EMD og Norge – en historisk oversikt

I 2019 avsa EMD fem dommer mot Norge. I fire av disse ble Norge dømt for å ha krenket menneskerettighetene – alle fire vedgikk barnevernet. Totalt har EMD avsagt 52 dommer mot Norge, og staten har blitt dømt i 34 av disse.

Den europeiske menneskerettsdomstol har mottatt over 1 900 klager mot Norge siden domstolen ble opprettet i 1959.1 All statistikk i denne delen er basert på EMDs egne oversikter, tilgjengelig på www.echr.coe.int. I 2019 mottok domstolen 102 nye klager mot Norge. Totalt har EMD mottatt om lag 933 000 klager mellom 1959 og 2019.

Klager som avvises

EMD avviser de fleste klagene domstolen mottar. For perioden 1959–2019 ble 94 prosent av klagene som ble avgjort enten avvist eller strøket av listen. Når EMD avviser en sak, er det fordi vilkårene for å klage til domstolene ikke er oppfylt.2Jf. EMK art. 35. EMD henlegger også mange klager administrativt pga. mangler ved klagen/klageskjemaet, jf. EMDs interne reglement § 47. En sak kan bli strøket fra listen dersom klageren ikke har til hensikt å følge opp klagen, saken er løst eller domstolen ikke lenger kan forsvare videre behandling, jf. EMK art. 37. De vanligste avvisningsgrunnlagene er at klagen er «åpenbart grunnløs» eller at klageren ikke har uttømt alle nasjonale rettsmidler.

De aller fleste klagene mot Norge avvises også, slik tabellen viser (over 96 %).

ÅrKlager behandletAvvist/strøket
2017132129 (97,7 %)
20188885 (96,6 %)
201910499 (95,2 %)
1959–20191 9251 864 (96,8 %)

Flesteparten av klagene mot Norge som blir avvist, blir avgjort av én dommer.3126 av 132 i 2017, 77 av 88 i 2018 og 97 av 104 i 2019. At en sak blir avgjort av én dommer, indikerer, kort fortalt, at det er ganske opplagt at saken skal avvises. Disse avgjørelsene blir ikke publisert. Noen få saker, der avvisningsspørsmålet er mer tvilsomt, blir avgjort enten av en komité med tre dommere eller av et kammer med syv dommere. Disse sakene, som man gjerne omtaler som begrunnede (eller materielle) avvisningskjennelser, blir publisert. I 2019 avsa EMD to slike begrunnede avvisningskjennelser mot Norge.4Mirmotahari v. Norge (30149/19), som omhandlet advokatbeslag, og Konkurrenten.no AS v. Norge (47341/15), som omhandlet retten til domstolsadgang.

I 2019 har det fått mye oppmerksomhet at EMD har kommunisert mange klager mot Norge. I løpet av 2019 ble 32 nye saker kommunisert, hvorav 25 dreier seg om barnevern. At en sak blir kommunisert betyr at EMD henvender seg til partene og ber om deres syn på saken eller deler av den. Formelt sett er saken fortsatt på stadiet der EMD tar stilling til om klagevilkårene er oppfylt eller ikke, noe som innebærer at den kan ende opp med å avvises. 1. januar 2020 hadde EMD 63 klager mot Norge som ennå ikke var avgjort.

Klager som ender med dom

Klager som ikke blir avvist eller strøket fra listen ender opp med at domstolen avsier dom i saken. En dom kan enten frifinne staten eller konkludere med at det har blitt begått en eller flere menneskerettighetskrenkelser.

Totalt har EMD avsagt om lag 22 500 dommer siden domstolen ble opprettet i 1959. Sakene mot Norge utgjør bare en minimal andel av dommene, noe som også er naturlig når man tar folketallet i betraktning. De tre landene som har vært involvert i flest dommer er Russland, Tyrkia og Italia.

Flesteparten av dommene mot Norge har handlet om retten til en rettferdig rettergang, som er beskyttet i EMK artikkel 6. Dette er den sakstypen EMD oftest behandler og oftest finner menneskerettighetsbrudd i. To andre sakstyper med en del dommer, og der Norge har flere fellelser mot seg, er saker om barnevern og ytrings- og pressefrihet. Få eller ingen av sakene mot Norge har imidlertid handlet om andre sakstyper der EMD ofte finner menneskerettighetsbrudd: ulovlig frihetsberøvelse (art. 5), krenkelse av eiendomsretten (TP 1–1) og brudd på forbudet mot tortur, umenneskelig eller nedverdigende behandling (art. 3).

For Norges del er det 52 saker som har endt opp med at EMD har avsagt dom.5Per 1. januar 2020 er tre av disse ikke rettskraftige: K.O. og V.M. v. Norge (64808/16), Abdi Ibrahim v. Norge (15379/16) og A.S. v. Norge (60371/15). Den første av disse ble avsagt i 1990. I 34 av sakene – det vil si cirka 65 prosent – har EMD konkludert med at Norge har krenket en eller flere menneskerettigheter. Når man leser disse tallene, må man ta i betraktning at de aller fleste sakene mot Norge blir avvist.

I 2019 ble det avsagt fem dommer mot Norge. EMD fant krenkelse av EMK artikkel 8 om retten til familieliv i fire barnevernssaker.6Strand Lobben m.fl. v. Norge (37283/13, storkammer) samt de tre sakene referert til fotnoten ovenfor. Den siste saken gjaldt vernet mot ærekrenkelser etter artikkel 8, og her ble det ikke konstatert krenkelse.7Høiness v. Norge (43624/14).

Oversikt over EMD-dommer

Grafen gir oversikt over antall saker som er behandlet i EMD for noen utvalgte stater, inklusiv andel domfellelser for mennerettighetskrenkelser. Tallene er fra perioden 1959 til og med 2019.
Grafen gir oversikt over antall saker som er behandlet i EMD for noen utvalgte stater, inklusiv andel domfellelser for mennerettighetskrenkelser. Tallene er fra perioden 1959 til og med 2019. Tallgrunnlag for grafen.

Oversikt over EMK-spørsmål i norske saker

I noen av sakene har EMD behandlet brudd på flere EMK-bestemmelser. Derfor er det totale antallet krenkelser og ikke-krenkelser i oversikten noe høyere enn antallet saker mot Norge. Tallgrunnlag for grafen.