Menneskerettslige utfordringer i eldreomsorgen

Det er mange år siden, men jeg har aldri glemt det. Mørket hadde lagt seg i Masai Mara, vi satt rundt bålet og var blitt så trygge at jeg forsiktig stilte noen kritiske spørsmål til en beskrevet praksis med flerkoneri. Masaiguiden vi hadde hatt i flere dager, Amoz, tok det med humør, svarte på mine spørsmål og parerte dem med sine egne. Det var nemlig vel så mange ting med vår kultur som slo ham som merkelige. Men mest påfallende var det at han hadde hørt at vi bosatte våre eldre i institusjoner og ikke passet godt på dem. «Hva sier det om deres kultur?», undret han. Det er den stemmen jeg nå hører.

Menneskerettssituasjonen til eldre i Norge er et høyt prioritert rettsområde hos NIM. SSB har anslått at andelen av befolkningen som er over 70 år, vil dobles i tiden fremover, med en estimert økning fra 600 000 personer i dag til 1,3 millioner i 2060. Det er krevende å anslå hva dette vil innebære for menneskerettssituasjonen for denne gruppen, men de utfordringene vi allerede ser, vil mest sannsynlig øke med mindre det tas resolutte grep. NIM har pekt på syv områder som krever en særlig innsats fra myndighetenes side. Tre av dem er presserende.

Vold og overgrep

I siste halvdel av 2019 publiserte Aftenposten en rekke graverende funn om vold og overgrep mot eldre og ansatte på sykehjem som understreker alvoret: ti prosent av nærmere 130 000 avviksmeldinger fra 2018 innen sykehjemsektoren dreier seg om voldshendelser fra beboere. En av ti sykepleiere hadde også sett seksuelle overgrep mot beboere, utført av andre beboere. En forekomststudie fra 2017 viser videre at vold og overgrep ikke bare skjer på institusjon, men også i hjemmet. Studien indikerer at opp mot 76 000 hjemmeboende eldre over 65 år har vært utsatt for vold eller overgrep, og åtte av ti var i en nær relasjon med voldsutøveren.1Vold og overgrep mot eldre personer. En nasjonal forekomststudie, NKVTS, rap. nr. 9 2017.

Tematikken er underutforsket, men den forskningen som finnes støtter opp om funnene.2 Dette skjer ikke! Eller gjør det? Resultater fra en studie om seksuelle overgrep mot eldre i sykehjem, Wenche Malmedal m.fl., NTNU, januar 2016. Se også Inadequate care, abuse and neglect in Norwegian nursing homes, Wenche Malmedal, PhD, Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU, 2013. Samtidig er det grunn til å tro at det er store mørketall.

Staten har en menneskerettslig plikt til å forebygge, avverge, etterforske og straffeforfølge vold og overgrep mellom privatpersoner. EMD har lagt til grunn at slike forpliktelser oppstår der staten har visst eller burde ha visst at det forelå en reell risiko for vold og overgrep (kunnskapskravet). Hvis dette kravet er oppfylt, må myndighetene iverksette alle rimelige tiltak for å forhindre risikoen (tiltakskravet). Staten kan selv vurdere hvilke tiltak som settes inn, men tiltakene må gi praktisk og effektiv beskyttelse. Aktivitetsplikten skjerpes i møte med sårbare grupper. Eldre er en slik sårbar gruppe som krever særskilt beskyttelse.

Forskning viser at det er svakheter i hvordan statens handlingsforpliktelser ivaretas i dag: Det mangler kunnskap om hvordan saker om seksuelle overgrep skal håndteres på sykehjem, og kommunene mangler retningslinjer og rapporteringssystemer.3 Ibid. Det mangler også kartleggingsverktøy, og mange kommuner har ikke egne handlingsplaner mot vold i nære relasjoner som særlig adresserer eldres behov.

Det må iverksettes flere tiltak for å forebygge og forhindre vold og overgrep både på sykehjem og i hjemmet, herunder må man styrke kompetansen til helse- og omsorgspersonell.

Underernæring og uheldig legemiddelbruk

Alle, inkludert eldre, har rett til den høyest oppnåelige helsestandard. Dette følger av FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter artikkel 12. Rettigheten betyr selvsagt ikke at den enkelte har krav på å være frisk. Den innebærer først og fremst at myndighetene må sørge for et helsevesen som gir alle mennesker like muligheter til å oppnå så god helse som mulig. Viktige komponenter i retten til helse er næringsrik mat og tilgang til helsehjelp.

Rundt en tredjedel av eldre pasienter i sykehus og i helse- og omsorgstjenesten er underernært eller i risiko for underernæring.4Meld. St. 15 (2017–2018), Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre. Forskning viser også at 35 prosent av de hjemmeboende eldre og 44 prosent av beboerne i sykehjemmene brukte legemidler på en måte som karakteriseres som uheldig.5Inappropriate Medication Use in the Elderly – A Modern Epidemic, Nyborg, UiO, 2018. I november 2018 kom også Riksrevisjonen med en rapport om kvaliteten i eldreomsorgen, som peker på behovet for styrket arbeid med å forebygge underernæring samt mangel på oversikt over uheldig legemiddelbruk.

Artikkel 12 er en innsatsforpliktelse, som betyr at staten kan oppfylle forpliktelsen gradvis, avhengig av hvilke ressurser den har tilgjengelig. NIM stiller spørsmål ved om Norge gjør nok etter konvensjonens artikkel 12 for å hindre underernæring og uheldig legemiddelbruk blant eldre.

Tvungen helsehjelp

Eldre på sykehjem utsettes ofte for tvungen helsehjelp. Selv mindre inngrep i den fysiske integriteten uten samtykke anses som et inngrep i EMK artikkel 8 som beskytter retten til privatliv. Det kan imidlertid gjøres inngrep i privatlivet dersom det har hjemmel i lov, har et legitimt formål og er proporsjonalt, det vil si om det anses nødvendig i et demokratisk samfunn. Vurderingen av om tiltak kan gjennomføres mot pasientens vilje, vil bero på flere momenter, for eksempel riktige samtykkevurderinger, at man følger minste inngreps prinsipp og at det gis skriftlige begrunnelser.

Tilsyn og forskning viser at dagens praksis med tvungen helsehjelp på sykehjem ofte ikke tilfredsstiller disse kravene.6Tvungen helsehjelp på sykehjem gis etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Blant annet viste Helsetilsynets landsomfattende tilsyn i 2011/2012 at helsepersonell manglet tilstrekkelig kunnskap om hvordan de skulle vurdere samtykkekompetanse, hva som er et gyldig samtykke, og hva som skal til for å ivareta det minste inngreps prinsipp, samt at det ikke alltid fattes egne vedtak. En undersøkelse SSB gjennomførte på vegne av NIM i 2018 viser også at halvparten av norske kommuner ikke rapporterer om bruk av tvang slik de har vært forpliktet til siden 2009.

Vi vet ikke nok om dette. Helsetilsynet bør derfor foreta landsomfattende undersøkelser av hvordan tvungen helsehjelp utføres på sykehjemmene. Helsepersonell på sykehjem må sikres god kunnskap om de menneskerettslige normene, og om hvordan de kan etterleves.

Handling påkrevd

Det gjøres mye godt arbeid i mange eldretjenester, utført av personell med høy faglig kompetanse, stor etisk bevissthet og et genuint ønske om å yte god hjelp – ofte under vanskelige rammebetingelser. Disse rammebetingelsene må bedres for å forbedre situasjonen for dagens eldre, men også for å forberede oss på situasjonen for fremtidens eldre. Som alt annet krever dette ressurser, og mange tilbud lider under svak kommuneøkonomi. Dette fører igjen til ulik ivaretakelse av menneskerettslige krav, som i seg selv er problematisk.

Selv om røyken fra bålet i Masai Mara har lagt seg, hører jeg stemmen fortsatt. «Forlate eldre på institusjon og ikke passe på dem? Skal dere ikke bli gamle selv? Har dere ikke foreldre? Kom ikke her og kritiser vår kultur.»