NIMs arbeidsområder – utvikling i 2020

NIMs mandat om å fremme og beskytte menneskerettighetene i Norge favner vidt. NIM har for tiden 15 definerte temaområder som er prioritert i arbeidet. Her følger en oversikt over utviklingen på disse områdene i 2020.

I tidligere årsmeldinger har NIM gitt anbefalinger innenfor flere av områdene omtalt i dette kapitlet. For en fullstendig oversikt over anbefalingene, vises det til NIMs tidligere årsmeldinger. I saker der det har vært utvikling relatert til NIMs tidligere anbefalinger, vil dette kommenteres særskilt under de ulike temaområdene i dette kapitlet.

Informasjonen under «Utvikling» er en enkel beskrivelse av utviklingstrekk på fagområdet, herunder hvordan NIM kjenner til myndighetenes oppfølging eller håndtering, per januar 2021. Her kan det være flere forhold, prosesser eller vurderinger som NIM ikke kjenner til.

Asyl og innvandring

Hva: Selv om staten har et stort handlingsrom når det kommer til hvem som skal få reise inn og oppholde seg i landet, setter menneskerettighetene en ytre ramme for hva staten kan foreta seg på utlendingsfeltet. F.eks. er det et vern mot utsendelse ved risiko for tortur eller dødsstraff, og flyktninger har en rett til beskyttelse mot forfølgelse. Temaområdet aktualiserer også barns særlige menneskerettslige vern etter bl.a. barnekonvensjonen.

Sentrale bestemmelser: Grl. §§ 93, 94, 98, 102 og 104, EMK art. 3, 5 og 8, SP art. 7 og 26, FNs barnekonvensjon art. 2, 3, 20, 22 og 37, FNs flyktningkonvensjon.

Utvikling: Lov om midlertidige endringer i utlendingsloven (tilpasninger som følge av utbruddet av covid-19). Lov om endringer i utlendingsloven (utvidet adgang til utvisning m.m.). Lov om endringer i utlendingsloven (pålegg om DNA-testing, utestengelse av vertsfamilier fra au pair-ordningen mv.). Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid. Lov om endringer i utlendingsloven og statsborgerloven. Høyesterettsdom om hvorvidt utlendingers statsborgerskap alltid skal legges til grunn ved vurdering om det foreligger rett til asyl (HR-2020-2408-A). Høyesterettsdom om at situasjonen ved tvangsretur ikke skal vektlegges ved vurderingen om utlendingen har rett på asyl (HR-2020-1799-A). Høyesteretts ankeutvalg om interneringsperioden (HR-2020-987-U, HR-2020-989-U, HR-2020-1169, HR-2020-1230-U). Høring om behandling av saker om konvertering i Utlendingsnemnda. Høring om forslag til endringer i utlendingsloven og -forskriften om oppholdstillatelse på grunnlag av subsidiært beskyttelsesbehov ved en betydelig økning i asylsøkertilstrømningen. Høring om lov- og forskriftsfesting av omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere over 15 år. Høring om utredning om alternativer til internering av mindreårige. Forslag til endring i utlendingsloven og utlendingsforskriften – utvisning og tilleggstid for permanent oppholdstillatelse. 

Barn og familie

Hva: Barn er en sårbar gruppe i samfunnet og har en særlig beskyttelse under menneskerettighetene. Staten plikter både å sikre barn mot vold, overgrep og omsorgssvikt og å respektere retten til familieliv. Tidvis kan hensynet til barnets beste og retten til familieliv komme i konflikt og fordre en krevende balansering.

Sentrale bestemmelser: Grl. §§ 102 og 104, EMK art. 8, SP art. 17, FNs barnekonvensjon.

Utvikling: Norge dømt i tre saker om barnevern i EMD (Pedersen m.fl. (39710/15), Hernehult (14652/16) og M.L (64639/16)). Tre saker om barnevern behandlet i Høyesterett i storkammer (HR-2020-661-S, HR-2020-662-S og HR-2020-663-S). NIMs rapport om barnevernssakene fra EMD.

Vedtakelse av endringer i barnevernloven bl.a. om årlig tilstandsrapportering på barnevernsfeltet til kommunestyrene, utvidelse av øvre aldersgrenser for ettervern og samtaleprosess. Høring om endringer i barnevernloven (kompetanse, varsling og bruk av sakkyndige). NOU 2020: 14 Ny barnelov – Til barnets beste overlevert til barneministeren.

Diskriminering

Hva: Alle er like for loven og ingen må utsettes for usaklig forskjellsbehandling. Diskrimineringsvernet er en grunnpilar i menneskerettighetssystemet og gir omfattende forpliktelser for staten, herunder til å bekjempe diskriminering blant private og til å hindre indirekte og strukturell diskriminering.

Sentrale bestemmelser: Grl. § 98, SP art. 2 og 26, EMK art. 14, ØSK art. 2, FNs rasediskrimineringskonvensjon, FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, FNs kvinnekonvensjon.

Utvikling: Diskrimineringsnemnda får myndighet til å behandle klagesaker om seksuell trakassering og LDO får styrket veiledningsplikt. FNs spesialrapportør for personer med nedsatt funksjonsevnes rapport fra landsbesøk i Norge. Regjeringens handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer (2020–2023). Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion. Høyesterett med dom om seksuell trakassering (HR-2020-2476-A).

Fengsel og arrest

Hva: Frihetsberøvelse, f.eks. fengsel, er et av statens mest inngripende virkemidler overfor borgerne. Menneskerettighetene oppstiller en rekke krav til når og hvordan frihetsberøvelse kan foretas. Menneskerettighetene oppstiller også forbud mot tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling. Tiltak som omhandler f.eks. utelukkelse fra fellesskapet må forholde seg til disse rammene.

Sentrale bestemmelser: Grl. §§ 93, 94 og 102, EMK art. 3, 5 og 8, SP art. 7, 9 og 14.

Utvikling: Midlertidig lov om endringer i straffegjennomføringsloven (tiltak for å avhjelpe negative konsekvenser av covid-19) (LOV-2020-12-18-148). Midlertidig forskrift om straffegjennomføring for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 (FOR-2020-03-27-461).

Proposisjon om endringer i straffegjennomføringsloven om bl.a. endring av regler for bruk av spytthette mot norske innsatte (Prop. 143 L (2019–2020)).

Høring om forslag til nye regler om tilsynsråd for kriminalomsorgen. Høring om Rettshjelpsutvalgets utredning NOU 2020: 5, der utvalget foreslår at rettshjelpsbehovet i fengslene dekkes gjennom en spesiell advokatordning for fengslene.

Høyesterettsdom om varetektsfradrag i et tilfelle der Høyesterett la til grunn at kroppsvisitasjon av en innsatt medførte nedverdigende behandling i strid med Grunnloven § 93 andre ledd og EMK art. 3 (HR-2020-2136-A). Vedtak fra Diskrimineringsnemnda (sak 19/114) om at Tromsø fengsel diskriminerte kvinnelige innsatte.

Helse og omsorg (tvangsbruk, eldre mv.)

Hva: Helse- og omsorgstjenester må som klar hovedregel baseres på samtykke fra pasienten eller brukeren. Bruk av tvang er et alvorlig inngrep i den enkeltes personlige integritet. Menneskerettighetene stiller svært strenge krav til når og hvordan tvang kan brukes i helse- og omsorgssektoren.

Sentrale bestemmelser: Grl. §§ 93, 95 og 102, EMK art. 3, 5 og 8 (og tilsvarende bestemmelser i SP), ØSK art. 12, FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne art. 12, 14 og 25, FNs barnekonvensjon.

Utvikling: Eldreombudet opprettet (juni 2020). Regjeringen med «Demensplan 2025» (des. 2020).

Klima og miljø

Hva: Det følger av Grunnloven at enhver har rett til et sunt miljø. I tillegg kan klima- og miljøtrusler ha innvirkning på menneskerettigheter som retten til liv, privatliv og helse. Et område med flere uavklarte spørsmål som får stadig økt oppmerksomhet.

Sentrale bestemmelser: Grl. § 112, EMK art. 2, 3, 8 og 14, SP art. 6 og 17, ØSK art. 12 og Århuskonvensjonen.

Utvikling: FNs spesialrapportør for menneskerettigheter og miljøs rapport fra landsbesøk i Norge 2019. NIMs rapport om klima og menneskerettigheter. Høyesteretts dom i klimasøksmålet om Grl. § 112 (HR-2020-2472-P, des. 2020, ikke brudd). EMD har kommunisert sin første klimarelaterte klage til Norge og 32 andre stater.

Nasjonale minoriteter

Hva: Nasjonale minoriteter har et særlig vern under menneskerettighetene. Norge har fem nasjonale minoriteter: jøder, kvener/norskfinner, rom, tater/romani og skogfinner. Dette innebærer bl.a. særlige plikter for staten for å sikre deres diskrimineringsvern og deres mulighet til å bevare og utvikle sitt språk og sin kultur.

Sentrale bestemmelser: EMK art. 14, SP art. 26 og 27, ØSK art. 2, FNs rasediskrimineringskonvensjon, Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter, Den europeiske pakt om regions- eller minoritetsspråk.

Utvikling: Norges femte rapport om gjennomføringen av Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter levert. Stortingsmelding om nasjonale minoriteter (Meld. St. 12 (2020–2021) Nasjonale minoriteter i Norge — En helhetlig politikk) lagt frem.

Næringsliv

Hva: Menneskerettighetene forplikter ikke private aktører, men ivaretakelsen av rettighetene kan ofte avhenge av selskapers atferd og praksis. Dette kan stille større krav til statens tiltak (f.eks. gjennom veiledning eller lov) for å sikre at selskaper respekterer menneskerettighetene.

Sentrale bestemmelser: FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP).

Utvikling: Høring om Etikkinformasjonsutvalgets forslag om åpenhetslov. NOU 2020: 7 Verdier og ansvar – Det etiske rammeverket for Statens pensjonsfond utland.

Retten til privatliv (personvern)

Hva: Beskyttelse av den enkeltes personlige integritet, mulighet for privatliv, selvutfoldelse og kontroll over egne omgivelser og personopplysninger. Må tidvis avveies mot andre rettigheter og hensyn, som ytringsfrihet og kriminalitetsbekjempelse.

Sentrale bestemmelser: Grl. § 102, EMK art. 8, SP art. 17.

Utvikling: Ny lov om etterretningstjenesten vedtatt, men ikrafttredelse av forslag om tilrettelagt innhenting utsatt som følge av to tolkingsuttalelser fra EU-domstolen. Høyesterettsdom om registrering av DNA-profil i politiets identitetsregister (HR-2020-2372-A). Norge domfelt i EMD om beskyttelse av kommunikasjon mellom advokat og klient (Saber v. Norge nr. 459/18). Proposisjon om endringer i utlendingsloven om utlevering av opplysninger til politiet (Prop. 54 L (2019–2020)). Proposisjon om tilgjengeliggjøring av helsedata (Prop. 63 L (2019–2020)). Regjeringens nasjonale strategi for kunstig intelligens. Stortinget ber regjeringen legge frem et lovforslag som forbyr søskenbarnekteskap (Innst. 41 L (2020–2021)). Personvernkommisjon nedsatt (juni 2020).

Religions- og trosfrihet

Hva: Retten til å tro på det man vil og gi uttrykk for denne troen i ord og handling enten alene eller i fellesskap. Uttrykksretten må tidvis avveies mot andre rettigheter og hensyn.

Sentrale bestemmelser: Grl. § 16, EMK art. 9, SP art. 18.

Utvikling: Ny lov om tros- og livssynssamfunn med tilhørende forskrift vedtatt. Regjeringens handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer (2020–2023). Regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering på grunn av etnisitet og religion (2020–2023).

Rettssystemet

Hva: Menneskerettighetene stiller en rekke krav til rettssystemet. Helt sentralt står retten til en rettferdig rettergang, der sentrale stikkord er domstolsadgang, uavhengighet, upartiskhet, kontradiksjon, offentlighet og rimelig saksbehandlingstid.

Sentrale bestemmelser: Grl. § 95, EMK art. 6, SP art. 14.

Utvikling: Domstolsreform vedtatt i Stortinget des. 2020. Midlertidig lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 mv. (koronaloven) (LOV-2020-03-27-17). Lov om forlengelse av midlertidig lov om tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv. (LOV-2020-11-06-125). Høring om Rettshjelpsutvalgets utredning NOU 2020: 5. NOU 2020: 9Blindsonen — Gransking av feilpraktiseringen av folketrygdlovens oppholdskrav ved reiser i EØS-området. Høring om NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt – Domstolene i endring. Høring om NOU 2020: 10 Straffelovrådets utredning nr. 2 – Inndragning av utbytte fra gjengkriminalitet. Høring om endringer i prosessregelverket (signaturløsninger, forkynnelse mv.).

Urfolk

Hva: Urfolk har et særlig vern under menneskerettighetene. Samene har status som urfolk i Norge. Dette innebærer bl.a. særlige plikter for staten til å sikre samenes rettigheter til naturressursutnyttelse, mulighet til å bevare og utvikle sitt språk, kultur og samfunnsliv samt rett til å bli konsultert i relevante saker.

Sentrale bestemmelser: Grl. § 108, SP art. 1 og 27, ØSK art. 1, ILO-konvensjon nr. 169, FNs rasediskrimineringskonvensjon, FNs urfolkserklæring.

Utvikling: Stortingsmeldingen Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen (Meld. St. 28 (2019–2020)). Stortingsmeldingen Mennesker, muligheter og norske interesser i nord (Meld. St. 9 (2020–2021)). Høring om samenes konsultasjonsrett og veileder for kommuner og fylkeskommuners konsultasjoner med samiske interesser. NIMs rapport om menneskerettslig tilnærming til samisk statistikk.

Vold og overgrep

Hva: Staten har en positiv plikt til å ha mekanismer på plass for å beskytte mennesker mot vold og overgrep fra andre. Plikten kan stille krav til forebygging, avverging, etterforskning og straffeforfølgning. Særlige utfordringer kan knytte seg til vold og overgrep i nære relasjoner, og i beskyttelsen av sårbare grupper som barn, eldre og urfolk.

Sentrale bestemmelser: Grl. §§ 93 og 102, EMK art. 2, 3, 8 og 14 (og tilsvarende bestemmelser i SP), FNs kvinnekonvensjon art. 2, 3 og 5, FNs barnekonvensjon art. 19 og 34, Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen), Europarådets konvensjon om beskyttelse av barn mot seksuell utnytting og seksuelt misbruk (Lanzarotekonvensjonen).

Utvikling: Regjeringen arbeider med handlingsplan om vold i nære relasjoner (opprinnelig ventet våren 2020, nå ventet tidlig i 2021). Høyesterett med dom om seksuell trakassering (HR-2020-2476-A). Norges første rapport om gjennomføring av Istanbulkonvensjonen (sep. 2020). NOU 2020: 17 Varslede drap? — Partnerdrapsutvalgets utredning. Riksadvokaten med undersøkelse på kvaliteten på etterforskningen av voldtektssakene (Riksadvokaten 1/2020).

Væpnet konflikt

Hva: Staten har en plikt til å unngå å bli ansvarlig for eller bidra til brudd på menneskerettighetene eller internasjonal humanitær rett i tilknytning til væpnet konflikt. Plikten gjelder ikke bare i Norge, men også ved norsk deltakelse i internasjonale militære operasjoner utenfor Norge, og i forbindelse med norsk eksport av våpen og ammunisjon.

Sentrale bestemmelser: De fire Genèvekonvensjonene med tilleggsprotokoller, EMK art. 2, 3 og 15, SP art. 4, 6 og 7, Arms Trade Treaty (ATT) art. 6 og 7.

Utvikling: NOU 2020: 7 Verdier og ansvar – Det etiske rammeverket for Statens pensjonsfond utland, hvor utvalget bl.a. foreslår et nytt kriterium for å utelukke selskaper som selger militært materiell til stater som bruker dette til alvorlige og systematiske brudd på humanitærretten.

Ytringsfrihet

Hva: Retten til å ytre, uttrykke og tilegne seg informasjon og meninger. Ytringsfriheten må tidvis avveies mot andre rettigheter og hensyn, som privatlivs- eller diskrimineringsvernet, f.eks. illustrert ved forbudene mot trusler og hatefulle ytringer.

Sentrale bestemmelser: Grl. § 100, EMK art. 10, SP art. 19.

Utvikling: Vedtatt ny lov om økonomisk støtte til mediene (mediestøtteloven).Ikrafttredelse av lov om endringer i arbeidsmiljøloven (varsling) 1. jan. 2020. Ikrafttredelse av ny medieansvarslov (1. juli 2020). To høyesterettsdommer om hatefulle ytringer på Facebook (HR-2020-184-A og HR-2020-185-A). Høyesterettsdom om hatefulle ytringer (HR-2020-2133-A). Høring av NOU 2020: 6 Frie og hemmelige valg — Ny valglov. Nedsatt ny ytringsfrihetskommisjon.