Oppfølging av anbefalinger fra 2019

I alle tidligere årsmeldinger har NIM gitt anbefalinger til myndighetene om spesifikke menneskerettslige utfordringer i Norge. Anbefalingene kan innebære forslag til endringer, eller oppfordringer til oppfølging på ulike problemområder. NIM følger opp tidligere anbefalinger gjennom det løpende arbeidet.

I årsmeldingene for 2016, 2017 og 2018 hadde NIM en rekke anbefalinger hvert år. Alle tidligere årsmeldinger og anbefalinger er tilgjengelige på www.nhri.no. Du kan lese mer om utviklingen knyttet til disse anbefalingene, i tillegg til utvikling på arbeidsområdet for øvrig, i årsmeldingens kapittel fire.

I det følgende redegjøres det nærmere for oppfølgingen av anbefalingene som ble fremmet i NIMs årsmelding i 2019. Som nevnt i innledningen til dette kapitlet, er NIMs anbefalinger av noe ulik karakter, der noen forutsetter bestemte tiltak, der menneskerettighetene krever det, mens andre formulerer mer overordnede mål. Det vil ofte være krevende å konkludere helt eksplisitt på om de mer målbaserte anbefalingene er fulgt. NIM vurderer imidlertid utvikling knyttet til de enkelte anbefalingene gjennom en enkel beskrivelse av hvordan NIM kjenner til myndighetenes oppfølging eller håndtering per januar 2021. Her kan det være flere forhold, prosesser eller vurderinger som NIM ikke kjenner til.

NIMs årsmelding for 2019 ble behandlet i Stortinget 26. november 2020. Til grunn for behandlingen av meldingen i Stortinget var justiskomiteens innstilling i saken.¹ Under behandlingen av meldingen var det særlig de fire konkrete anbefalingene som var gjenstand for debatt i stortingssalen. Justis- og beredskapsminister Monica Mæland var også til stede i stortingssalen under behandlingen, og redegjorde for status for de to anbefalingene som denne statsråden har ansvaret for: utfordringene knyttet til isolasjon i fengsler og vold i nære relasjoner.

Barnevern

Anbefaling i 2019

Regelverk og praksis på barnevernsfeltet må vurderes opp mot EMDs prinsipp om at alle omsorgsovertakelser som utgangspunkt skal anses som midlertidige. Fylkesnemnder og domstoler må ha tilstrekkelig bredt og oppdatert faktagrunnlag, gi konkrete begrunnelser og avveie kryssende menneskerettigheter når de treffer beslutninger om barnevernstiltak.

Utvikling i 2020

I 2020 har EMD avsagt tre fellende dommer mot Norge om barnevern, og enda er det flere titalls saker som ligger til behandling i domstolen.

Høyesterett har i 2020 behandlet tre barnevernssaker i storkammer. Høyesterett fant ingen motstrid mellom norsk barnevernslovgivning og EMK i lys av de fellende dommene mot Norge fra EMD, men pekte på at rettsutviklingen i EMD krever justeringer i praksis. Høyesterett trekker i sakene opp en rekke prosessuelle og materielle krav til behandling av barnevernssaker, herunder krav til beslutningsgrunnlag, begrunnelse og dokumentasjon, krav til vurdering av barnets beste og tydeliggjøring av gjenforeningsmålsettingen. Barne- og familiedepartementet har på bakgrunn av avgjørelsene sendt ut et informasjonsskriv til kommuner og fylkesmannsembeter. Høyesterett har også i etterkant behandlet flere saker i avdeling, og har også opphevet flere ankenektelser fra lagmannsrettene på grunn av mulige brudd på EMK artikkel 8.

Også utenfor rettssystemet er det mange prosesser på gang. I 2020 sendte Barne- og familiedepartementet på høring et forslag om blant annet lovfesting av kompetansekrav for ansatte i barnevernet, og regulering av bruk av sakkyndige i barnevernssaker. Stortinget fattet høsten 2020 et anmodningsvedtak som ber regjeringen nedsette et ekspertutvalg som skal gjennomgå norsk barnevern med mål om å bedre rettssikkerheten i alle ledd av tjenesten. Et lovforslag med ny barnevernslov er ventet våren 2021. Oppfølgingen av NIMs anbefaling knyttet til de avveininger, begrunnelseskrav og balansering av rettigheter som EMD har kritisert Norge for å ikke i tilstrekkelig grad ivareta, forutsetter et samvirke av en rekke faktorer, kunnskap, kapasitet og kompetanse, som det må jobbes målrettet med over tid.

NIM har skrevet en rapport basert på avgjørelsene fra EMD så langt, og viderefører anbefalingene om barnevern i årets årsmelding, basert på rapporten og avgjørelsene så langt.

Isolasjon I fengsler

Anbefaling i 2019

Anbefalingene i Sivilombudsmannens særskilte melding om isolasjon og mangel på menneskelig kontakt i norske fengsler bør gjennomføres. Klagemekanismene, domstolskontrollen og ordningen med fri rettshjelp i isolasjonssaker bør gjennomgås.

Utvikling i 2020

Under høringen av Sivilombudsmannens særskilte melding i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i januar 2020 ble det redegjort for flere tiltak fra ulike myndighetsaktører som enten skal iverksettes, eller som vurderes iverksatt, se Innst. 172 S (2019–2020).

Regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2021 å bevilge 11,8 millioner kroner til reduksjon av isolasjon i fengsel, inkludert en bevilgning over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. 6,8 millioner kroner skal gå til etablering av et nasjonalt ressursteam ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt. Ressursteamet skal forebygge og hindre langvarig isolasjon for kvinnelige innsatte med alvorlige psykiske lidelser. Regjeringen foreslo også bevilget 5 millioner kroner til aktiviseringsteam i kriminalomsorgen.

Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med forslag til endringer i straffegjennomføringsloven der blant annet regelverket om utelukkelse fra fellesskap og bruk av tvang i fengsel gjennomgås i lys av Sivilombudsmannens særskilte melding. Justis- og beredskapsdepartementet sendte 13. november 2020 forslag til nye regler om tilsynsråd for kriminalomsorgen. Rettshjelpsutvalget avga NOU 2020: 5, der utvalget foreslår at rettshjelpsbehovet i fengslene dekkes gjennom en spesiell advokatordning for fengslene. Høringsrunden er avsluttet og utredningen er til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet.

Vold I nære relasjoner

Anbefaling i 2019

Den varslede handlingsplanen mot vold i nære relasjoner bør identifisere sårbare grupper og inneholde kunnskapsbaserte tiltak som sikrer koordinert og effektiv beskyttelse av disse gruppene. Det er særlig viktig å etablere tiltak knyttet til barn og eldre, slik det skal gjøres for urfolk. Kommunenes rolle og ansvar bør reflekteres i planen.

Utvikling i 2020

Handlingsplanen mot vold i nære relasjoner var opprinnelig ventet høsten 2020, men er nå ventet tidlig i 2021. Planen skal ha en egen tiltakspakke rettet mot samiske samfunn. Det er ikke varslet om planen også direkte vil adressere andre sårbare grupper som barn, eldre og personer med funksjonsnedsettelser.

Tvang I helse- og omsorgstjenesten

Anbefaling i 2019

For å sikre at bruken av tvang i helse- og omsorgstjenesten ikke praktiseres i større grad enn menneskerettighetene tillater, bør det foretas lovendringer, herunder innføres et beslutningsstøttesystem, samt foretas grundige vurderinger av kunnskapsgrunnlaget for tvangsbehandlingstiltak. Det må også sikres at den som utøver tvang, har tilstrekkelig kunnskap om menneskerettslige krav.

Utvikling i 2020

Tvangsbegrensningsloven som var på høring i 2019, er fortsatt til behandling i Helse- og omsorgsdepartementet. NIM har i en høringsuttalelse om vergemålsloven bedt om at vergemålsinstituttet revideres og at det opprettes et beslutningsstøttesystem. ØSK-komiteen kom med sine avsluttende merknader til Norges sjette rapport i mars 2020, og anbefalte blant annet strengere prosessuelle krav for bruken av tvang for å sikre at personer med psykososial funksjonshemming og eldre har adekvat rettslig beskyttelse. Komiteen anbefalte videre at det sikres systematisk rapportering om bruken av tvang, i tråd med rettslige krav.