpsutvalget foreslår i NOU 2020: 5 i stor grad en videreføring av gjeldende prioriterte saksområder med noen justeringer. Samtidig foreslås en utvidelse gjennom at klager på vedtak etter sosialtjenesteloven omfattes. Det foreslås også en styrking av retten til gratis rettslig bistand i utlendingssaker. Videre foreslås det rett til rettshjelp i saker om oppheving av en gjeldsordning.

En arbeidsgruppe har utredet en mulig førstelinjetjeneste for rettshjelp på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet og leverte sin utredning i juni 2023. Arbeidsgruppen foreslår å etablere en landsdekkende førstelinjetjeneste for rettshjelp. Forslaget innebærer at alle skal kunne få inntil en times rettslig bistand fra en advokat i nærheten av der de bor, uavhengig av sakstype og behovsprøving. Utredningen er ennå ikke sendt på høring. En slik førstelinjetjeneste som et supplement til rettshjelpsordningen kan ivareta viktige rettshjelpsbehov, kanskje særlig hos sårbare grupper. Mange kan ha behov for bistand i saker som er viktige for dem, uten at de nødvendigvis reiser kompliserte rettslige spørsmål.

Gransking av Baneheia-saken

Viggo Kristiansen ble i 2022 frifunnet i Borgarting lagmannsrett for forholdene som han ble dømt for 20 år tidligere. Han har dermed vært uskyldig dømt. I 2023 nedsatte regjeringen et uavhengig utvalg for å granske straffesaken mot Kristiansen og for å foreta en gjennomgang av arbeidet til Gjenopptakelseskommisjonen. Justismord er den mest alvorlige feilen som kan skje i en rettsstat. NIM mener det er avgjørende at slike grove feil fører til gode evalueringer og læring.

Midlertidig stans i bruk av spytthette

I januar 2023 innførte Politidirektoratet midlertidig stans i bruk av spytthette. Politidirektoratet opphevet dette bruksforbudet i mai 2023 etter å ha innhentet en helsefaglig vurdering fra Helsedirektoratet og laget nye retningslinjer for bruk av spytthette. Politiet skal utvise varsomhet ved bruk av spytthette på personer som er psykisk syke eller tydelig beruset, særlig varsomhet overfor personer mellom 15 og 18 år, og ikke benytte det på barn under 15 år.

NIM har over tid vært kritisk til bruk av spytthette. Det er et inngripende tvangsmiddel med usikkert skadepotensial, og NIM har pekt på høy risiko for at bruken, særlig overfor barn, kan være uforholdsmessig eller nedverdigende, og da ikke i tråd med Grunnloven, barnekonvensjonen og EMK. NIM mener det er behov for ytterligere studier som kartlegger skaderisikoen knyttet til liv- og helse, særlig ved bruk overfor personer med underliggende psykiske lidelser, somatiske sykdommer eller personer i aktiv rus, og eventuelt vurdere ytterligere innstramninger.