Sammendrag

Basert på eksisterende rettspraksis fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) kan man legge til grunn at statene har en vid skjønnsmargin når det gjelder ivaretakelse av helse. Helsepolitiske tiltak, inkludert preventive inngrep, baseres i utgangspunktet på avveininger hvor statene har stor frihet under konvensjonen. Både tvangsvaksinering og de mindre inngripende tiltakene obligatorisk vaksinering eller vaksinering som vilkår for goder kan gripe inn i flere menneskerettigheter – som retten til privatliv eller religionsfrihet. Domstolen har imidlertid i saker om vaksinering hittil lagt til grunn at slike tiltak ikke har utgjort brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK), såfremt det har vært tilstrekkelig godtgjort at vaksinen ikke utgjorde en helserisiko. Vilkåret er at vaksinasjonsplikten er hjemlet i lov, har det legitime formålet å beskytte liv og helse, og er nødvendig i et demokratisk samfunn. Det finnes ingen eksempler på at EMD har funnet at tvangsvaksinering eller pliktig/obligatorisk vaksinering har utgjort brudd på EMKs bestemmelser. Domstolen har vært konsistent i å sette samfunnets kollektive behov og andre menneskers rett til liv og helse over retten til privatliv eller religionsfrihet. Ingen av sakene hvor domstolen hittil har vurdert vaksinasjon, har handlet om covid-19-vaksiner. Lovgivning fra Frankrike og Tyskland tillater i tiltagende grad obligatorisk vaksinering. Det samme gjelder flere øst-europeiske stater. I de fleste andre europeiske land er vaksinering frivillig.