3. Hva er tilskuerintervensjon?

3.1 Effekten av tilskuerintervensjon

Hatprat og hets kan påføre individer store skader, og kan ha negative konsekvenser på samfunnsnivå.21Folkehelseinstituttet, «Rasisme og diskriminering kan påvirke helsen» (2022), hentet 17.08.2023 fra https://www.fhi.no/nyheter/2022/rasisme-og-diskriminering-kan-pavirke-helsen/; Sabine Wollscheid mfl., Konsekvenser av rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn: En kunnskapsoversikt (NIFU, rapport nr. 22, 2021); Ketil Lenert Hansen, «Ethnic discrimination and health: the relationship between experienced ethnic discrimination and multiple health domains in Norway’s rural Sami population» International Journal of Circumpolar Health 74 nr. 1 (2015); Helga Eggebø og Elisabeth Stubberud, Hatefulle ytringer. Delrapport 2: Forskning på hat og diskriminering (Institutt for samfunnsforskning, rapport nr. 15, 2016); Teo Keipi m.fl., Online Hate and Harmful Content. Cross-National Perspectives (Abingdon: Routledge, 2019); Wiktor Soral, Michał Bilewicz og Mikołaj Winiewski, «Exposure to hate speech increases prejudice through desensitization» Aggressive Behavior 44, nr. 2 (2018). Å bli utsatt for hatprat/hets kan oppleves som krenkende, skremmende og svært nedverdigende. På individnivå kan det ha direkte, skadelige konsekvenser for både psykisk og fysisk helse, og kan hindre personer som opplever det fra å delta i den offentlige debatten, i arbeidslivet eller i utdanning.

På gruppenivå kan det begrense andre i å ytre seg fritt i det offentlige ordskiftet, holde liv i fordommer, og i ytterste konsekvens legitimere vold rettet mot personer som tilhører de berørte gruppene. For minoriteter kan det oppleves som et angrep på deres status som likeverdige medlemmer av samfunnet. I noen tilfeller kan også fravær av intervensjon fra tilskuere forsterke de allerede negative effektene av slike uønskede hendelser.22Gary Namie og Pamela Lutgen-Sandvik, «Active and Passive Accomplices: The Communal Character of Workplace Bullying» International Journal of Communication 4 (2010); Kara Ng, Karen Niven og Guy Notelaers, «Does bystander behavior make a difference? How passive and active bystanders in the group moderate the effects of bullying exposure» Journal of occupational health psychology 27, nr. 1 (2022).

Som vist ovenfor, har staten derfor en rekke forpliktelser til å iverksette en rekke ulike tiltak for å motarbeide dette, avhengig av hvor alvorlig ytringene er. Samtidig er det en kjensgjerning at slike tiltak aldri helt vil kunne få bukt med samfunnsproblemet hatprat og hets. Dette skyldes både at terskelen for å bruke straff må være høy for, og fordi andre tiltak som staten iverksetter, antakelig aldri vil få helt bukt på problemet. Derfor oppstår spørsmålet om hvordan vi alle kan bidra til å motvirke de negative konsekvensene av hat og hets.

Det er godt dokumentert at personer som er utsatt for skadelige hendelser som hatprat/hets, mobbing, diskriminering og emosjonell, fysisk og seksuell trakassering, rapporterer positive effekter av å bli støttet av tilskuere. Dette kalles gjerne for tilskuerintervensjon.

En gjennomgang av forskningslitteratur om tilskuerintervensjon viser at slik intervensjon kan ha mange ulike typer positive effekter.23Jacqueline Nelson mfl., Review of bystander approaches in support of preventing race-based discrimination (Melbourne: VicHealth, 2010); Sherry Hamby m. fl., «What Difference Do Bystanders Make? The Association of Bystander Involvement with Victim Outcomes in a Community Sample.», Psychology of Violence 6, nr. 1 (2016); Darren Pennay og Yin Paradies, The role of bystander knowledge, attitudes and behaviours in preventing race-based discrimination (The Social Research Centre, 2011); Magdalena Obermaier, Nayla Fawzi, og Thomas Koch, «Bystanding or Standing by? How the Number of Bystanders Affects the Intention to Intervene in Cyberbullying» New Media & Society 18, nr. 8 (2016). Slike effekter kan være:

  • stoppe en uønsket situasjon eller forhindre den fra å eskalere
  • hjelpe personen(e) som er utsatt, og at vedkommende opplever å bli støttet
  • motvirke psykiske eller fysiske skader hos de involverte
  • styrke sosiale normer om akseptabel atferd i slike situasjoner

3.2 Hva skal til for at tilskuere griper inn?

Fordi vi vet at tilskuerintervensjon har flere positive effekter, ønsket vi å kartlegge hvilke faktorer som påvirker menneskers evne og vilje til å gripe inn ved observasjon av hat og hets.

En måte å fremstille dette på, er en fem-trinns beslutningsprosess som tilskuere går gjennom, før de griper inn i en skadelig hendelse. Dette er illustrert i figur 2.24Bibb Latané og John M. Darley. The unresponsive bystander: Why doesn’t he help? (Englewood Cliffs, NJ: PrenticeHall, 1970); Rachel Anne Fenton m. fl. A review of evidence for bystander intervention to prevent sexual and domestic violence in universities (Public Health England, 2016). Dette er sekvensielle trinn, noe som betyr man må gjennom alle trinnene for å gripe inn.25Amanda Nickerson, Jennifer A. Livingston og Thomas Hugh Feeley. “Measurement of the bystander intervention model for bullying and sexual harassment”, Journal of Adolescence 37, nr. 4 (2014). Som figuren illustrerer, er tilskuere først nødt til å være i stand til å legge merke til en skadelig hendelse og tolke den som et problem. Fenomenkunnskap, i vårt tilfelle det å ha noe kjennskap til hva hatprat og hets er, er altså en forutsetning for å realisere de senere trinnene og beslutte å handle. Det er også nødvendig å føle ansvar for å gripe inn. Til sist er det også nødvendig at tilskuere er bevisst på hva slags handlingsalternativer som er tilgjengelige for dem.

Stadier av tilskuerintervensjon. 1. Legge merke til hendelsen; 2. Tolke den som et problem; 3. Føle ansvar for å gripe inn; 4. Vite hvordan man kan gripe inn; 5. Gjøre noe.
Figur 2: Stadier av tilskuerintervensjon.

Hvordan individer som er vitne til skadelige hendelser som hatprat/hets reagerer, er noe som lenge har vært av interesse innenfor den sosialpsykologiske litteraturen.26Nelson mfl., Review of bystander approaches, s. 6. Tradisjonelt har fokuset vært på et fenomen kjent som tilskuereffekten eller «bystander»-effekten, som oppstår når individer forblir passive i en situasjon der andre trenger hjelp fordi følelsen av personlig ansvar for å gripe inn reduseres med antall andre tilskuere som er til stede.27John M. Darley og Bibb Latane, «Bystander Intervention in Emergencies: Diffusion of Responsibility» Journal of Personality and Social Psychology 8, nr. 4 (1968); Peter Fischer m. fl., «The Bystander-Effect: A Meta-Analytic Review on Bystander Intervention in Dangerous and Non-Dangerous Emergencies» Psychological Bulletin 137, nr. 4 (2011); Obermaier, m. fl. «Bystanding or Standing by? How the Number of Bystanders Affects the Intention to Intervene in Cyberbullying»; Larissa Leonhard mfl., «Perceiving threat and feeling responsible. How severity of hate speech, number of bystanders, and prior reactions of others affect bystanders’ intention to counterargue against hate speech on Facebook» Studies in Communication and Media 7, nr. 4 (2018). Senere forskning har identifisert flere sosiale, situasjonsbestemte og personlige faktorer som bidrar til eller motvirker intervensjon fra tilskuere (se figur 3). Disse faktorene henger sammen, og deres betydning kan variere, avhengig av den spesifikke konteksten og enkeltpersoner involvert.

Eulerdiagram med én ytre sirkel, én midtre og én indre. Den ytre sirkelen har følgende tekst: «Sosiale: Sosiale normer, maktforhold, organisasjonskultur». Den midtre har: «Situasjonsbestemte: Sikkerhet, Alvorlighetsgrad, forhold til andre». Den indre har: «Personlige: Ansvar, empati, kompetanse, personlighet, tidligere erfaringer».
Figur 3: Faktorer som påvirker tilskuerintervensjon

Nedenfor er en oppsummering av hovedfaktorene som kan påvirke tilskuerintervensjon i hendelser som involverer hatprat/hets, diskriminering, seksuell trakassering og mobbing.

Sosiale faktorer

  • Sosiale normer: Sannsynligheten for at tilskuere griper inn er større dersom de føler at det er forventet av dem og at andre vil støtte slik atferd, og reduseres hvis de frykter negative sosiale konsekvenser ved å gripe inn.28Tobias Reynolds-Tylus m.fl. “An application of the theory of normative social behavior to bystander intervention for sexual assault” Journal of American College Health 67, nr. 1 (2019); Chelsea Mainwaring m.fl. “A Systematic Review Exploring Variables Related to Bystander Intervention in Sexual Violence Contexts.” Trauma, Violence, & Abuse, 24, nr. 3 (2023); Jaqueline K. Nelson, Kevin M. Dunn og Yin Paradies. «Bystander anti‐racism: A review of the literature». Analyses of Social Issues and Public Policy, 11, nr. 1 (2011); Jill. E. Gulker, Aimee Y. Mark og Margo J. Monteith. Confronting prejudice: The who, what, and why of confrontation effectiveness. Social Influence, 8, nr. 4 (2013); Jessica J. Good, Corinne A. Moss-Racusin og Diana T. Sanchez. «When Do We Confront? Perceptions of Costs and Benefits Predict Confronting Discrimination on Behalf of the Self and Others» Psychology of Women Quarterly 36, nr. 2 (2012).
  • Maktforhold: Opplevelse av høy sosial status i forhold til personene som hetser og mottar hets kan øke sannsynligheten for at man griper inn, mens oppfattet lavere status og opplevd maktesløshet reduserer sannsynligheten.29Sandy Hershcovis m. fl., “Witnessing wrongdoing: The effects of observer power on incivility intervention in the workplace” Organizational Behavior & Human Decision Processes, 142, (2017); Camilla Forsberg, “School bullying and the ongoing social dynamics: A thematic analysis of young peoples’ perspectives on a specific bullying case” Children and Society 35, nr. 6 (2021).
  • Organisasjonskultur: Organisasjoner med trygge og støttende miljøer, som fremmer mangfold og inkludering og som har hensiktsmessige prosesser for å håndtere uønskede hendelser, fremmer intervensjon. Intervensjon er mindre sannsynlig dersom tilskuere forventer manglende støtte og oppfølging, samt at uønskede hendelser vil bli tolerert.30Debra Allnock and Ruth Atkinson, “’Snitches get stitches’: School-specific barriers to victim disclosure and peer reporting of sexual harm committed by young people in school contexts” Child Abuse & Neglect 89 (2019); Sandra Jönsson og Tuija Muhonen, «Factors influencing the behavior of bystanders to workplace bullying in healthcare—A qualitative descriptive interview study» Res Nurs Health. 45, nr. 4 (2022); Haynes-Baratz, m.fl.  “Challenging gendered microaggressions in the academy: A social–ecological analysis of bystander action among faculty.” Journal of Diversity in Higher Education (2021); Farley, J. “Teachers as obligated bystanders: Grading and relating administrator support and peer response to teacher direct intervention in school bullying.” Psychology in the Schools, 55, nr. 9 (2021); Leslie Ashburn-Nardo, m. fl. “Who is responsible for confronting prejudice? The role of perceived and conferred authority” Journal of Business and Psychology 35 (2019), 1-13.

Situasjonsbestemte faktorer

  • Alvorlighet: Sannsynligheten for at tilskuere griper inn er større dersom de oppfatter situasjonen som alvorlig eller akutt. Hendelser anses ofte som mindre alvorlige hvis ingen andre griper inn.31Nicola Roberts og Heaven Marsh, “A qualitative evaluation of bystander training: What works?”, The Howard Journal of Crime and Justice, nr. 4 (2022); Larissa Leonhard m. fl., “Perceiving threat and feeling responsible. How severity of hate speech, number of bystanders, and prior reactions of others affect bystanders’ intention to counterargue against hate speech on Facebook”, Studies in Communication and Media 7, nr. 4 (2018). Egne fordommer kan også påvirke oppfattelsen av en situasjons alvorlighet.32McDonald, Paula og Michael Flood. Encourage. Support. Act! Bystander Approaches to Sexual Harassment in the Workplace (Australian Human Rights Commission, 2012); Leanne Son Hing m. fl., “Inducing hypocrisy to reduce prejudicial responses among aversive racists” Journal of Experiential Social Psychology 38, nr. 1 (2002).
  • Sikkerhet: Sannsynligheten for at tilskuere griper inn er større hvis de opplever situasjonen som trygg og risikoen for gjengjeldelse som lav. Bekymring for at gjerningsmannen kan true eller skade noen andre hvis situasjonen eskalerer, kan motvirke intervensjon.33Michelle C. Haynes, m. fl. «Challenging gendered microaggressions in the academy: A social–ecological analysis of bystander action among faculty”. Journal of Diversity in Higher Education 15, nr. 4 (2021).
  • Forhold til andre: Generelt er det slik at jo flere som er vitne til en skadelig hendelse, jo mindre er sjansen for at noen griper inn (tilskuereffekten). Men dette er ikke alltid tilfelle. For eksempel er det mer sannsynlig at tilskuere griper inn hvis de har eksisterende sosiale relasjoner til andre tilskuere eller personen som er utsatt for hets, og hvis de er medlemmer av samme sosiale eller kulturelle gruppe.34Lasse Suonperä Liebst m. fl. “Social relations and presence of others predict bystander intervention: Evidence from violent incidents captured on CCTV.” Aggressive Behavior, 45, nr. 6 (2019); Mark Levine og Simon Crowther. “The responsive bystander: How social group membership and group size can encourage as well as inhibit bystander intervention”. Journal of Personality and Social Psychology, 95, nr. 6 (2009); Alitor Rovira m. fl. “Bystander Affiliation Influences Intervention Behavior: A Virtual Reality Study.” SAGE Open, 11, nr. 3 (2021).

Personlige faktorer

  • Ansvar: Opplevelsen av å ha ansvar eller en moralsk forpliktelse til å gripe inn, kan øke sannsynligheten for intervensjon. Ansvarsfølelsen kan reduseres hvis det er flere tilskuere til stede (tilskuereffekten).35Rachel Anne Fenton m. fl. A review of evidence for bystander intervention to prevent sexual and domestic violence in universities (Public Health England, 2016).
  • Empati: Tilskuere som opplever empati eller sympati med personen som utsettes for hatprat/hets, er mer tilbøyelige til å gripe inn.36Ruud Hortensius og Beatrice de Gelder. “From Empathy to Apathy: The Bystander Effect Revisited”. Current Directions in Psychological Science, 27, nr. 4 (2018); Nicole Menolascino og Lyndsay N Jenkins. “Predicting bystander intervention among middle school students”. School Psychology Quarterly, 33, nr. 2 (2018); Marinella Paciello m.fl.. “High cost helping scenario: The role of empathy, prosocial reasoning and moral disengagement on helping behavior.” Personality and Individual Differences, 55 (2013), 3–7.
  • Kompetanse: Sannsynligheten for at en tilskuer griper inn øker hvis de er i stand til å identifisere ulike typer skadelige hendelser, er klar over de ulike alternativene for å gripe inn effektivt og føler seg trygge på sin evne til å gjøre en forskjell. Deltakelse i tilskueropplæring kan øke kompetansen og sannsynligheten for å gripe inn.37Gabriela N. Mujal mfl. “A Systematic Review of Bystander Interventions for the Prevention of Sexual Violence,” Trauma, Violence & Abuse, nr. 2 (2021); Ron Slaby, 5 Ways to Foster Cultures of Active Bystanders at Home and in the Community, (The Melissa Institute for Violence Prevention and Treatment, 2019); Jacqueline K. Nelson, Kevin M. Dunn og Yin Paradies. “Bystander anti‐racism: A review of the literature”. Analyses of Social Issues and Public Policy, 11, nr. 1 (2011); Dominic J. Parrott m. fl. “Speak up! Prosocial intervention verbalizations predict successful bystander intervention for a laboratory analogue of sexual aggression”. Sexual Abuse: Journal of Research and Treatment, 32, nr. 2 (2020); Sheila M. McMahon m.fl. “’Stand up and do something’: Exploring students’ perspectives on bystander intervention.” Journal of Interpersonal Violence, 36, nr. 7–8 (2018); Joshua Polanin m. fl., «A Meta-Analysis of School-Based Bullying Prevention Programs’ Effects on Bystander Intervention Behavior», School Psychology Review 41, nr. 1 (2012).
  • Personlighet: Høyere nivåer av sympati, altruisme, selvsikkerhet og ekstroversjon øker sannsynligheten for intervensjon. Motsatt assosieres følelsesmessig ubehag, angst og stress, og det å ha sterk impulskontroll, med konfliktunngåelse og hemninger.38Lyndsay N. Jenkins og Amanda Nickerson. «Bystander intervention in bullying: Role of social skills and gender”. The Journal of Early Adolescence, 39, nr. 2 (2017); Effrosyni Mitsopoulou og Theodoros Giovazolias. “Personality traits, empathy and bullying behavior: A meta-analytic approach.” Aggression and violent behavior 21 (2015); Jeroen Pronk m. fl. “Differential personality correlates of early adolescents’ bullying-related outsider and defender behavior.” The Journal of Early Adolescence, 35 nr. 8 (2015); Ruud Hortensius m. fl., «Personal distress and the influence of bystanders on responding to an emergency». Cognitive, Affective & Behavioral Neuroscience, 16, nr. 4 (2016).
  • Tidligere erfaringer: Tilskuere som selv har opplevd, sett eller hørt historier om vellykkede intervensjoner tidligere, har økt sannsynlighet for å gripe inn selv.39Elizabeth M. Vera m. fl., «Culturally-Motivated Bullying and Bystander Intervention: The Role of Witness Situational Awareness, Intervention History, and Victim Race» Journal of Prevention and Health Promotion 4, nr. 1 (2023); Andrés Sánchez-Prada m. fl., «Personal Traits of the People Who Help: The Case of Bystanders to Violence against Women» International Journal of Environmental Research and Public Health 19, nr. 20 (2022). Dersom en selv tidligere er blitt utsatt for fordommer kan dette også påvirke hvorvidt man intervenerer.40Sarah McMahon, Jessica Burnham og Victoria L. Banyard, “Bystander Intervention as a Prevention Strategy for Campus Sexual Violence: Perceptions of Historically Minoritized College Students” Prevention science, 21, nr. 6 (2020).