2. Om anmodningsvedtak nr. 1013
I forbindelse med behandlingen av ny barnelov fattet Stortinget 11. juni 2025 følgende anmodningsvedtak:10Innst. 526 L (2024-2025), 11. juni 2025, nr. 1013.
«VII
Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovendringer som sikrer at barn som har vært utsatt for eller vært vitne til vold i nære relasjoner som utøves av en forelder, i utgangspunktet ikke skal ha samvær med den voldsutøvende forelderen. Barn gis rett til å midlertidig stanse samvær dersom de opplever det som utrygt eller belastende.»
Komiteen begrunnet vedtaket med at barn i slike situasjoner må ha et særlig sterkt vern og at barnets rett til beskyttelse og trygghet må veie tyngst:
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener at barn som har vært vitne til eller utsatt for vold i nære relasjoner, må ha et særlig sterkt vern i spørsmål om samvær med den voldsutøvende forelderen. Flertallet mener det må fremgå tydelig av lovverket at det som hovedregel ikke skal gjennomføres samvær i tilfeller der det foreligger alvorlige bekymringer knyttet til barnets trygghet og psykiske helse.»
Flertallet understreket at barnets rett til beskyttelse og trygghet må veie tyngst, og at barnets stemme må tillegges avgjørende vekt i vurderingen av samvær. Barn må ha rett til å nekte eller stanse samvær dersom de opplever det som utrygt eller belastende, og dette må lovfestes for å sikre barnets rettssikkerhet og medvirkning.
Vedtaket består av to hovedelementer: en hovedregel om at barn i utgangspunktet ikke skal ha samvær med en forelder som har utøvd vold, og en rett for barn til midlertidig å stanse samvær dersom de opplever det som utrygt eller belastende. Den nærmere forståelsen av disse elementene behandles i tilknytning til utredningens vurderinger i punkt 7, 8 og 9.
En samlet stortingskomité understreket hvor viktig det er å følge opp tidligere anmodningsvedtak om å styrke barn og unges rett til beskyttelse mot vold og overgrep.11Innst. 526 L (2024-2025) s. 13.
Anmodningsvedtaket presiserer ikke nærmere når et barn skal anses å ha «vært utsatt for eller vært vitne til vold i nære relasjoner som utøves av en forelder». Betydningen av om volden er fastslått ved straffedom, sannsynliggjort i en barnelovssak eller inngår som en risikofaktor i den fremtidsrettede vurderingen, behandles i punkt 4 og 7.