EMD og Norge – en historisk oversikt

I 2020 avsa EMD fire dommer mot Norge. Norge ble dømt for å ha krenket menneskerettighetene i de fire dommene – tre vedgikk barnevernet og én gjaldt advokatkorrespondanse. Totalt har EMD avsagt 56 dommer mot Norge, og staten har blitt dømt i 38 av disse.

Klager som avvises

Den europeiske menneskerettsdomstol har mottatt over 2000 klager mot Norge siden domstolen ble opprettet i 1959.¹All statistikk i denne delen er basert på EMDs egne oversikter, tilgjengelig på www.echr.coe.int. I 2020 mottok domstolen 99 nye klager mot Norge. Totalt har EMD mottatt om lag 975 000 klager mellom 1959 og 2020.

EMD avviser de fleste klagene domstolen mottar. For perioden 1959–2020 ble 97 prosent av klagene som ble avgjort enten avvist eller strøket av listen. Når EMD avviser en sak, er det fordi vilkårene for å klage til domstolene ikke er oppfylt.²Jf. EMK art. 35. EMD henlegger også mange klager administrativt pga. mangler ved klagen/klageskjemaet, jf. EMDs interne reglement § 47. En sak kan bli strøket fra listen dersom klageren ikke har til hensikt å følge opp klagen, saken er løst eller domstolen ikke lenger kan forsvare videre behandling, jf. EMK art. 37.

Majoriteten av klagene mot Norge avvises også, slik tabellen viser.

Flesteparten av klagene mot Norge som blir avvist, blir avgjort av én dommer.³126 av 129 i 2017, 77 av 85 i 2018, 97 av 99 i 2019 og 89 av 92 i 2020. At en sak blir avgjort av én dommer, indikerer, kort fortalt, at det er ganske opplagt at saken skal avvises.⁴ Enedommerens kompetanse følger av EMK art. 27, hvor det bl.a. heter «En enedommer kan beslutte å avvise eller stryke fra Domstolens saksliste en individklage innbrakt i henhold til art. 34 når slik beslutning kan treffes uten videre behandling». Disse avgjørelsene blir ikke publisert. Noen få saker, der avvisningsspørsmålet er mer tvilsomt, blir avgjort enten av en komité med tre dommere eller av et kammer med syv dommere. Disse sakene, som man gjerne omtaler som begrunnede (eller materielle) avvisningskjennelser, blir publisert. I 2020 avsa EMD tre slike begrunnede avvisningsavgjørelser mot Norge.⁵S.R. v. Norge (43927/17) om retten til privatliv, Bodnariu mfl. v. Norway (73890/16), som gjaldt retten til familieliv, og Shagalova og Shagalov v. Norge (19954/20) som gjaldt retten til privat- og familieliv og rettferdig rettergang. Se også Saber v. Norge (459/18) hvor EMD avviste den delen av klagen som gjaldt EMK art. 6.

I løpet av 2020 ble syv nye saker kommunisert, hvorav fem dreier seg om barnevern, én gjelder vern av eiendom og én gjelder utvisning. At en sak blir kommunisert betyr at EMD henvender seg til partene og ber om deres syn på saken eller deler av den. Formelt sett er saken fortsatt på stadiet der EMD tar stilling til om klagevilkårene er oppfylt eller ikke, noe som innebærer at den kan ende opp med å avvises. 1. januar 2021 hadde EMD 72 klager mot Norge som ennå ikke var avgjort.

Klager som ender med dom

Klager som ikke blir avvist eller strøket fra listen ender opp med at domstolen avsier dom i saken. En dom kan enten frifinne staten eller konkludere med at det har blitt begått en eller flere menneskerettighetskrenkelser.

Totalt har EMD avsagt om lag 23 400 dommer siden domstolen ble opprettet i 1959. Sakene mot Norge utgjør bare en minimal andel av dommene, noe som også er naturlig når man tar folketallet i betraktning.

Flesteparten av dommene mot Norge har handlet om retten til privat- og familieliv, som er beskyttet i EMK artikkel 8. Flere av disse dommene har omhandlet barnevernssaker. Dernest har Norge fått flere saker mot seg som gjelder retten til en rettferdig rettergang, som er beskyttet i EMK artikkel 6. Dette er den sakstypen EMD oftest behandler og oftest finner menneskerettighetsbrudd i. En annen sakstype der Norge har flere fellelser mot seg, er saker om ytrings- og pressefrihet. Andre sakstyper der EMD ofte finner menneskerettighetsbrudd er ulovlig frihetsberøvelse (EMK art. 5), krenkelse av eiendomsretten (Tilleggsprotokoll 1, art. 1) og brudd på forbudet mot tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling (EMK art. 3). Norge har blitt dømt for brudd på vernet mot vilkårlig frihetsberøvelse ved én anledning.⁶E. v. Norge (11701/85). Videre har Norge blitt dømt for å ha krenket eiendomsretten i én sak.⁷Lindheim mfl. v. Norge (13221/08 og 2139/10).

EMD har avsagt 56 dommer mot Norge.⁸Per 1. jan. 2021 er tre av disse ikke rettskraftige, Abdi Ibrahim v. Norway (15379/16), M.L. v. Norge (64639/16), Saber v. Norway (459/18). Den første av disse ble avsagt i 1990. I 38 av sakene – det vil si cirka 68 prosent – har EMD konkludert med at Norge har krenket en eller flere menneskerettigheter. Når man leser disse tallene, må man ta i betraktning at de fleste sakene mot Norge blir avvist.

I 2020 ble det avsagt fire dommer mot Norge. EMD fant krenkelse av EMK artikkel 8 om retten til familieliv i tre barnevernssaker.⁹Pedersen mfl. v. Norge (39710/15), M.L. v. Norge (64639/16), Hernehult v. Norge (14652/16). Den siste saken gjaldt beslag og gjennomgang av data lagret i mobiltelefonen til en fornærmet i en straffesak, som også var mistenkt i en annen sak. EMD fant at norske myndigheter hadde krenket klagerens rett til privatliv etter EMK artikkel 8. Påtalemyndighetenes sortering av klagerens korrespondanse med sin advokat manglet tilstrekkelig hjemmel i straffeprosessloven.¹⁰Saber v. Norway (459/18).

Oversikt over EMD-dommer

Grafen gir oversikt over antall saker som er behandlet i EMD, inklusiv andel domfellelser for mennerettighetskrenkelser. I oversikten er kun domfellelser og frifinnelser tatt med. Tallene er fra perioden 1959 til og med 2020.

Oversikt over EMK-spørsmål i saker mot Norge