Styrereferater
Referater fra NIMs styremøter.
Referater fra NIMs styremøter.
Menneskerettighetene er nedfelt i en rekke internasjonale konvensjoner. Norge har sluttet seg til de fleste av disse konvensjonene.
I Norge er menneskerettsvernet sterkt, men til syvende og sist er det myndighetenes evne til å realisere rettighetene som er det avgjørende.
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) ble opprettet ved lov 22. mai 2015, og den regulære driften kom i gang i 2016. NIM oppfyller FNs kriterier for nasjonale menneskerettsinstitusjoner – de såkalte Paris-prinsippene.
Menneskerettighetene forplikter ikke private aktører, men den reelle ivaretakelsen av menneskerettighetene kan ofte avhenge av selskapers atferd og praksis. Dette kan stille større krav til statens tiltak, for eksempel gjennom veiledning eller lov, for å sikre at selskaper respekterer menneskerettighetene.
Urfolk har et særlig vern under menneskerettighetene. Samene har status som urfolk i Norge. Dette innebærer blant annet særlige plikter for staten til å sikre samenes rettigheter til naturressursutnyttelse, mulighet til å bevare og utvikle sitt språk, kultur og samfunnsliv samt rett til å bli konsultert i relevante saker.
Både voksne og barn har rett til familieliv. I tillegg oppstiller menneskerettighetene særskilte rettigheter for barn. Tidvis kan hensynet til barnets beste og retten til familieliv komme i konflikt og fordre en krevende balansering, slik barnevernfeltet kan illustrere.
Retten til å tro på det man vil og gi uttrykk for denne troen i ord og handling enten alene eller i fellesskap. Uttrykksretten må tidvis avveies mot andre rettigheter og hensyn.
Menneskerettighetene stiller en rekke krav til rettssystemet. Helt sentralt står retten til en rettferdig rettergang, der stikkord er domstolsadgang, uavhengighet, upartiskhet, kontradiksjon, offentlighet og rimelig saksbehandlingstid.
Alle har rett til beskyttelse av sin personlige integritet, mulighet for privatliv, selvutfoldelse og kontroll over egne omgivelser og personopplysninger. Denne rettigheten må tidvis avveies mot andre rettigheter og hensyn, som ytringsfrihet og kriminalitetsbekjempelse.