Forord

Når vi skal oppsummere menneskerettighetsåret 2021, har jeg lyst til å starte med en utfordring som for meg fremstår stadig viktigere: Hvordan bevarer vi tillit, toleranse og respekt for grunnleggende menneskerettigheter i våre samfunn, i krisetid og i normale tider?

Januar 2021 startet med TV-bilder fra stormingen av den amerikanske kongressen som fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på oss. At en mobb var i ferd med å sette en demokratisk institusjon ut av spill, viser at våre samfunn fortsatt er sårbare, og at de grunnleggende spillereglene om rettsstat og menneskerettigheter må vernes og styrkes for at vi skal være trygge mot maktovergrep og kaos. USAs uavhengighetserklæring og Bill of Rights er tidlige eksempler på at ideen om at alle mennesker har iboende og ukrenkelige rettigheter, hadde fått fotfeste. Da vi så bildene fra Capitol Hill, var det en sterk påminnelse om at dette er verdier en ikke kan ta for gitt.

Under pandemien har vi opplevd styrkene ved det norske demokratiet, men også noen underliggende strømninger som gir grunn til bekymring. Det har ikke alltid vært raushet og toleranse som har preget kommentarfelt, Facebook eller Twitter. De som har foretatt avvikende valg, har fått høre det. Særlig i starten av pandemien bidro også mediene til et debattklima hvor det var vanskelig å fremme kritiske innvendinger. Det er lett å forstå både usikkerheten og frustrasjonen mange mennesker har følt på under krisen, som har endret samfunnets spilleregler på så mange måter. Men nå er det et felles ansvar å reetablere et offentlig ordskifte som bygger på toleranse og respekt for at vi som enkeltmennesker har ulike syn og overbevisninger.

NIM jobber systematisk og grundig med å overvåke gjennomføringen av menneskerettighetene i Norge. Gjennom rapporter, høringsuttalelser, myndighetsdialog, møter med sivilsamfunnet og bred utadrettet virksomhet engasjerer vi oss i svært mange ulike saker og problemstillinger. Vi søker ikke konfrontasjon og polarisering, men dialog og gjennomslagskraft. Vi er samtidig tydelige når det trengs. I årets melding til Stortinget kommer vi med tydelig formulerte anbefalinger knyttet til soningsdyktighet, isolasjon og tvangsbruk i fengsel, klima og menneskerettigheter, enslige mindreårige asylsøkeres omsorgstilbud, urfolks vern mot naturinngrep og menneskerettigheter og nye teknologier.

Et viktig prosjekt for NIM i 2021 har vært rapporten om kommuner og deres menneskerettighetsansvar. Kommunene står i førstelinjen og ivaretar mange av menneskerettighetene i praksis når for eksempel menneskerettigheter skal gjennomføres innenfor områder som barnevern, eldreomsorg eller i grunnskolen. Som rapporten avdekker, er det behov for økt innsats og mer kompetanse.

Demokrati og menneskerettigheter står fortsatt sterkt i Norge. Vi må samtidig ikke bli så selvtilfredse at vi overser at grupper får rettighetene sine krenket også i vårt land. Ikke alle når gjennom i det offentlige ordskiftet eller har pressgrupper i ryggen. En av NIMs viktigste oppgaver er å være der for utsatte og sårbare grupper.

På vegne av styret i NIM ønsker jeg Stortinget lykke til med behandlingen av NIMs årsmelding for 2021.

Marit Berger Røsland
styreleder