1. Om rapporten og undersøkelsen

Denne rapporten er en del av prosjektet «Stillhet sårer», et større samarbeid mellom Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Amnesty International og Catalysts, finansiert med midler fra Bufdir og Sparebankstiftelsen DNB. Formålet med prosjektet er å sette tilskuerintervensjon på agendaen, og bidra til at flere gjør noe når de er vitne til hatprat og hets. Rapporten er skrevet av NIM.1Denne rapporten er skrevet av NIMs seniorrådgiver Peter Dawson og rådgiver Even Sebastian Skallerud, med hjelp fra kollegene Gro Nystuen, Vidar Strømme, Anine Kierulf, Nora Vinsand og Birgitte Bøgh-Olsen.

I kapittel 2 i rapporten redegjør vi for sentrale begreper knyttet til hatprat/hets, og illustrerer relasjonen mellom disse i fordomspyramiden. Her gjennomgås også statens menneskerettighetsforpliktelser på området.

Kapittel 3 oppsummerer funn fra en litteraturgjennomgang om tilskuerintervensjon og forutsetningene for at tilskuere griper inn i skadelige hendelser som hatprat/hets.

I kapittel 4 presenteres vi resultatene fra en nasjonal undersøkelse om tilskuerintervensjon i møte med hets, som ble gjennomført i august 2023 av Kantar Public på oppdrag fra NIM. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge observasjoner av og reaksjoner på hatprat og hets i den norske befolkningen.

Noen av hovedfunnene i undersøkelsen er:

  • 34 % av befolkningen har observert at en person eller en gruppe har blitt utsatt for hets i løpet av det siste året.
  • 56 % av de som observerer hets gjør ingenting for å gripe inn.
  • De vanligste arenaene der man observerer hets er på nettet eller sosiale medier (81 %), i det offentlige rom (28 %) og i private omgivelser (27 %).
  • De hyppigste rapporterte årsakene til at tilskuere ikke griper inn i møte med hets er at de er bekymret for potensielle konsekvenser eller eskalering (31 %), at de mener hetsen ikke angår dem (18 %), at de som hovedregel aldri deltar i nettdebatter (17 %) og at de mener det er nytteløst å gripe inn (15 %).
  • 84 % av befolkningen mener at tilskuere bør gjøre noe for å hjelpe dem som blir utsatt for hets dersom det er trygt å gjøre det.

På bakgrunn av disse funnene og litteraturgjennomgangen, presenterer vi i kapittel 5 tre strategier for å gripe inn dersom man er vitne til hatprat/hets som vi kaller SOS-metoden for tilskuerintervensjon.

I tillegg til denne rapporten, inneholder prosjektet en filmkampanje, undervisningsopplegg for ungdomsskole og videregående skole, og workshops for ansatte i private, offentlige og ideelle organisasjoner.

For mer informasjon om prosjektet, se stillhetsårer.no