8. Funksjonshemmedes rettigheter

8.1 Innledning

Rettighetene i EMK, SP, ØSK og de andre menneskerettighetskonvensjonene gjelder fullt ut for funksjonshemmede.⁴⁵³I denne veilederen bruker vi begrepet «funksjonshemmede» om mennesker som faller innenfor definisjonen i CRPD art. 1. Andre bruker begreper som «mennesker med nedsatt funksjonsevne» eller «funksjonshindrede». Paraplyorganisasjonen Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) anvender begrepet «funksjonshemmede». Mange av vurderingene som angår funksjonshemmedes menneskerettigheter vil derfor følge det oppsettet for vurderinger som er lagt til grunn i øvrige kapitler i denne veilederen.

I utredningssammenheng eller ved vurdering av enkeltvedtak eller andre tiltak som berører funksjonshemmedes rettigheter, vil det i tillegg være nødvendig å se hen til CRPD. På samme måte som for barns rettigheter, er det enkelte aspekter ved funksjonshemmedes rettigheter som ikke fanges opp av det alminnelige diskrimineringsvernet eller av de generelle vurderingsanvisningene.

Vi går ikke gjennom hele konvensjonen her, men viser til noen overordnede bestemmelser.⁴⁵⁴Bufdir har utarbeidet en egen veileder til kommuner om hvordan CRPD skal brukes i praksis, som går mer i detalj inn på innholdet i konvensjonen. Se: https://www.bufdir.no/fagstotte/produkter/crpd/

8.2 CRPDs status i norsk rett

CRPD er ratifisert av Norge uten reservasjoner og Norge er derfor folkerettslig forpliktet av konvensjonen i sin helhet.⁴⁵⁵Se rapporten Inkorporering av CRPD i norsk rett, NIM 2022. Konvensjonen ble gjennomført i lovverket gjennom transformasjon.⁴⁵⁶CRPD ble ratifisert etter endringer i blant annet vergemålsloven. Det er likevel omstridt hvorvidt konvensjonen er godt nok reflektert i norsk intern rett, se f.eks. rapport fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (2023) Inkorporering av CRPD – Likestillings- og diskrimineringsombudets anbefalinger om norsk rett og praksis. CRPD er påberopt for, og drøftet av, norske domstoler flere ganger.⁴⁵⁷Se f.eks. HR-2016-1286-A, avsn. 29 og 30. Den er (i 2025) av regjeringen foreslått inkorporert i menneskerettsloven,⁴⁵⁸Prop. 162 L (2024-2025) Endringer i menneskerettsloven mv. (inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne). noe også justiskomiteen har innstilt på.⁴⁵⁹Innst. 44 L (2025–2026).

Ved tiltredelse til konvensjonen avga Norge to tolkningserklæringer, om henholdsvis artikkel 12 om rettslig handleevne, samt om artikkel 14 om frihetsberøvelse og artikkel 25 om retten til helse. Tolkningserklæringene spesifiserer det norske synet på bestemmelsene, og er ikke reservasjoner til CRPD. En reservasjon tar i henhold til Wienkonvensjonen sikte på å unnta eller modifisere den rettslige virkningen av visse bestemmelser i konvensjonen for vedkommende stat. De norske erklæringene er avgitt med sikte på å understreke at Norge forstår konvensjonen slik at norsk lov er i samsvar med konvensjonen. Erklæringene har ingen folkerettslig virkning, men de har vært lagt til grunn som tolkningsfaktorer av norske domstoler.⁴⁶⁰HR-2016-1286-A, avsn. 31.

8.3 CRPD – en utdyping og spesifisering av diskrimineringsvernet

CRPDs formål er å sikre gjennomføring av allerede gjeldende menneskerettigheter for personer med funksjonsnedsettelser, på lik linje med andre. Når man vurderer en bestemt situasjon som kan angå funksjonshemmede, og som involverer menneskerettigheter, må man altså også undersøke hvilke bestemmelser i CRPD som omhandler forholdet.

8.3.1 Paradigmeskiftet

Artikkel 1 i CRPD reflekterer det man gjerne kaller «paradigmeskiftet» i tenkningen rundt funksjonshemmede. Paradigmeskiftet innebærer at tilnærmingen til funksjonshemmede endres fra en medisinsk eller helse- og omsorgsfokusert tilnærming til en rettighetstilnærming. Dette innebærer for eksempel at en må spørre eller kartlegge hva personen ønsker, og ikke hva som er til personens «beste». Paradigmeskiftet markerer en klar dreining fra å behandle personer med funksjonshemminger som «objekter» til å behandle dem som «subjekter» og rettighetsbærere. Det menneskerettslige utgangspunktet er alle menneskers autonomi og selvstendighet og frihet. Hindringer for utøvelse av denne autonomien kan være fysiske (mangel på tilrettelegging for funksjonshemmede), eller de kan være lovgivningsbaserte (funksjonshemmede kan ha svakere rettighetsvern enn andre på grunn av funksjonshemmingen).

8.3.2 Hovedprinsipper i konvensjonen

CRPD artikkel 3 fastslår de 8 prinsippene som konvensjonen bygger på: selvbestemmelse, ikke-diskriminering, deltakelse og inkludering, respekt for forskjeller, like muligheter, tilgjengelighet, likestilling og utviklingsmulighetene til funksjonshemmede barn. Alle bestemmelser i CRPD må leses på bakgrunn av disse prinsippene. I tillegg inneholder artikkel 2 en rekke sentrale definisjoner, blant annet av begrepet «discrimination on the basis of disability» som kan være nyttig å ha med i vurderingen av tiltak som berører funksjonshemmede. Bestemmelsen er bygd opp over samme lest som diskrimineringsbestemmelsen i RDK, og rammer dermed både direkte og indirekte diskriminering.

8.3.3 Medvirkning (ingenting om oss uten oss)

Artikkel 4 (3) inneholder et krav til medvirkning. Denne forpliktelsen innebærer at statlige og kommunale myndigheter aktivt skal trekke inn og rådføre seg grundig med personer med nedsatt funksjonsevne, inklusive barn, gjennom deres representative organisasjoner. Dette gjelder både i arbeidet med å «utvikle og gjennomføre lovgivning og politikk som tar sikte på å gjennomføre denne konvensjon» samt i «andre beslutningsprosesser som gjelder spørsmål knyttet til mennesker med nedsatt funksjonsevne». Bestemmelsen kalles gjerne «ingenting om oss uten oss»-prinsippet.

8.3.4 Fokus på ikke-diskriminering

CRPD en ikke-diskrimineringskonvensjon, som skal sikre at funksjonshemmede får oppfylt sine menneskerettigheter på lik linje med andre. Vi går ikke inn på hver enkelt bestemmelse i konvensjonen her.⁴⁶¹Bufdir har en egen veiledning til kommuner om hvordan CRPD skal brukes i praksis, se https://www.bufdir.no/fagstotte/produkter/crpd/ Funksjonshemmede ikke skal diskrimineres i utøvelsen av sime menneskerettigheter på grunn av sin funksjonshemming. «Diskrimineringstesten» er nærmere beskrevet i kap. 6.

8.3.5 Forholdet mellom bestemmelser i CRPD og andre menneskerettighetsbestemmelser

Mange av rettighetene i CRPD tilsvarer rettigheter i øvrige konvensjoner. Selv om det alminnelige torturforbudet i SP og EMK og TK gjelder fullt ut for funksjonshemmede, er det for eksempel en egen bestemmelse i CRPD som forbyr tortur. Denne og andre bestemmelser som angir eksisterende menneskerettigheter inneholder konkrete plikter for statene til å treffe tiltak for å sikre at funksjonshemmedes rettigheter kan gjennomføres i praksis uten diskriminering.

CRPD vektlegger særlig selvbestemmelse som generelt prinsipp. Materielle bestemmelser i CRPD om hva rett til selvbestemmelse betyr for funksjonshemmede finnes for eksempel i artikkel 12 om rettslig handleevne eller artikkel 19 om retten til å leve uavhengig og å bli inkludert i samfunnet. Siden CRPD i sterkere grad enn andre menneskerettighetskonvensjoner eksplisitt fremhever et prinsipp om selvbestemmelse, må utredere som skal vurdere tiltak som griper inn i selvbestemmelsen til funksjonshemmede foreta konkrete vurderinger opp mot CRPD, i tillegg til generelle inngrepsvurderinger etter andre konvensjoner.

Fordi fokus er på ikke-diskriminering og praktisk gjennomføring av rettigheter, er ikke nødvendigvis rettighetene fullstendig gjengitt i CRPD. Ytringsfriheten er et eksempel. I CRPD inneholder denne rettigheten anvisning på hvordan funksjonshemmedes ytrings- og informasjonsfrihet kan sikres i praksis, blant annet gjennom å sørge for bruk av tegnspråk, blindeskrift osv. Bestemmelsen inneholder ikke noen begrensingsadgang. Det er imidlertid ikke tvilsomt at ytringsfrihetsbestemmelsene i SP og EMK, med den begrensingsadgangen som finnes der, gjelder for funksjonshemmede. Myndighetene kan altså gripe inn i funksjonshemmedes ytringsfrihet etter reglene i EMK og SP selv om en slik adgang ikke fremkommer av selve CRPD. Tilsvarende vil også gjelde for andre bestemmelser i konvensjonen.

8.3.6 Praksis fra CRPD-komiteen

Som andre FN-konvensjoner, har CRPD et traktatorgan (treaty body). I kap. 4.2.4 beskriver vi mer inngående hvordan uttalelser fra slike traktatorganer skal vektes i tolkningen av enkelte bestemmelser. CRPD-komiteen er en komite bestående av, i stor grad, spesialister på funksjonshemmedes situasjon og rettigheter. Likevel er enkelte av komiteens uttalelser kontroversielle fordi noen bestemmelser tolkes av komiteen på en mer ekspansiv måte enn det en tolkning i henhold til Wienkonvensjonens tolkningsregler ville ført til. ⁴⁶²Se NIMs rapport Inkorporering av CRPD i norsk rett, NIM 2022. Norske myndigheter har som nevnt klargjort sitt syn på tolkningen av artikkel 12, samt 14 og 25 i egne tolkningserklæringer, et syn som delvis strider mot tolkninger gjort av komiteen.

FNs menneskerettighetskomité og EMD har også markert et annet syn på tolkningen av CRPDs bestemmelse om frihetsberøvelse i psykiatrien enn det CRPD-komiteen legger til grunn.⁴⁶³Se NOU 2019:14 punkt. 7.3.1.2, samt rapporten Inkorporering av CRPD i norsk rett, NIM 2022, kap. 4.5.