Del 3: NIMs anbefalinger

Denne rapporten viser at det finnes utfordringer og barrierer for funksjonshemmedes ytringsfrihet. Disse blir større når man ser dem i sammenheng. Funnene i NIMs undersøkelse reflekterer også kritikk som funksjonshemmedes organisasjoner har fremmet over tid. De viser også at manglende etterlevelse av andre rettigheter enn ytringsfriheten – særlig i CRPD – påvirker funksjonshemmedes ytringsfrihet negativt.

NIM mener derfor det bør iverksettes tiltak for å forbedre og styrke vilkårene for funksjonshemmedes ytringsfrihet.

NIMs mandat er å fremme og beskytte menneskerettighetene i tråd med Grunnloven og de menneskerettighetskonvensjonene som Norge er bundet av. Dette legger rammer for hvilke typer anbefalinger NIM normalt fremmer.

Noen ganger forutsetter menneskerettighetsforpliktelsene konkrete tiltak fra statene. Ofte etablerer forpliktelsene mer overordnede målsetninger basert på sammensatte helhetsvurderinger, som ikke kan utledes som spesifikke tiltak eller bestemte politiske løsninger. Grunnen er at menneskerettighetskonvensjonene forplikter mange ulike stater som har innrettet sine nasjonale systemer på ulike måter. Der menneskerettighetene ikke krever en bestemt løsning, er NIM derfor normalt tilbakeholden med å komme med anbefalinger om konkrete tiltak.

Det overordnede målet om å sikre reell ytringsfrihet for alle følger både av Grunnlovens infrastrukturkrav og av CRPD. NIMs kunnskapsgjennomgang viser at det bør iverksettes tiltak som dels er utslag av menneskerettslige forpliktelser, og som dels ikke er direkte hjemlet i rettslige forpliktelser, men som likevel vil kunne bidra til en styrket realisering av ytringsfriheten til personer med nedsatt funksjonsevne. Menneskerettigheter forplikter i utgangspunktet stater. På dette området er det imidlertid en rekke andre aktører som også har sentrale roller i å bidra til å sikre reell ivaretakelse av funksjonshemmedes ytrings- og informasjonsfrihet. I tråd med det overordnede målet, fremmer NIM derfor anbefalinger til både myndighetsaktører, politiske partier, media og kulturinstitusjoner.

Anbefalinger til myndighetene

  • Hets, trakassering og hatefulle ytringer: Opprettelsen av egne hatkriminalitetsgrupper i alle politidistrikter bør følges av tiltak for å sikre at disse har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse om hatkriminalitet rettet mot funksjonshemmede. Myndighetene bør fortsette arbeidet for å sikre at hatefulle ytringer og hatkriminalitet registreres etter klare og like retningslinjer nasjonalt.174Se også anbefalinger om hatefulle ytringer i NIMs årsmelding til Stortinget for 2018. Årsmeldingen er tilgjengelig her. Videre bør nye handlingsplaner mot hatefulle ytringer og hatkriminalitet inneholde egne tiltak om hatefulle ytringer og hatkriminalitet rettet mot funksjonshemmede, blant annet sikre at det spres kunnskap om at hatefulle ytringer på grunn av funksjonsnedsettelse er straffbart, og at trakassering er ulovlig.
  • Selvsensur og frykt for represalier: Myndighetene bør iverksette tiltak for å styrke kunnskapen blant funksjonshemmede om deres rettigheter, og at klagemuligheter er reelt tilgjengelige. Gode og anonyme varslingsmuligheter og varslingsrutiner på arbeidsplassen, legekontoret, i boliger for funksjonshemmede, i grunnskolen, på universiteter og ved andre virksomheter må sikres. NIM anbefaler også at det forskes mer på omfanget av selvsensur hos funksjonshemmede.
  • Barrierer mot deltakelse i det politiske og offentlige liv: Rollen og påvirkningsmuligheten til de kommunale rådene for funksjonshemmede bør styrkes slik at det sikres at de gis reell innflytelse i alle relevante saker. Representasjon av funksjonshemmede i komiteer, utvalg og styrer bør styrkes. Relevante myndigheter bør etablere tydelige retningslinjer for hvordan kulturinstitusjonene kan bli mer tilgjengelige. Myndighetenes planer og strategier for deltakelse i idrett, kultur og på fritidsarenaer bør fokusere på inkludering av funksjonshemmede for å ivareta deres rett til informasjon og deltakelse.
  • Utilstrekkelig personlig assistanse: BPA-ordningen er sentral for realiseringen av funksjonshemmedes ytringsfrihet. NIM anbefaler derfor at ikke bare den enkeltes rett til å leve selvstendig, men også realiseringen av den enkeltes ytringsfrihet, innarbeides i vurderingene som knytter seg til BPA.
  • Negative holdninger mot funksjonshemmede: For å motvirke stigmatisering og nedsettende holdninger mot funksjonshemmede bør myndighetene bidra til en systematisk holdningsendring i samfunnet, i tråd med paradigmeskiftet som CRPD målbærer. Dette kan blant annet gjøres ved holdningskampanjer rettet mot offentlig og privat sektor, Nav, helseforetak, grunnskolen, utdanningsinstitusjoner og politikere. Myndighetenes pågående arbeid med å øke kunnskapen i kommunene om CRPD og funksjonshemmedes rettigheter bør videreføres.

Anbefalinger til politiske partier og sivilt samfunn

  • Politiske partier, inkludert ungdomspartier, og sivilsamfunnsorganisasjoner bør i større grad forberede sine unge aktive medlemmer på å møte og håndtere debattklimaet i sosiale medier og kommentarfelt, gjennom for eksempel kurs, opplæring og oppfølging.
  • Politiske partier bør utvikle strategier for rekruttering av funksjonshemmede, og iverksette tiltak for å sikre at det blir lettere å engasjere seg og være politisk aktiv uavhengig av funksjonsnedsettelse.

Anbefaling til medier (og tilhørende organisasjoner)

  • Norske medier bør styrke innsatsen for å rekruttere funksjonshemmede til redaksjonene.
  • Norske medier bør etterstrebe at medieinnhold publiseres i flere tilgjengelige formater.
  • Vær varsom-plakaten inneholder et punkt om respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn, og anbefaler forsiktighet ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Det ville vært en fordel om mediene også kunne bidra til å senke graden av stigmatiserende medierepresentasjon av funksjonshemmede.

Anbefalinger til kulturinstitusjoner

  • Ved planlegging av kultur- og idrettsarrangementer, bør man ha rutiner for å sikre ivaretakelse av ytrings- og informasjonsfriheten til funksjonshemmede, for eksempel ved å prioritere teksting, tegnspråktolking og tilrettelegging av lyd.