Innledning

Bakgrunn og formål

Ytringsfriheten er en menneskerettighet. Den er en forutsetning for å kunne bidra til samfunnets sannhetssøken, for å være en demokratisk borger og for individets frie meningsdannelse.^*Denne rapporten er skrevet av NIMs rådgivere Vilde Tennfjord, Helle Sanden og Mina Haugen. Praktikant Kine Marie Michelet, masterstudent ved Universitetet i Oslo, har bistått i arbeidet med den kvalitative undersøkelsen. Tusen takk til alle informantene som har bidratt til undersøkelsen.

Beskyttelsen av ytringsfriheten oppfattes ofte som en beskyttelse mot inngrep i ytringsfriheten. Denne beskyttelsen omtales som en negativ plikt. Men myndighetenes forpliktelser strekker seg lengre enn dette, de har også positive plikter til å fremme ytringsfrihet. Etter Grunnloven § 100 skal staten legge til rette for en åpen og opplyst samtale. Flere av bestemmelsene i CRPD er på mange måter et utslag av en slik positiv plikt til å fremme ytringsfriheten, basert på et grunnleggende likhetsprinsipp. Alle mennesker skal reelt ha den samme ytringsfriheten, og staten har et ansvar for å legge til rette for det.  Rekkevidden av disse forpliktelsene er av en litt annen rettslig karakter. Mange funksjonshemmede møter imidlertid flere barrierer for deltakelse i det offentlige ordskiftet som majoritetsbefolkningen ikke møter. Formålet med rapporten er å kartlegge disse og knytte dem an mot de positive forpliktelsene som statene har på dette feltet.

Funksjonshemmede er Norges største minoritet. Det anslås at mellom 15 og 20 prosent av den norske befolkningen har en eller flere funksjonsnedsettelser.¹Se bl.a. Bufdir: Antall med nedsatt funksjonsevne for ulike anslag, samt ulike metoder for å estimere antall.» Ytringsfriheten til denne gruppen er et tema som flere av funksjonshemmedes sivilsamfunnsorganisasjoner har vært opptatt av over lang tid,²Dette kom bl.a. opp under Ytringsfrihetskommisjonens innspillsmøte om ytringsfrihet og nedsatt funksjonsevne, 25.09.2020. Se også sivilt samfunns alternative rapport til FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD-komiteen) fra 2019, s. 31. Rapporten er tilgjengelig her. men temaet har fått lite offentlig oppmerksomhet.

Med denne rapporten ønsker NIM å løfte fram noen av ytringsfrihetsutfordringene funksjonshemmede møter på. I tillegg vil NIM skape bevissthet om betydningen av Norges menneskerettslige forpliktelser på dette området.

Rapportens oppbygning

Rapporten er tredelt.

Del 1 inneholder en gjennomgang av ytringsfrihetens rettslige forankring og flere av bestemmelsene i FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

Del 2 utgjør rapportens hoveddel og er inndelt i åtte kapitler. Hvert kapittel skildrer en utfordring for ytringsfriheten til funksjonshemmede. Utfordringene kobles til menneskerettslige og andre rettslige rammer, tidligere forskning og statistikk, funnene fra NIMs undersøkelse og NIMs vurderinger av hvor skoen trykker.

Del 3 inneholder NIMs anbefalinger. Disse er rettet mot myndighetsaktører, media, organisasjoner og kulturinstitusjoner.

Rapporten gir ikke en uttømmende gjennomgang av problemstillinger knyttet til funksjonshemmedes ytringsfrihet, men et overblikk.

Begrepsbruk: Hvordan omtale funksjonshemmede?

Det finnes mange begreper som brukes om funksjonsnedsettelse, med noe ulikt innhold og innfallsvinkel. CRPD artikkel 1 inneholder følgende definisjon:

Mennesker med nedsatt funksjonsevne er blant annet mennesker med langvarig fysisk, mental, intellektuell eller sensorisk funksjonsnedsettelse som i møte med ulike barrierer kan hindre dem i å delta fullt ut og på en effektiv måte i samfunnet, på lik linje med andre.

Også Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har utviklet noen definisjoner: Begrepet funksjonsnedsettelse viser til variasjoner i kroppsdeler eller i kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner.³Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), «Hva er funksjonsnedsettelse?», 2021. Funksjonsnedsettelse er et bredt begrep som favner til dels svært ulike variasjoner og kan være alt fra allergi og kronisk sykdom til lese- og skrivevansker, nedsatt syn eller hørsel, redusert bevegelsesevne, utviklingshemming eller psykisk lidelse. Begrepet funksjonsnedsettelse er synonymt med nedsatt funksjonsevne.⁴Marit Fjellhaug Nylund, «Funksjonshemmet?» Tidsskrift for Den norske legeforening 129, nr. 15 (2009).

En funksjonshemming oppstår ifølge Bufdir når det er et gap mellom en persons forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon. Dette er gjerne det som kalles den relasjonelle forståelsen av funksjonshemming. Det er med andre ord først i møte med ulike barrierer i samfunnet at en person med funksjonsnedsettelse blir funksjonshemmet.

De senere årene har også begrepet funksjonsvariasjon blitt brukt stadig mer i Norge. Begrepet kan brukes for å beskrive «den fysiske, psykiske eller kognitive variasjonen som finnes hos alle mennesker, uten å vurdere den som nedsatt, fullkommen, frisk eller syk», ifølge Bufdir. Funksjonsvariasjon er med andre ord noe alle mennesker har. Begrepet skiller seg dermed fra de andre begrepene som omtales her, og som beskriver en bestemt gruppe av mennesker.

I denne rapporten benyttes begrepene funksjonshemming og funksjonshemmede mest, siden disse begrepene tar inn den relasjonelle forståelsen som retter oppmerksomheten mot misforholdet mellom individets forutsetninger og samfunnets utforming og krav. Ettersom at denne rapporten tar for seg samfunnsskapte barrierer for ytringsfriheten er disse begrepene betegnende. De fleste sivilsamfunnsorganisasjonene i Norge som representerer funksjonshemmede benytter også disse begrepene.⁵Se bl.a. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Definisjon av funksjonshemming og begrepsbruk, utdypningsnotat.

Der det kun vises til individuelle forutsetninger, brukes funksjonsnedsettelse. I tillegg benyttes funksjonsnedsettelse og nedsatt funksjonsevne der det vises til lovverk hvor disse begrepene blir brukt. Begrepet funksjonsvariasjon er også tidvis brukt i undersøkelsen, i tråd med hvordan noen informanter selv ønsker å bli omtalt.