Forord

Hvilke ulike virkemidler kan en stat kan ta i bruk for å sikre at befolkningen gjennomfører et ønsket vaksineprogram?  Problemstillingen reiser en rekke kompliserte praktiske, økonomiske, empiriske, politiske, etiske, filosofiske og smittevernfaglige spørsmål. Denne rapporten går gjennom relevant praksis i relasjon til vaksiner og menneskerettigheter, for å belyse hvilket handlingsrom Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) gir statene. Rettspraksisen knytter seg til andre typer vaksiner enn covid-19-vaksiner, og overføringsverdien til de diskusjonene som foregår i relasjon til covid-pandemien varierer. EMD kom i april 2021 med en storkammeravgjørelse som handler om barnevaksinasjonsprogrammer, hvor domstolen klargjør endel prinsipper for avveiningene mellom retten til liv og helse og andre menneskerettigheter i relasjon til vaksinasjon. Så vidt vi kjenner til foreligger det ingen dommer som angår ulike former for pålegg om, eller følger av, å nekte å ta covid-19-vaksiner i internasjonale domstoler ennå. Debatten om vaksiner har den senere tid i særlig grad dreid seg om utviklingen av såkalte vaksinepass. Ingen av sakene fra EMD så langt berører slike pass. Vaksinepass drøftes derfor ikke i denne rapporten.